ARGENTINA FALKLANDS WAR - Argentinske soldater under Falklandskrigen. - Foto: STRINGER/ARGENTINA / REUTERS

Argentinske soldater under Falklandskrigen.

Foto: STRINGER/ARGENTINA / REUTERS

Argentina brukte lånte penger fra Storbritannia til å invadere Falklandsøyene

Da Argentina invaderte Falklandsøyene i 1982 var enkelte av de argentinske våpnene finansiert av lån fra Storbritannia. Nå krever britene pengene tilbake.

Lånet, som skal være på 45 millioner pund, fant sted i 1979 og finansierte blant annet kjøpet av to militære helikoptre og to krigsskip. De ble tre år senere brukt i invasjonen av Falklandsøyene. Det endte i krig mellom Argentina og Storbritannia.

Det søramerikanske landet fikk senere store økonomiske vansker og hadde problemer med å betale tilbake lån, inkludert gjelden til britene.

Oppdaget lånet nylig

Lånet virket tilsynelatende å ha blitt glemt, før det nylig ble oppdaget igjen. Midt i de nye spenningene som har oppstått mellom London og Buenos Aires i anledning 30-årsjubileet for krigen, skriver Daily Mail.

Det var gruppen «Jubilee Debt Campaign» (JDC) som oppdaget lånet i de nasjonale arkivene. Gruppen jobber for å slette utenlandsgjeld fattige land har til Storbritannia.

Vil ikke slette gjeld

Dokumentene gruppen fant viser hvordan Storbritannias utenriksminister på den tiden, David Owen, signerte lånepapirene. Det kom også frem at Owen var bekymret for at lånet kunne bli brukt til å finansiere våpenkjøp for et land som hadde brutt en rekke menneskerettigheter, og som «er nær en konfrontasjon med oss over Falklandsøyene». Likevel ble lånet godkjent.

JDC mener land ikke bør straffes for uansvarlige lån som blant andre gamle diktatorer har tatt opp. De ber derfor Storbritannia om å slette gjelden.

Det er det britiske næringsdepartementet som nå har ansvaret for Argentinas gjeld. Svaret fra departementet tyder på at JDC taler for døve ører.

– Regjeringen har ingen planer om å tilby Argentina sletting av gjeld, sa en talsmann for det britiske næringsdepartementet.

Nye spenninger

Spenningen – og ordkrigen – om øyene utenfor Argentina, som har vært under britisk kontroll siden 1833, har økt de siste månedene.

Forrige uke anklaget Argentinas president, Cristina Kirchner, britene for å være kolonister, og sa at det var «latterlig og absurd» at britene fortsatt hadde kontroll over øyene.

Storbritannias statsminister David Cameron har sagt at Falklandsøyene kommer til å forbli britisk så lenge øyboerne ønsker det.

Øyene har 3000 innbyggere, som er britiske statsborgere og hvor flesteparten i meningsmålinger sier de fortsatt ønsker å tilhøre Storbritannia. Dette er da også ett av den britiske statsministerens argument: at folket må selv bestemme.

Det er ikke et argument som går hjem i Buenos Aires. Flere ganger de siste månedene har det vært demonstrasjoner i den argentinske hovedstaden. Folkemengdene har gitt klart uttrykk for at de mener at at Las islas Malvinas, som er øyenes spanske navn, er argentinsk.

Britene har anklaget argentinerne for å plage og true innbyggerne på Falklandsøyene, og kalt deres falklandspolitikk «svært beklagelig».

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)