Derfor ble det ikke en ny katastrofe

Horisontale bevegelser i jordskorpen kan være en av flere årsaker til at vi ikke var vitner til en ny tsunamikatastrofe lik den i 2004.

De færreste undervurderte konsekvensene av jordskjelvet som rammet Indonesia kl. 10.30 norsk tid onsdag. Mange så for seg at en ny katastrofe ville ramme regionen, lik den i 2004 som kostet over 200.000 menneskeliv.

Jan Fyen - Seismolog Jan Fyen ved Norsar. - Foto: Norsar /

Seismolog Jan Fyen ved Norsar.

Foto: Norsar

Tsunamivarsler ble onsdag sendt ut til 28 land og flere øygrupper i Det indiske hav, noe som satte hjertet i halsen på blant andre innbyggere i Indonesia og Thailand. Folk flyktet opp til høydene, og myndighetene i India fryktet bølger med en høyde på seks meter. Men tsunamifaren ble avblåst ved 14.40-tiden onsdag.

Seismolog Jan Fyen ved Norsar på Kjeller forklarer hvorfor det gikk så bra som det gjorde.

– Det er mindre sannsynlig at en tsunami blir utløst ved horisontale bevegelser i jordskorpen enn ved vertikale bevegelser. Hadde vi sett at skjelvet førte til at havbunnen flyttet seg vertikalt med mange meter, ville vi sett noe annet i dag, sier Fyen til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hovedstaden i Aceh, Banda Ache, etter tsunamien i 2004 - Slik så det ut i Banda Aceh etter tsunamien i 2004. - Foto: CHOO YOUN-KONG / AFP

Slik så det ut i Banda Aceh etter tsunamien i 2004.

Foto: CHOO YOUN-KONG / AFP

Lenger unna kysten

I 2004 gikk det den vertikale veien. Spenningene i jordskorpen førte til et brudd som hadde en vertikal bevegelse, og utløste fem ganger mer energi enn jordskjelvet i dag. Jordskjelvet ble målt med en styrke på 9.1, det første og kraftigste jordskjelvet onsdag hadde en styrke på 8.7.

– I 2004 så vi at to deler forskjøv seg vertikalt, og da måtte vannmassene følge med. Dermed oppsto det en enorm bølge, sier Fyen.

Episenteret for den store tsunamien i 2004 lå også utenfor Sumatra. Jordskjelvet i dag var cirka 300 kilometer unna kystlinjen, 20 kilometer ned i jordskorpen.

– Jordskjelvet utløste fem ganger mer energi i 2004. Det var i et område og hadde en mekanisme som gjorde at det ble en enorm vertikal forskyvning. Skjelvet var også mye nærmere kysten, og sprakk seg over 1000 kilometer. Det var et helt ødeleggende jordskjelv av en annen dimensjon enn det vi så i dag, sier Fyen.

Artikkelen fortsetter under klippet.

Video Frykter tsunami etter kraftig skjelv - Foto: Nyhetsspiller /

Fryktet tsunami etter kraftig skjelv.

Ti etterskjelv i dag

Først kom et jordskjelv på 8,6 utenfor Indonesia i morgentimene norsk tid onsdag. Bare timer etter ble et nytt kraftig jordskjelv målt til 8. 2 på richters skala.

– Dette er særdeles usedvanlig med to skjelv så nært i tid. Det andre skjelvet var på 8.2 og det første på 8.6, dette er et ekstremt kraftig skjelv som det egentlig bare skal skje et av i året, sier utenrikskommentator Hallvard Sandberg.

Det forekommer vanligvis mange etterskjelv av ulik styrke etter et stort jordskjelv.

– Vi har registrert et titall skjelv i dag på styrke mellom fire og fem. Det er langt fra samme styrke som vi så tidligere på dagen, sier Fyen.

Indonesias geofysiske senter meldte om en økning i vannstanden på opp til 80 centimeter vest og nord for Banda-Aceh i Indonesia. Den høyeste bølgen her ble målt til 36 centimeter, ifølge tsunamivarsel-senteret.

Senteret understreker lokale variasjoner i lengden på tsunamifaren, og ber derfor lokale myndigheter i landene som var berørt ta stilling til om man fortsatt skal advare folk.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.