Taserbruk i USA - LOVLIG VÅPEN: Politi i Pittsburgh bruker taser mot en demonstrant som er lagt i bakken, august 2005. - Foto: Matt Toups/Pittsburgh Indymedia / Amnesty

LOVLIG VÅPEN: Politi i Pittsburgh bruker taser mot en demonstrant som er lagt i bakken, august 2005.

Foto: Matt Toups/Pittsburgh Indymedia / Amnesty

Over 500 døde av politiets elektrosjokkpistol

På ti år har 500 personer dødd som følge av at politiet i USA har brukt elektrosjokkpistol.

13. februar segner Johnnie Kamahi om på gata i Dothan i Alabama, USA.

Den ubevæpnede 43-åringen slutter å puste kort tid etter at politiet minst to ganger setter elektrosjokkpistolen i ham.

Han fikk den tvilsomme æren av å være den 500. personen i USA som dør som følge av at politiet bruker elektrosjokkvåpen.

– De fleste ofrene var ubevæpnet

Jarrel Gray - Jarrel Gray døde etter at han ble skudd med taser to ganger av politiet i Maryland, november 2007. Han var alkoholisert og hørselshemmet, og fulgte ikke politiets oppfordring om å stanse og vise hendene sine. Granskingen slo fast at taseren sannsynligvis hadde bidratt til hans død, men at politiets bruk hadde vært lovlig.Privat

Jarrel Gray døde etter at han ble skudd med taser to ganger av politiet i Maryland, november 2007. Han var alkoholisert og hørselshemmet, og fulgte ikke politiets oppfordring om å stanse og vise hendene sine. Granskingen slo fast at taseren sannsynligvis hadde bidratt til hans død, men at politiets bruk hadde vært lovlig.

Foto: Privat

Elektrosjokkvåpen er et akseptert, utbredt virkemiddel i mange land fordi de strømførende våpnene i utgangspunktet skal være ikke-dødelige, men et våpen som midlertidig setter personer ut av spill under en arrestasjon eller i fengsel.

Undersøkelser som Amnesty International har gjort over de ti siste åra tyder imidlertid på noe annet. Siden 2001 og fram til i dag har over 500 personer dødd direkte eller indirekte som følge av politiets bruk av elektrosjokkpistoler.

Selv om dødsfallene i flere tilfeller registreres som andre årsaker, som narkotika og fattigdom, har medisinske eksperter konkludert med at elektrosjokkpistolen var direkte eller indirekte årsak til mange av dødsfallene.

– Dette er et farlig våpen, særlig hvis personen man bruker det mot har helseproblemer, er ruspåvirket eller stresset. Da kan disse strømstøtene bli dødelige, forteller Gerald Kaldor Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International til NRK.no.

I 90 prosent av tilfellene Amnesty undersøkte, var den som døde ubevæpnet da politiet brukte det strømførende våpenet. Mange av ofrene fikk i tillegg både langvarige og flere støt.

– Mange av dem som ble drept lå allerede på bakken, men fikk likevel enda et støt da de lå nede, legger Folkvord til.

Brukes på skoler mot 12-åringer

Folkvord forteller at Amnesty sitter på rapporter om at elektrosjokkvåpen også blir brukt av sikkerhetsvakter på skoler mot barn helt ned i 12-årsalderen.

– Det er jo helt forferdelig og absurd. Riktignok har vi ikke registrert noen dødsfall i skolegården, men det er jo alvorlig nok hvis en 12-åring blir utsatt for strømstøt på skolen fordi vaktene mener de ikke kan kontrollere dem, sier Folkvord.

I november 2011 faller Roger Anthony av sin sykkel og dør etter at politiet skjøt ham med en elektrosjokkpistol. Polititjenestemannen fortsetter å gi ham støt fordi han ikke reagerte på politiets befaling om å stanse. Senere kom det fram av han hadde hørselsproblemer.

Amnesty International

Dødsfallet for få dager siden gjør at Amnesty International reiser krav om strengere regler for politiets og sikkerhetsvakters bruk av elektrosjokkvåpen.

