Ereksjonsproblemer og likestilling

Ukens korrespondentbrev er postlagt i Washington DC

– Dere er et flott team, slik har det vært siden dere møttes. Men dine ereksjonsproblemer kan være et spørsmål om blodtilførsel, sier en sensuell mannsstemme mens det middelaldrende paret ser lystent på hverandre i det de avslutter en dobbel tennismatch.

– Cialis hjelper deg til å være klar for det rette øyeblikket, fortsetter stemmen i det et nytt par dukker opp på TV-skjermen. Denne gangen handler det rette øyeblikket om å beise en hagebenk sammen. Et tredje middelaldrende par dukker opp, denne gangen i en knøttliten robåt i solnedgangen, med formaning om at du må spørre legen om hjertet ditt er friskt nok til å ha sex, pluss en masse advarsler om helsetilstander som tilsier at du ikke bør ta Cialis.

Villige kvinner

Og kvinnene? Ja, de er bare helt klare for en hyrdestund, legger sine hoder mot mennenes skuldre – og hva vet jeg, kanskje venter de tålmodig på at potensmedisinen skal virke? Mennene er til forveksling like hverandre, senete, i femtiårsalderen, med kledelig gråstenk. Kvinnene har alle langt hår og er utpreget milde og feminine.

Konkurranse om kundene

I landet hvor det fortsatt er galt å la bleiebarn løpe nakne på stranda, kjører de fleste større fjernsynskanaler reklame for medisiner mot ereksjonsproblemer døgnet rundt. Det spiller ingen rolle hva direktesendingen handler om – politivoldsprotester i Ferguson, eller nedskyting av et passasjerfly i Øst-Ukraina. Cialis-reklamen er den faste posten.

Men nå har konkurrenten som produserer Viagra begynt å skjerpe seg, for det holder ikke lenger å ha vært først ute. Riktignok lar Viagra for kvinner vente på seg, men nylig lot produsenten Pfizer en kvinne spille hovedrollen for første gang. En vakker blondine kledd i Viagrablått, på en åpen himmelseng med blått hav bak forteller at stemningen er perfekt, hadde det ikke vært for din erektile dysfunksjon, på godt norsk problemer med å få den opp og bli der lenge nok.

Kvinnene har mindre lyst

Men det finnes et paradoks. For kvinner over femti har oftere seksuelle problemer enn jevnaldrende menn, men i reklamen er kvinnene alltid villige og klare. I en studie fra Universitetet i Indiana om Nasjonal helse og sosialt liv rapporterer 43 prosent av kvinnene over 57 år at de sliter med manglende lyst, mens det blant mennene er vel en tredel som rapporterer om ereksjonsproblemer. Hver tredje kvinne i den aldersgruppen sier at sex ikke er viktig i det hele tatt, mens bare 13 prosent av mennene sier det samme.

Viagra utfordrer ekteskapet

I en bok som kom ut noen år etter at Viagra kom på markedet, skriver forfatteren Meika Loe at den lille blå pillen gledet mange, men skapte også nye utfordringer for en del par. Som en av hennes intervjuobjekter, en 62-årig seksbarnsmor sa det, «med Viagra er den gamle bukken tilbake i sadelen. -Jeg elsker min mann, men mener at jeg hadde fortjent å hvile.»

Viagra for kvinner?

Farmasiindustrien har selvsagt sett potensialet i kvinnemarkedet. I årevis har det vært forsket på en rosa Viagra og tilsvarende. Men som en kvinnelig lege sier, kvinnelig seksualitet er kompleks. Det er vanskelig å lage en pille for manglende lyst, som ofte handler om andre ting en biologi. Derfor har Administrasjonen for mat og medisiner her i USA ennå ikke godkjent noen pille som svarer til Viagra eller Cialis for menn. Derfor fortsetter farmasibedriftene sine rådyre annonsekampanjer rettet inn mot middelaldrende menn, med dekorative, villige kvinner som medspillere.

Kjønnsroller i TV-reklamen

Tradisjonelle kjønnsroller er i det hele tatt regelen i fjernsynsreklamene her. Kvinner tar seg av barnas matvaner og plassering av familiens eldste på institusjon, mens mannen sørger for å forsikre familien i tilfelle han skulle falle fra. Glemt er det faktum at en tredel av familiene her består av en forelder med barn, i de aller fleste tilfellene en mor og hennes avkom.

