Demonstrasjon i Kairo - I går demonstrerte dene mannen på Tahrir-plassen i Kairo, i protest mot at Suleiman var presidentkandidat: 'Hvem vil redde oss fra etterretningstjenesten?' sier plakaten. - Foto: Nasser Nasser / Ap

I går demonstrerte dene mannen på Tahrir-plassen i Kairo, i protest mot at Suleiman var presidentkandidat: 'Hvem vil redde oss fra etterretningstjenesten?' sier plakaten.

Foto: Nasser Nasser / Ap

Fryktet etterretningssjef kastes trolig ut av presidentvalgkampen

Egypts nasjonalforsamling vedtok i dag i all hast en lov som hindrer president Mubaraks tidligere rådgivere og landets eks-statsministere å stille i presidentvalget.

Valgplakat for Omar Suleiman - En av Omar Suleimans valgplakater på en lyktestolpe. - Foto: AMR ABDALLAH DALSH / Reuters

En av Omar Suleimans valgplakater på en lyktestolpe.

Foto: AMR ABDALLAH DALSH / Reuters

Forbudet omfatter ikke tidligere ministere, som presidentkandidat og eks-utenriksminister Amr Moussa.

Derimot kan nok landets tidligere visepresident Omar Suleiman skyte en hvit pinn etter presidenttittelen – hvis da militærrådet ikke griper inn og stanser den nye loven. I tillegg til visepresidentjobben har han også vært en fryktet etterretningssjef.

Ut av valgkampen forsvinner med den nye loven også Mubaraks siste statsminister Ahmed Shafiq.

Demonstrasjon fredag

De to store muslimske gruppene i nasjonalforsamlingen, Det muslimske brorskapet og salafistene, har oppfordret alle sine tilhengere til masseprotest i Kairo fredag, nettopp for å kreve at medlemmer fra president Mubaraks regime skulle nektes å stille i presidentvalget.

Demonstrasjonen var bestemt før loven overraskende hurtig gikk gjennom i nasjonalforsamlingen. Men fordi militærrådet har det siste ordet, ser partiene neppe noen grunn til å avlyse.

Vedtaket i nasjonalforsamlingen ses som en tilspissing av det fra før vanskelige forholdet mellom rådet og Brorskapet.

«Et forsøk på å stjele revolusjonen» – slik karakteriserte Brorskapets presidentkandidat Khairat El-Shater kandidaturet til eks-visepresident Omar Suleiman.

«Islamist-monopol»

Også ikke-religiøse grupper støtter loven om å nekte toppfolk fra det tidligere regimets å stille til presidentvalg.

Denne gruppa har bedt sine tilhengere gå ut på gatene én uke senere, 20. april, for å presse på for å nå målene for revolusjonen, og for å protestere mot det de kaller «islamistenes monopolisering av politikken».

I går ble det klart at salafist-politikeren Hazem Abu Ismail slutter seg til presidentkandidatenes kampanje igjen, etter at en domstol slo fast at hans mor likevel ikke var amerikansk statsborger. Ifølge Egypts valglover må alle presidentkandidater, deres foreldre og ektefeller (rettere sagt koner, som det heter) være egyptiske statsborgere.

Liste om to uker

Innen slutten av denne uka skal landets valgkommisjon ha gått gjennom papirene til alle kandidatene. 26. april legger de fram listen over alle kandidatene de har godkjent.

Presidentvalget skal etter planen holdes 23. og 24. mai.

Nobelprisvinner Mohamed El Baradei trakk seg i januar som kandidat i protest mot militærets fortsatte makt over sivile institusjoner. Rundt 20 kandidater er fortsatt med.

Partiet til Det muslimske brorskap, Frihets- og rettferdighetspartiet, vant 36,6 prosent av stemmene i valget på nasjonalforsamlingen tidligere i år. Men de mer ytterliggående salafistene tok nesten én firedel av setene.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.