Fryktet etterretningssjef kastes trolig ut av presidentvalgkampen

Egypts nasjonalforsamling vedtok i dag i all hast en lov som hindrer president Mubaraks tidligere rådgivere og landets eks-statsministere å stille i presidentvalget.

Demonstrasjon i Kairo

I går demonstrerte dene mannen på Tahrir-plassen i Kairo, i protest mot at Suleiman var presidentkandidat: 'Hvem vil redde oss fra etterretningstjenesten?' sier plakaten.

Foto: Nasser Nasser / Ap
Valgplakat for Omar Suleiman

En av Omar Suleimans valgplakater på en lyktestolpe.

Foto: AMR ABDALLAH DALSH / Reuters

Forbudet omfatter ikke tidligere ministere, som presidentkandidat og eks-utenriksminister Amr Moussa.

Derimot kan nok landets tidligere visepresident Omar Suleiman skyte en hvit pinn etter presidenttittelen – hvis da militærrådet ikke griper inn og stanser den nye loven. I tillegg til visepresidentjobben har han også vært en fryktet etterretningssjef.

Ut av valgkampen forsvinner med den nye loven også Mubaraks siste statsminister Ahmed Shafiq.

Demonstrasjon fredag

De to store muslimske gruppene i nasjonalforsamlingen, Det muslimske brorskapet og salafistene, har oppfordret alle sine tilhengere til masseprotest i Kairo fredag, nettopp for å kreve at medlemmer fra president Mubaraks regime skulle nektes å stille i presidentvalget.

Demonstrasjonen var bestemt før loven overraskende hurtig gikk gjennom i nasjonalforsamlingen. Men fordi militærrådet har det siste ordet, ser partiene neppe noen grunn til å avlyse.

Vedtaket i nasjonalforsamlingen ses som en tilspissing av det fra før vanskelige forholdet mellom rådet og Brorskapet.

«Et forsøk på å stjele revolusjonen» – slik karakteriserte Brorskapets presidentkandidat Khairat El-Shater kandidaturet til eks-visepresident Omar Suleiman.

«Islamist-monopol»

Også ikke-religiøse grupper støtter loven om å nekte toppfolk fra det tidligere regimets å stille til presidentvalg.

Denne gruppa har bedt sine tilhengere gå ut på gatene én uke senere, 20. april, for å presse på for å nå målene for revolusjonen, og for å protestere mot det de kaller «islamistenes monopolisering av politikken».

I går ble det klart at salafist-politikeren Hazem Abu Ismail slutter seg til presidentkandidatenes kampanje igjen, etter at en domstol slo fast at hans mor likevel ikke var amerikansk statsborger. Ifølge Egypts valglover må alle presidentkandidater, deres foreldre og ektefeller (rettere sagt koner, som det heter) være egyptiske statsborgere.

Liste om to uker

Innen slutten av denne uka skal landets valgkommisjon ha gått gjennom papirene til alle kandidatene. 26. april legger de fram listen over alle kandidatene de har godkjent.

Presidentvalget skal etter planen holdes 23. og 24. mai.

Nobelprisvinner Mohamed El Baradei trakk seg i januar som kandidat i protest mot militærets fortsatte makt over sivile institusjoner. Rundt 20 kandidater er fortsatt med.

Partiet til Det muslimske brorskap, Frihets- og rettferdighetspartiet, vant 36,6 prosent av stemmene i valget på nasjonalforsamlingen tidligere i år. Men de mer ytterliggående salafistene tok nesten én firedel av setene.

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.