Argentina brukte lånte penger fra Storbritannia til å invadere Falklandsøyene

Da Argentina invaderte Falklandsøyene i 1982 var enkelte av de argentinske våpnene finansiert av lån fra Storbritannia. Nå krever britene pengene tilbake.

ARGENTINA FALKLANDS WAR

Argentinske soldater under Falklandskrigen.

Foto: STRINGER/ARGENTINA / REUTERS

Lånet, som skal være på 45 millioner pund, fant sted i 1979 og finansierte blant annet kjøpet av to militære helikoptre og to krigsskip. De ble tre år senere brukt i invasjonen av Falklandsøyene. Det endte i krig mellom Argentina og Storbritannia.

Det søramerikanske landet fikk senere store økonomiske vansker og hadde problemer med å betale tilbake lån, inkludert gjelden til britene.

Oppdaget lånet nylig

Lånet virket tilsynelatende å ha blitt glemt, før det nylig ble oppdaget igjen. Midt i de nye spenningene som har oppstått mellom London og Buenos Aires i anledning 30-årsjubileet for krigen, skriver Daily Mail.

Det var gruppen «Jubilee Debt Campaign» (JDC) som oppdaget lånet i de nasjonale arkivene. Gruppen jobber for å slette utenlandsgjeld fattige land har til Storbritannia.

Vil ikke slette gjeld

Dokumentene gruppen fant viser hvordan Storbritannias utenriksminister på den tiden, David Owen, signerte lånepapirene. Det kom også frem at Owen var bekymret for at lånet kunne bli brukt til å finansiere våpenkjøp for et land som hadde brutt en rekke menneskerettigheter, og som «er nær en konfrontasjon med oss over Falklandsøyene». Likevel ble lånet godkjent.

JDC mener land ikke bør straffes for uansvarlige lån som blant andre gamle diktatorer har tatt opp. De ber derfor Storbritannia om å slette gjelden.

Det er det britiske næringsdepartementet som nå har ansvaret for Argentinas gjeld. Svaret fra departementet tyder på at JDC taler for døve ører.

– Regjeringen har ingen planer om å tilby Argentina sletting av gjeld, sa en talsmann for det britiske næringsdepartementet.

Nye spenninger

Spenningen – og ordkrigen – om øyene utenfor Argentina, som har vært under britisk kontroll siden 1833, har økt de siste månedene.

Forrige uke anklaget Argentinas president, Cristina Kirchner, britene for å være kolonister, og sa at det var «latterlig og absurd» at britene fortsatt hadde kontroll over øyene.

Storbritannias statsminister David Cameron har sagt at Falklandsøyene kommer til å forbli britisk så lenge øyboerne ønsker det.

Øyene har 3000 innbyggere, som er britiske statsborgere og hvor flesteparten i meningsmålinger sier de fortsatt ønsker å tilhøre Storbritannia. Dette er da også ett av den britiske statsministerens argument: at folket må selv bestemme.

Det er ikke et argument som går hjem i Buenos Aires. Flere ganger de siste månedene har det vært demonstrasjoner i den argentinske hovedstaden. Folkemengdene har gitt klart uttrykk for at de mener at at Las islas Malvinas, som er øyenes spanske navn, er argentinsk.

Britene har anklaget argentinerne for å plage og true innbyggerne på Falklandsøyene, og kalt deres falklandspolitikk «svært beklagelig».

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.