ARGENTINA FALKLANDS WAR - Argentinske soldater under Falklandskrigen. - Foto: STRINGER/ARGENTINA / REUTERS

Argentinske soldater under Falklandskrigen.

Foto: STRINGER/ARGENTINA / REUTERS

Argentina brukte lånte penger fra Storbritannia til å invadere Falklandsøyene

Da Argentina invaderte Falklandsøyene i 1982 var enkelte av de argentinske våpnene finansiert av lån fra Storbritannia. Nå krever britene pengene tilbake.

Lånet, som skal være på 45 millioner pund, fant sted i 1979 og finansierte blant annet kjøpet av to militære helikoptre og to krigsskip. De ble tre år senere brukt i invasjonen av Falklandsøyene. Det endte i krig mellom Argentina og Storbritannia.

Det søramerikanske landet fikk senere store økonomiske vansker og hadde problemer med å betale tilbake lån, inkludert gjelden til britene.

Oppdaget lånet nylig

Lånet virket tilsynelatende å ha blitt glemt, før det nylig ble oppdaget igjen. Midt i de nye spenningene som har oppstått mellom London og Buenos Aires i anledning 30-årsjubileet for krigen, skriver Daily Mail.

Det var gruppen «Jubilee Debt Campaign» (JDC) som oppdaget lånet i de nasjonale arkivene. Gruppen jobber for å slette utenlandsgjeld fattige land har til Storbritannia.

Vil ikke slette gjeld

Dokumentene gruppen fant viser hvordan Storbritannias utenriksminister på den tiden, David Owen, signerte lånepapirene. Det kom også frem at Owen var bekymret for at lånet kunne bli brukt til å finansiere våpenkjøp for et land som hadde brutt en rekke menneskerettigheter, og som «er nær en konfrontasjon med oss over Falklandsøyene». Likevel ble lånet godkjent.

JDC mener land ikke bør straffes for uansvarlige lån som blant andre gamle diktatorer har tatt opp. De ber derfor Storbritannia om å slette gjelden.

Det er det britiske næringsdepartementet som nå har ansvaret for Argentinas gjeld. Svaret fra departementet tyder på at JDC taler for døve ører.

– Regjeringen har ingen planer om å tilby Argentina sletting av gjeld, sa en talsmann for det britiske næringsdepartementet.

Nye spenninger

Spenningen – og ordkrigen – om øyene utenfor Argentina, som har vært under britisk kontroll siden 1833, har økt de siste månedene.

Forrige uke anklaget Argentinas president, Cristina Kirchner, britene for å være kolonister, og sa at det var «latterlig og absurd» at britene fortsatt hadde kontroll over øyene.

Storbritannias statsminister David Cameron har sagt at Falklandsøyene kommer til å forbli britisk så lenge øyboerne ønsker det.

Øyene har 3000 innbyggere, som er britiske statsborgere og hvor flesteparten i meningsmålinger sier de fortsatt ønsker å tilhøre Storbritannia. Dette er da også ett av den britiske statsministerens argument: at folket må selv bestemme.

Det er ikke et argument som går hjem i Buenos Aires. Flere ganger de siste månedene har det vært demonstrasjoner i den argentinske hovedstaden. Folkemengdene har gitt klart uttrykk for at de mener at at Las islas Malvinas, som er øyenes spanske navn, er argentinsk.

Britene har anklaget argentinerne for å plage og true innbyggerne på Falklandsøyene, og kalt deres falklandspolitikk «svært beklagelig».

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.