Byen med flere flyktninger enn fastboende

– Boko Haram drepte mine brødre, søstre og foreldre. Vi har lidd så mye, men takker Gud for at vi har kommet hit til denne kirken.

Det sier Lydia Joshua, som sitter på gulvet i St. Theresa katedralen i Yola. På benkeradene venter 3000 kvinner på den ukentlige matrasjonen. Mange av dem har sovet her i natt.

Pater Maurice Kwairanga tar imot NRK og forteller at disse kvinnene har fått sine barn bortført og sett sine menn bli slaktet ned.

– Vi måtte bare hjelpe dem, for myndighetene anerkjenner dem ikke, sier han.

- Gud vil straffe dem som tok de 500 barna

Hjerterom og husrom

Under hustakene i Yola skjuler det seg en unik gjestfrihet. Peter Oayes har 45 flyktninger boende hjemme hos seg.

– De fleste av dem er slektninger av meg. Jeg var bare glad for å ta se dem i live og det var en selvfølge å invitere dem inn.

Kona hans Jummai sitter med deres tre dager gamle sønn i fanget. Det er ikke lett å få ro. Hun forteller at de sliter med økonomien også:

– En pose ris metter ikke så mange og vi har måttet be om utsettelse på husleien.

Utenfor huset sitter flyktningene i varmen og småprater. Biyaya Solomon forteller at det kan være krevende å leve med så mange forskjellige personligheter under samme tak.

– Men vi må bare finne løsninger. Vi har ikke noe annet valg, sier hun.

– Over 500 kidnappa av Boko Haram

– Boko Haram var sterkare enn me trudde

Våger ikke reise hjem

Biyaya ønsker å reise tilbake til byen Michika der hun kommer fra. De siste ukene opp mot valget har Nigeria og nabolandene tatt tilbake områder fra Boko Haram.

Men samme dag som NRK er på besøk kommer nyheten om at de militante islamistene skal ha kidnappet 500 barn.

– Det får meg til å tenke på venninnene mine som ble bortført fra skolen, sier Biyaya og skjuler hodet i hendene.

Hun forteller at hun er redd og ikke våger å dra hjem før områdene er ordentlig sikret.

– Vi har jaga Boko Haram ut av Bama

– Boko Haram og IS drar vekslar på kvarandre

– Alle får hjelp

I katedralen synger kvinnene mens de marsjerer ut for å hente den ukentlige maisposen. Bak kirken står tusen kvinner til og venter tålmodige.

Pater Maurice løfter maisposer opp på hodet til kvinnene og forteller at de ikke gjør forskjell på muslimer og kristne. Alle skal få hjelp.

I en by der så mange har mistet så mye, er det ikke mangel på sjenerøsitet.