– Det må et ordentlig regelverk til i USA som gjelder hele landet, som regulerer klart og strengt når disse våpnene kan brukes. Rammen for bruk i dag er altfor vid og ulik fra stat til stat, sier Folkvord.

Forskjellsbehandling

Gerald Kador Folkvord - – Vi må sørge for at politimenn vet at dette er et potensielt dødelig våpen, og skal bare brukes i ekstreme tilfeller, sier Gerald Kador Folkvord i Amnesty International.Amnesty

– Vi må sørge for at politimenn vet at dette er et potensielt dødelig våpen, og skal bare brukes i ekstreme tilfeller, sier Gerald Kador Folkvord i Amnesty International.

Foto: Amnesty

Studier igangsatt av amerikanske myndigheter over skadeomfanget ved bruk av elektrosjokkvåpen har vist at de strømførende våpnene ikke er spesielt skadelig for en person, så lenge personen er ved god helse, ikke har hjerteproblemer eller er stresset.

– Men det kan du jo ikke vite under en pågripelse, og jeg vil jeg anta at sannsynligheten for at noen som blir pågrepet av politiet er stresset, er jo veldig stor, sier Amnesty-rådgiveren.

I tillegg viser pågripelsesrapportene at de som arresteres i mange tilfeller er ruspåvirket eller oppfører seg uvanlig. Folkvord er kritisk til hvordan dette kan tolkes som trossing av politiets ordre.

– «Motsettelse av arrest» og «utagerende oppførsel» behøver ikke nødvendigvis bety at de som arresteres er farlige, men at det kan være symptomer på lidelser, for eksempel diabetes, sier han.

43 år gamle Allen Kephart stanses av politiet fordi han skal ha brutt trafikkreglene i California. Han dør som følge av at politiet ga ham opptil 16 elektriske støt. Polititjenestemennene blir likevel frikjent i rettssaken som fulgte.

Amnesty International

Han viser til at beskrivelsene også passer på insulinsjokk, og at Amnestys undersøkelser avslørte at mange av de som ble drept eller skadet av elektrosjokkvåpnene hadde diabetes.

– Vi ser også på statistikken at sannsynligheten for at dette våpenet brukes mot en afroamerikaner er veldig mye høyere enn at det brukes mot en hvit person. Det kan se ut som om terskelen er lavere for å bruke det på fargede, legger Folkvord til.

Han oppfordrer amerikanske myndigheter til å sørge for at politimenn vet at dette er et potensielt dødelig våpen, og bare skal brukes i ekstreme tilfeller.

– Elektrosjokk skal ikke brukes bare for å gjøre arrestasjonsjobben lettere. Da blir det veldig, veldig farlig, sier Folkvord.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Elektrosjokkpistol - Et elektrosjokkvåpen paralyserer offeret midlertidig gjennom elektrisk støt. - Foto: Ethan Miller / Afp

Et elektrosjokkvåpen paralyserer offeret midlertidig gjennom elektrisk støt.

Foto: Ethan Miller / Afp

Ønsker seg elektrosjokkvåpen i Norge

I oktober i fjor sa Politiets Fellesforbund nei til generell bevæpning av norske polititjenestemenn.

Samtidig svarte polititjenestemennene at de var positive til å åpne for bruk av elektrosjokkvåpen, og ba om en utredning av dette.

– Forbundsstyret sier nei til bevæpning, men det mener at det må gjøres en jobb for å vurdere innføring av mindre dødelige våpen, for eksempel elektrosjokkvåpen. Vi vil ta dette videre til arbeidsgiver, sa forbundsleder Arne Johannessen under en pressekonferanse.

Politidirektoratet (Pod) har startet arbeidet med å gjennomgå dagens bevæpningsordning. Elektrosjokkvåpen er ett av punktene de skal se nærmere på.

– Det er noe vi må ha veldig grundige vurderinger av, men vi er åpne for å følge utviklingen på dette området, og dette kan bli et element i analysen, uttalte Odd Mjølhus, sjefinspektør for politiberedskap og krisehåndtreing i Pod til fagbladet Politiforum før årsskiftet.

Analysen skal etter planen være klar til årsskiftet 2012/2013, men kan bli forsinket på grunn av terrorangrepet 22. juli.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.