Forelskelse og kjønn

USA har mange sterke kvinner som synes i offentligheten. Men på små og mellomstore arbeidsplasser, i hjemmene og selv på universitetene er holdningene til kjønn nok mer gammeldags enn sånn i gjennomsnittet i Norge. For litt siden snakket jeg med en ung, kvinnelig student om dating. Det er fortsatt vanlig at mannen betaler, enda begge ofte har like dårlig råd. Men kanskje enda viktigere er det at om mannen begynner å bli skikkelig interessert, tar han det ofte for gitt at følelsene blir gjengjeldt. Som én, la oss kalle ham David sa det, «det er helt uhørt og veldig uvanlig at en kvinne føler mindre enn en mann. Det må dreie seg om kulturforskjeller», sa David til kvinnen, som er barn av innvandrere og altså mindre interessert enn ham.

Voksen kvinne, ung mann på dans

Selv har jeg mer enn én gang opplevd at kjønn trumfer alder. Nylig dro jeg på lørdagsdans på lokalet her i nabolaget for å danse swing. En bitte liten mann, halvparten så gammel som meg, men god til å danse, fant det for godt å skulle forklare hvordan jeg burde kle meg på dans i min alder. Kanskje litt lavere sko, litt lettere kjole, helst ikke svart, var hans råd. Den dansen tok raskt slutt. Men bortsett fra det har jeg opplevd veldig lite mannssjåvinisme på dansekvelder i Glen Echo parken nede ved Potomac-elva. Hver kveld starter med litt opplæring, der partnerne skiftes hele tiden, og det er ikke god tone å danse med samme partner lenge utover kvelden. Alkohol er helt forbudt, og det er ikke stedet for synlig sjekking. Med storband, supert tregulv og 150 kroner i inngangspenger står de ikke tilbake for dansetilstelninger i norske ungdoms- og kulturhus.

Kvinner ikke likestilt i grunnloven

Men tilbake til forholdet mellom kjønnene. For 92 år siden, i 1923, mottok Kongressen et forslag om tillegg til konstitusjonen. Tillegget, døpt Equal Rights Amendment, eller Tillegget om like rettigheter, skulle garantere kvinner de samme rettigheter som menn. 49 år tok det før en samlet Kongress klarte å få vedtatt tillegget, der det blant annet står at «Verken De forente stater eller noen av delstatene kan nekte eller avkorte like rettigheter under loven på grunnlag av kjønn». Men for at teksten skal bli en del av USAs grunnlov, må den ratifiseres av minst 38 av de femti statene. Til dags dato har det ikke skjedd. Tre av de femten statene som ikke har vedtatt tillegget må snu for at kvinners rett til like rettigheter skal bli en del av konstitusjonen.

Anti-feministenes argumenter

Anti-feministen Phyllis Schlafly har mer enn noen annen enkeltperson den tvilsomme æren for dette. Hennes argumenter har helt fra 1970-tallet til nå vært som følger:

Kvinner kommer til å måtte avtjene verneplikt og dra ut i krigen som mennene. Underholdsbidrag vil bortfalle, og middelaldrende kvinner uten jobberfaring ville få en usikker framtid. Kvinnene ville dessuten miste fortrinnsretten til barna ved skilsmisse. I en bok som kom ut for fire år siden gikk hun mer i dybden på hvorfor hun mener feminismen har ødelagt Amerika. Kvinner venter med å gifte seg, og fri sex fjerner mye av grunnlaget for ekteskapet. Feminismen har undergravd god, gammeldags barneoppdragelse og collegeidretten, særlig de sportsgrenene som var reservert for menn. Endelig har feminismen gjort menn til kraftløse pyser som ikke tør å si fra av redsel for å bli kalt sjåvinister.

Tillegget diskuteres fortsatt

Ytterliggående påstander? Ja visst, men i 43 år har skiftende flertall av de folkevalgte i 15 delstater vært såpass enige med henne at de mener garanterte like rettigheter for kvinner ikke bør inn i grunnloven.

Senest i februar i år vedtok senatet i min nabostat Virginia med knappe 20 mot 18 stemmer tillegget. Men det andre kammeret, Delegatenes hus, sier fortsatt nei til å ta saken opp til avstemming.

Med det som bakteppe er det litt mindre merkelig at farmasiindustrien lager reklamer hvor det bare er mannens prestasjonsevne som teller, selv om vi vet at det i virkeligheten ikke er slik. Men så skal det også sies at hver fjerde mann som tror at hans kvinnelige partner er tilfredsstilt faktisk tar feil. I rettferdighetens navn, det må da kvinnene det gjelder kunne si fra om. Tenker jeg, en norsk feminist i et land som fortsatt virker ganske annerledes.