– Jacob Zuma er en tulling og en narr

– Mannen er en narr, en tulling, en karikatur. Men enda mer tragisk, han er blitt en ny tyrann som har ødelagt håpet for millioner. Alt bare i løpet av noen få år. Han minner meg rett og slett om Idi Amin, sier André Brink til NRK.

Den prisbelønte og sterkt engasjerte forfatteren er en av få akademikerne som tør å ta bladet fra munnen i hjemlandet. For mens den politiske eliten i Sør-Afrika samles til kongress i ANC, sitter de intellektuelle storhetene med hodet i hendene.

• Les: Sørafrikansk guvernør: ANC står bak opptøyene i Cape Town

En skam

Nelson Mandelas stolte frigjøringsbevegelse har nå forfalt i korrupsjon, nepotisme og skitten maktkamp.

Den som er mest deprimert er kanskje Brink. Han var en av ANCs støttespillere. Han kjente hele lederskapet. Nå har han gitt dem opp.

• Kommentar: Presidenten med de mange konene

– Intet mindre enn en skam, det er usømmelig for ANC å ha et lederskap som vanærer arven fra Nelson Mandela, Oliver Tambo og Albert Luthuli. Jeg kjente dem alle, sier Brink, som lever midt i det.

Han bor i Cape Town og har levert sin siste bok, om slaveri i sin egen familie. Men så innhentes han av dagens hendelser.

• Les: Blodig gullgruvekonflikt over i Sør-Afrika

Rike ANC-folk

Nå er det kongress i ANC, og der skal lederskapet hylles. Mange av dem er plutselig blitt rike og bryr seg lite om millionene som er fattige.

– De betyr ikke noe for dem. Hvordan de har forrådt tradisjonen i denne stolte bevegelsen, er hinsides min begripelse, sier Brink.

Han kjente dem jo alle, fra eksil. Brink kunne reise, og møtte dagens lederskap mens de var unge og drev kampen fra Lusaka og London, Stockholm og Moskva.

– Jeg ble sjokkert. Det var en pine å se drømmene gå opp i røyk. Vi hadde et slikt håp da Mandela overtok i 1994. Mye av det var urealistisk, men vi trodde alt ville snu. Jeg kjente dette lederskapet. Måten de opptrådte på gjorde meg trygg på at noe nytt og radikalt skulle komme, men jeg burde visst bedre, sier Brink.

Men hva var det som gikk galt? Var det mangel på kunnskap, var det grådighet?

– Tenk på det. Vi hadde to av verdens mest bemerkelsesverdige skikkelser her samtidig, Nelson Mandela og Desmond Tutu. De skjemte oss bort, vi trodde det ville bli slik de sa. Men resten var ikke av samme kaliber. Det var feil at Mandela gikk etter fem år. Men han ville ikke bli nok en afrikansk leder som bare ble sittende og sittende. Så kom sammenbruddet, og det kom fort. Først med president Thabo Mbeki, som benektet at aids var en sykdom. Som ikke bekjempet kriminaliteten fordi kritikken kom fra vestlige land. Og så, selveste katastrofen, Jacob Zuma, forteller Brink.

• Les: Zuma vil gi stammehøvdinger mer makt

Voldtekt og korrupsjon

Ved hjelp av en skokk advokater kom Jacob Zuma seg unna en korrupsjonsanklage. Hans venn og finansielle rådgiver fikk 16 års fengsel for å ha et korrupt forhold til Zuma. Han skaffet ham penger nok til å bygge et høvdingepalass for seg selv i KwaZulu-Natal, der han kommer fra.

• Les: Tapte sak om presidentpenis

– Hans slette karakter står på utstilling. Han er for liten til å bli kalt en tragisk helt. Nå kan han bare kjøre løpet, og se hvor lenge det kan gå. Og briljante akademikere jeg kjente, de er talsmenn og ministre og følger etter. Heltene fra eksil, søylene fra Robben Island. De danser etter Zumas fele, i et håp om å grabbe noe til seg, sier Brink.

Han har tre koner og en forlovede. Pluss adskillige elskerinner, mange av dem er barn av hans kamerater fra kampen mot apartheid. Til sammen er det blitt 24 unger.

– Å ha flere koner vekker ingen oppsikt, men det er måten han driver sine kvinnehistorier på. Han har gjort seg selv til en tosk, med sin mangel på anstendighet. Dette begjæret etter unge kvinner, denne selvnytelse over sin makt til å legge dem ned, men han mangler noe. Han har ikke det utstyret som trengs for å styre et land med 40 millioner mennesker. Han styres av vrangforestillingene om sin egen storhet, sier Brink.

Ikke bare unngikk Zuma med et nødskrik å bli dømt i korrupsjonssaken, han har også klart å komme seg unna en voldtektssak mot en ung kvinne. Det var der han kom med den famøse uttalelsen om at han tok seg en dusj for å unngå å bli HIV-smittet.

Avviser anklagene

Denne måneden besøkte Pallo Jordan, en av Nelson Mandelas ministre Oslo. Han gjør som alle andre ledere, fraskriver seg ansvar.

– Jeg vil ikke si at mange ANC-folk har blitt rike. Noen har det, mens andre har blir rike fordi de har benyttet seg av de mulighetene som finnes i et demokrati. Jeg kjenner ingen i ledende posisjoner i ANC som har gjort sine slektninger rike gjennom sine kontakter, sier Jordan til NRK.

Avisen er jo fulle av slike historier?

– Ja, ja men har de bevis? Jeg kan også komme med slike påstander om Norge bare etter å ha vært her en uke, svarer han før han også avviser alle sexanklagene mot sin sjef.

– Fortelle meg om en president som ikke er en kvinnebedårer. USA har hatt sin Clinton, Frankrike sin Mitterrand og i Italia finner vi Berlusconi.
Men er det et problem at han blir sett på som en vits i utlandet?

– Jeg tror ikke han er en vits. Kanskje han er en vits i Norge, men jeg tror ikke han er en vits i nabolandene.

Zuma selv satt på Robben Island, han ble etterretningssjef for ANC i eksil. Han har levd i nærheten av de store.

– Denne utrolige tosk har gjort sitt beste, selv uten å vite det, for å ødelegge alt det ANC sto for. Så jeg får bare håpe at et uventet blaff på en partikongress en dag kan snu og gjøre Sør-Afrika til det hun var ment å bli, avslutter André Brink.