Dette er Putins rivaler i valget

Ingen, heller ikke opposisjonen eller presidentkandidatene, tviler på at statsminister Vladimir Putin kommer til å vinne presidentvalget på søndag. For det nåværende politiske systemet i Russland er skapt av og for Putin.

Men disse fire har i alle fall fått lov til å utfordre ham:

Gennadij Zjuganov (67)

Gennadij Zjuganov (67) har vært leder av Kommunistpartiet siden 1995, det største partiet i Russland etter Putins «Det forente Russland».

Selv Zjuganov ble nummer to i presidentvalget i 1996, da han fikk 41 prosent av stemmene i den avgjørende omgangen mot Boris Jeltsin.

Zjuganov, som fortsatt regnes som en beundrer av Sovjetunionens stormaktstid og Josef Stalin, har riktignok tonet ned sin sovjetkommunismeretorikk – i håp om å fenge yngre generasjoner som partiet sliter med å nå.

Målet er ikke lenger å gjenreise Sovjetunionen, selv om han ønsker tettere bånd til tidligere sovjetrepublikker som Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan.

Presidentkandidaten understreker at både han og Kommunistpartiet vil respektere demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og privat eiendomsrett.

De tradisjonelle utfallene mot kapitalismen og de vestlige kapitalistiske samfunnene er fortsatt der, det samme er hammer og sigd som partisymboler. Og slagordet i valget har vært «Makt og eiendom til folket».

Det politiske målet er å renasjonalisere naturressursene og nøkkelindustrier og legge den økonomiske politikken i hendene på en gruppe av statsbanker. Mange av Kommunistpartietskjernevelgere har ikke fått det bedre, snarere tvert i imot, på de 21 årene som har gått siden Sovjetunionens oppløsning.

– Kjeltringer og tyver og oligarker har stjålet muligheten for en hardtarbeidende og modig generasjon til å eldes i verdighet. Vi vil gi tilbake fedrelandet som ble stjålet fra oss, har Zjuganov uttalt.

• Les også: – Valgloven brytes systematisk

Sergej Mironov (59)

Sergej Mironov er kandidaten til partiet «Et rettferdig Russland».

Partiet, som betegner seg som sosialdemokratisk, ble stiftet for å fange opp velgere som var sympatiske innstilt til Putin, men som ikke følte seg hjemme med Det forente Russlands nasjonalistiske profil.

Rettferdig Russland har derfor en mykere profil, men både partiet og Mironov har vært svært lojal overfor Putin og avtroppende president Dmitrij Medvedev, så å si en filial for de regjerende makthaverne.

I likhet med Putin og Medvedev er også Mironov fra St. Petersburg og kom nærmest fra det store intet da Putin utnevnte ham til leder av Føderasjonsrådet, som er den russiske nasjonalforsamlingens overhus.

Føderasjonsrådet har derfor blitt regnet som et nikkedukkeorgan for de styrende, det vil si Putin & Co. Mironov ble i fjor fraristet lederposisjonen og fra da av har han kjørt en mer markert motstands- og opposisjonslinje.

– Hvilket system har vi bygget, sammen med Putin, hvor alt avhenger av kun en person? Det skal ikke være slik, i en demokratisk, sosial stat, sier Mironov nå.

Sergej Mironov tilbyr velgerne å være en overgangspresident i to år. I løpet av de to årene skal det avholdes et nytt valg til nasjonalforsamlingen, fritt for juks og manipulering - med henvisning til det omstridte dumavalget i desember.

• Les også: Avslørte Putin-juks – kastet på gaten

Vladimir Zjirinovskij (65)

Vladimir Zjirinovskij er en velkjent skikkelse både i og utenfor Russland, og stemplet som en politisk klovn etter sine mange ytterliggående utspill og sine slåsskamper i nasjonalforsamlingen.

Det er bare ett av de siste seks valgene Zjirinovskij ikke har stilt som presidentkandidat (2004), men han har aldri oppnådd mer enn 10 prosent i oppslutning.

Hans ultranasjonalistiske parti Liberaldemokratene, som i realiteten er et enmannshow, er likevel det tredje største partiet i Russland – mye takket være myndighetenes knep for å hindre den delen av opposisjonen man frykter utgjør en virkelig trussel.

For Zjirinovskij buldrer mest og stemmer slik som makta ber ham om når alt kommer til alt. Han beskyldes for å mangle politiske prinsipper og snu sin kappe etter hvor den politiske vinden blåser.

Likevel, i velkjent stil, har han i valgkampen langet ut mot Putin.

– Hele landet hater deg. Hvis vi (Zjuganov og Zjirinovskij) tar våre tilhengere ut i gatene, som er flere titalls millioner, vil det ikke bare bli en Oransjerevolusjon, men en Oktoberrevolusjon nummer to, kommer det fra Zjirinovskij.

