En tåre for Russland

Samtidig vil President Vladimir Putin når han tiltrer 5. mai bruke 4,6 tusen milliarder kroner på forsvaret de neste åtte årene. Det kan bli risikabelt.

Hans gamle venn som ledet Russlands føderasjonsråd i ni år frem til mai i fjor advarte i Dagsrevyen 5. mars.

Sergej Mironov kom sist av utfordrerne ved presidentvalget fordi han politisk oppfattes som for lik Putin og medgir det selv.

Han sa til NRK: «Hvis Putin ikke med det samme går i gang med grunnleggende reformer, kommer ikke det russiske folk til å tåle det hvis ikke forandring nå inntrer. Da vil Putin sette Russland i en feberhet tilstand, der myndighetene ikke kan fungere!»

Les også: - De som sier Putin jukset, lyver
Les også: Putins mektige kroppsspråk

Enda tydeligere var Mironov på Russlands 1. Kanal valgkvelden. Da sa den erfarne, forrige leder for det som i praksis er senatet i Russland, at Putin ikke kommer til å beholde makten ut de seks år som president han nå er valgt for.

Hvis det russiske folk først blir provosert, har det vist at det kan kaste sin leder fort. Fra Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov mottok Nobels fredspris 10. desember 1990 gikk det bare åtte måneder før han ble utsatt for statskupp, som ødela legitimiteten til det kommunistiske parti i befolkningens øyne.

Var det et legitimt presidentvalg?

Ja. Selv den Kremlkritiske valgfusk-bekjempende organisasjonen Golos sier Putin fikk flertall i første valgomgang med så vidt over 50 % av de avgitte stemmene. Men offisielt fikk han over 60 %.

Endelige stemmetall blir klar om en uke. Imidlertid forekom det valgfusk. Men ifølge Golos’ observasjonsleder Andrej Bunin, var det mindre grovt i formen enn under dumavalget 4. desember. Det sa han i Søndagsrevyen 4. mars.

Les: Truer med å omringe Kreml etter nytt juksevalg
Les: – Klare tegn til valgfusk i Russland

Færre tilfeller av at lokale ledere stappet falske stemmesedler direkte ned i urnene forekom nå. Men ”valgkarusellen” svinget rundt og rundt. På russisk betyr valgkarusell, at folk får en såkalt forsterket identifikasjonserklæring om at de ikke hadde anledning til å avgi stemme hjemme i egen valgkrets.

Mange presses til å skaffe seg en slik av for eksempel arbeidsgiver. Da kunne de stemme på arbeidsplassen. Og ble det ikke Putin-flertall der, ville det gå ut over bedriften i neste omgang. Slikt opplegg ble også simpelthen brukt til å la folk stemme hjemme og så frakte dem for eksempel til Moskva hvor de også stemte, for andre gang.

Vi så kolossale mengder busser med slike karusellvelgere fraktet inn til Moskva søndag. I hovedstaden fikk Putin offisielt 46 % av stemmene, reelt kanskje under 30 %.

I republikker som Dagestan, Tsjetsjenia og Tatarstan var det sovjetiske dimensjoner over valgfusket og Putin fikk omtrent alle stemmer her.

Slik organiserer lokale ledere opportunistisk valgfusk på egen hånd for å vise Lederen hvor flinke de var. Men i Vesten glemmer Putins kritikere noe få russere glemmer: Det var enda verre valgfusk da Boris Jeltsin ble gjenvalg som president i 1996.

Det skjedde slik: I mars 1996 hadde Boris Jeltsin bare 3 % oppslutning etter privatiseringsprosessen eller ”piratiseringsprosessen” av økonomien. Men Jeltsin vant valget med klar margin i juni.

Oligarken fikk den tidligere sovjetiske, dominerende TV-kanalen som da het ORT (Ostankino) av Jeltsin mot å la den bli Jeltsins propaganda-maskin. En norsk valgobservatør for OSSE roste russisk fjernsyn på kronikkplass i Dagbladet det året fordi politikerne ikke ble avbrutt på russisk TV!

Vedkommende var ignorant om at russiske politikere kjøpte sendetiden og skrev spørsmålene selv. Dette grepet med TV-dominans har Putin rendyrket og det er hovedgrunnen til hans valgseier. Men i 1996 hadde ikke OSSE og andre innsigelser av vesentlig betydning fordi man likte Jeltsin i vest.

Man liker ikke Putin i vest, og Putin liker ikke Vesten! Det viste han i ord og geberder på Manesjeplassen da 100 000 hyllet ham til tårer søndag 4. Mars.

Samme kveld stemplet hans valgkampgeneral som heter Stanislav Govorukhin den intellektuelle, liberale og utenomparlamentariske opposisjon for amerikanske lakeier i den direktesendte TV-debatten på 1. kanal i Ostankino. Det var ikke tomme ord.

Rundt 700 gatedemonstranter ble arrestert i går kveld i Moskva og St. Petersburg da de protesterte mot det valgfusket som faktisk forekom.

Les: Moskva: Politiet har arrestert tre opposisjonsledere
Les: Titusener demonstrerer mot Putin

Hvorfor vant Putin?

