– Trygt å returnere til Etiopia

I januar i år inngikk norske myndigheter en returavtale med Etiopia, som betyr at etiopiere som oppholder seg ulovlig i Norge nå kan bli tvunget til å returnere til hjemlandet.

Det betyr at barn som er født og oppvokst i Norge sendes til et land de aldri har bodd i.

Returavtalen har ført til strid, både innad i regjeringen og i hvert av de tre partiene som sitter med makta. Senterpartiets Liv Signe Navarsete har bedt sin egen regjering om å snu. Det er uaktuelt for statsminister Jens Stoltenberg.

– Spørsmålet er om vi skal lage en politikk der man belønnes for å ikke følge et vedtak, sa statsministeren under Oslo Arbeiderpartis årsmøte i midten av mars.

Men hva møter etiopierne når de reiser tilbake?

– Det avhenger helt av bakgrunnen til de som returneres. Altså hva de eventuelt har gjort som gjør at myndighetene følger ekstra godt med dem, forklarer Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll ved Universitetet i Oslo.

• LES OGSÅ: - En ekstremt belastende situasjon for barna

Utfordringer med demokrati og menneskerettigheter

– Etiopia er et utviklingsland med generelt lav levestandard, milevis langt fra Norge og asylmottakene her, sier Tronvoll.

Likevel er Etiopia et land som har hatt god vekst de siste årene. Selv om det er et åpent og økonomisk suksessfylt land, har det store utfordringer når det kommer til demokrati og menneskerettigheter.

Ved Universitetet i Oslo har de merket seg en negativ utvikling de siste fem-seks årene når det kommer til for eksempel ytringsfrihet.

Det kan Fikre Anara bekrefte. Han har vært politisk aktiv og sier han har opplevd tortur i hjemlandet.

– Jeg er redd for å reise tilbake, forteller Anara til NRK.no.

SE VIDEO: Meles Zenawi har kneblet opposisjonen

– Et stolt folk

Øyvind Aadland er generalsekretær i Strømmestiftelsen. Han kom til Etiopia som liten gutt i 1963, sammen med sine foreldre. Aadland har holdt kontakten med landet siden den gang, og bodd der selv i flere perioder.

– Uten å bagatellisere mennerettighetsbrudd, så må vi være klar over at etiopierne er et stolt folk. I motsetning til andre afrikanske land, så har Etiopia aldri vært koloni. De finner seg ikke i å bli instruert, sier Aadland.

– Derfor må vi i vårt samarbeid med Etiopia forsøke å skape rom der vi kan få til en konstruktiv dialog om disse grunnleggende spørsmålene. Det bør også være en dialog som kan verne de som vender tilbake, mener generalsekretæren.

Medlemmer av ulovlige partier kan bli arrestert og oppleve å bli holdt øye med etter at de har blitt løslatt, ifølge Aadland.

– Men de aller fleste vil kunne leve et forholdsvis fredelig liv. Jeg tror at hvis ikke folk har vært direkte innvolvert i terrorvirksomhet, så blir ingen skutt når de kommer tilbake til Etiopia. Så kan man jo diskutere om det er tilfredsstillende å ikke få si sin mening.

Sofistikert korrupsjon

Etiopia er, i likhet med naboene Sudan og Somalia, et av verdens fattigste land.

Det skiller seg imidlertid ut når det kommer til korrupsjon. I alle fall på overflaten.

– De vil ikke nå høyt opp på korrupsjonsstatistikker, men de har en annen og mer sofistikert form for korrupsjon, forklarer Tronvoll.

Regjeringspartiet er nemlig den største private næringslivseieren, og har et enormt eierskap innenfor de fleste områder i landet.

– Det er bred politisk partikorrupsjon. Dette er veldig spesielt for Etiopia, og er ikke veldig typisk Afrika, sier sosialantropologen.

Kjent for sult og tørke

Hungersnøden i Etiopia i 1984-85 fikk artister over hele verden til å gå sammen om hjelpe-konserter og plateutgivelser. Mer enn 400.000 mennesker sultet i hjel.

Bildene av sultne barn og tørre sletter er fortsatt det mange husker av landet, selv om Etiopia i dag er et land i økonomisk vekst.

I Norge gikk artister sammen om plata «Sammen for livet». Inntektene gikk til to ulike prosjekter i Etiopia.

SE VIDEO: Norske artister samlet for å synge inn penger til Etiopia.

Konflikten mellom Etiopia og Eritrea

Etter blodige opprør, tørke og store flyktningproblemer ble regimet til diktatoren Mengistu Haile Mariam styrtet i 1991. Da hadde diktatoren styrt landet siden 1977.

SE VIDEO: Kommunistregimet i Etiopia har falt (1991)

En ny grunnlov ble vedtatt i 1994, og året etter ble det for første gang holdt et valg hvor innbyggerne hadde flere partier å velge mellom.

Med det nye regimet fikk nabolandet Eritrea tilbake sin selvstendighet, etter å ha vært under Mengistu Haile Mariams makt i disse årene. Samarbeidet mellom landene så ut til å fungere godt.

Mot slutten av 1990-tallet havnet de to landene i krig med hverandre. Det handlet blant annet om landområder. Etter flere år med krig inngikk de to landene en fredsavtale i år 2000, men situasjonen er spent.

For få dager siden angrep Etiopia en militærbase i Eritrea som en reaksjon på at fem europeiske turister ble drept i Afar-regionen i Etiopia tidligere i år.

• LES OGSÅ: – Fem utenlandske turister drept i Etiopia
• LES OGSÅ: FN-rapport: Eritrea ville angripe AU-møte