Bak de store slagferdige ordene og et like slagferdig kroppsspråk, skjuler det seg en velutdannet jurist, som snakker flere ulike språk flytende. Og han har en familiebakgrunn som ligner lite på det russisknasjonalistiske imaget han dyrker.

Hans fødenavn er Vladimir Edelstein, og faren var en polsfødt jøde. Navnet Zjirinovskij er hans russiske mors navn.

Det har blitt påstått at Sjirinovskij tidligere arbeidet for det hemmelige politiet KGB, men påstandene er blankt avvist av ham selv.

I valgkampen har han gitt velgerne følgende valg: «Zjirinovskij eller valg til det verre, du velger!»

• Les også: – Putins TV-dominans er bare et middel for fusk

Mikhail Prokhorov (46)

Mikhail Prokhorov er Russlands 3. rikeste og verdens 32. rikeste mann, med en formue verdt 12 milliarder dollar.

Den 46 år gamle presidentkandidaten tjente seg rik på edle metaller. Han eier fortsatt landets største gullgruver foruten en rekke andre selskap – og ikke minst det amerikanske basketballaget New Jersey Nets, som han kjøpte i 2010.

– USA, jeg kommer i fred, sa Prokhorov til amerikansk media da det ble kjent at - som første utlending hadde kjøpt en amerikansk basketballklubb.

Prokhorov er en politisk nykomling, og har vært kjent som en tilhenger av Putin. Mange stilte seg derfor skeptisk til hans inntreden i politikken, hans ledervervet i et liberalt parti som Kreml støttet og hans presidentkandidatur.

Kritikerne mener dette kun er spill for galleriet, slik at det skal fremstå som at Putin har reelle utfordrere utover den gamle garde.

I det siste har tonen imidlertid blitt skarpere og det skal ha blitt knute på tråden med Kreml. Årsaken er at han mener at Putins strateger dikterer for mye.

– Russlands to største problemer er korrupsjon hos byråkratene og passiviteten i folket, som er nært forbundet, sier Prokhorov som driver valgkamp under slagordet «Ny president – Nytt Russland».

Han bruker presidentvalgkampen til å bygge opp et nytt og forretningsvennlig politisk parti. Ett av hans mindre heldige forslag, som leder av en arbeidsmarkedskomité, er å innføre 60 timers arbeidsuke, som riktignok skal være frivillig.

Han får drahjelp i valgkampen av rekke russiske kjendiser og forsøker å appellere til den russiske middelklassen, med sine vestlige og liberale sympatier.

Foreløpig er Prokhorov en litt uslepen politiker, som er utrent med å kunne begeistre offentligheten - selv om han i forbindelse med basketklubboppkjøpet fikk intensiv medietrening, for å fremstå som en akseptabel eier.

Under oppveksten ble han kalt «sjiraffen» på grunn av høyden, han er over 2 meter, og da faren, som en av ansvarlige for De olympiske leker i Moskva i 1980, bestilte ekstra lange senger til de deltakende basketspillerne, bestilte han en like godt privat til sin hurtigvoksende sønn.

• Les også: Avslørte Putin-juks – kastet på gaten

Vladimir Putin

Vladimir Putin har dyrket bildet av seg selv som Russlands sterke mann, både politisk og fysisk.

• Les: – Macho-Putin er i ferd med å blekne

Etter en rekke eldgamle menn i ledelsen for Sovjetunionen representerte Putin noe ungt og frisk, i likhet med Mikhail Gorbatsjov i sin tid, da han ble hentet til Kreml av Boris Jeltsin og utnevnt som statsminister høsten 1999. Etter vel et halvår overtok han som fungerende president.

• Les: Putin: – Vi vil ikke la andre blande seg inn
• Les: – Attentatplan mot Putin avslørt

Den tidligere KGB-agenten gikk sin politiske skole hos den reformvillige borgermesteren i St. Petersburg, Anatolij Sobtsjak. Mange mener han i løpet av årene ved makten har fjernet seg langt fra Sobtsjaks idealer.

Tiden under Jeltsin på 1990-tallet var preget av kaos og store omveltninger, og Putin trakk en viktig lærdom: Det var avgjørende å redusere de folkevalgtes innflytelse.

For den politiske opposisjonen i nasjonalforsamlingen hadde i stor grad klart å lamme og sabotere den reformpolitikken som Jeltsin forsøkte å få gjennomført.

Den russiske grunnloven gir presidenten store fullmakter og etter hvert fikk Putin samlet mye makt i egne hender. Partiet han dannet, Det forente Russland, ble etter hvert også det dominerende i Dumaen.

Til å ha styrt Russland, både som statsminister og president, fra 1999, stilles Putin svært lite til ansvar for kritikkverdige forhold og uløste problemer i det russiske samfunnet.

• Les: Russlands dommedag over oligarkene