Den mest eksplisitte støtten fikk hans kandidatur fra overhodet av den russisk-ortodokse kirke, Patriark Kirill. I februar fikk han med seg lederne for de viktigste, andre trossamfunn i Russland til å støtte Putins kandidatur. Patriarken alene mønstrer 40 millioner troende.

Begrunnelsen for støtten til Putin var takk fordi Putin ryddet opp etter 1990-tallets kaos og patriarken summerte opp det første, postkommunistiske tiåret slik:

– Politikken og økonomien ble ødelagt, staten og samfunnet ble ranet, ideologene ble ødelagt, skjønt det var greit med tanke på den ideologien folket var påtvunget før. Men idè-kaos oppsto og feide bort alt. Folks instinkter ble vakt i stedet. Da sto det om landets eksistens! 1990-tallet går inn i vår historie på linje med forvirringens tid med konkurrerende tsarer på 1600-tallet, borgerkrigstiden 1917-1919 og Hitlers aggresjon mot oss under andre verdenskrig. Ja, tapene vi led på 1990-tallet kan sammenliknes med tapene under den store fedrelandskrigen, og ikke minst Deres innsats har vi å takke for at det ble ryddet opp i dette, Vladimir Vladimirovitsj! sa Patriark Kirill til statsminister Putin, og støttet eksplisitt Putins presidentkandidatur.

Dermed var en historisk oppskrift på trygg makt i Russland oppfylt. Når kirken støttet tsaren, kunne ingen utfordre den verdslige makt.

Putin selv mobiliserte gjennom valgkampen de slavofile oppfatninger som har like sterke røtter i den russiske folkesjel som provestlige holdninger (zapadniki).

Opposisjonen brennmerket Putin som agenter for de krefter som skapte den orange revolusjonen i Ukraina i 2004. Han lovet velgerne stabilitet. Og så traumatisk var 1990-tallet for det store flertall av russere, at deres frykt for en retur til slike tilstander, forklarer Putins styrke blant velgerne.

90 % av russerne ble filleproletarisert under 1990-tallet, bare i 1992-1993 ble industriproduksjonen redusert med 44 %. Det var mer dramatisk enn virkningen på sovjetisk økonomi etter Hitlers invasjon i Sovjetunionen 22. Juni 1941, bare nå var det skudd i egen fot.

Det russiske, brutto nasjonalproduktet fra 1989 ville russerne først klart å tangere i 2008, men så kom finanskrisen. Vladimir Putins evangelium om at han garanterer stabilitet, hadde naturligvis en mektig klangbunn blant russiske velgere.

Bortsett fra kommunistenes presidentkandidat Gennadij Zjuganov har alle Putins andre tre utfordrere ved presidentvalget gratulert Putin med seieren. Men ingen av disse representerer de understrømningene som ble aktivisert på gatene etter det forfalskede dumavalget 4. desember i fjor.

Hvem er den utenomparlamentariske opposisjon?

På podiet under protestmøtet mot valgfusket nå på Pusjkinplassen i går sto Russlands statsminister i årene 2000-2004, Mikhail Kasjànov. Regjeringssjefen i landet under Putins første presidentperiode.

Tidligere visestatsminister under president Boris Jeltsin, Grigorij Javlinskij, forkynte: «Vi har våre egne ledere, vi har vårt eget program!» Og Javlinskij som ble nektet å stille i presidentvalget nå, lovte Putin vedvarende motbør.

Som tidligere major i KGB vet Vladimir Putin å frykte gatens parlament. Han satt i Dresden og fulgte med i demokratiopprøret i DDR (Østtyskland) i 1989. Han så supermakten USSR bli veltet av den folkelige protest mot det kommunistiske maktmonopolet fra januar 1991.

Selv bygget han opp en politistat «light» av KGB-generaler etter 2000. Nå er det ham selv gatens parlament revolterer mot. I går kveld ble opprørspolitiets langkøller eller «demokratisatorene» igjen svinget over hodene på gatens protestanter i Moskva og St. Petersburg.

Dem feller Putin ingen tårer over. «Vårt galehus stemmer på Putin!» sang valgfuskdemonstrantene på Myrplassen ved Kreml 10. desember i fjor.

4. februar sang de samme sted til Putin: «Du er bare en vanlig byråkrat, verken tsar eller Gud!» Men Putin har ikke empati til å forstå, at slike understrømninger nå kan bli farlig for ham.

Vladimir Putin er god nok analytiker til å vite, at opposisjonen mangler en Jeltsin-figur, som den fant til bruk mot Gorbatsjov i 1990-1991. Og foreløpig mangler gatens parlament en bærende sak utover valgfusket for sin opposisjon mot Putins regime.

Men boligmangelen er katastrofal, og korrupsjonen har nådd eventyrlige høyder, sa glasnostlegenden Vitalij Korotytsj til URIX 1. mars.

55 % av russerne ville utvandret hvis de hadde kunnet, ifølge en meningsmåling fra mediehuset Kommersant sist sommer. Det store flertall av russere yngre enn 24 år drømmer om at de var født i et mindre, vesteuropeisk land.

Og Russland har mistet en demografisk tilvekst på 15 millioner mennesker siden 1992, sa Kommunistpartiets leder Gennadij Zjuganov 5. mars.

Problemmiksen kan bli farlig for den lille, harde machomannen Vladimir Putin, som ikke viser evne til å styrke det sivile samfunn.