Hopp til innhold

Savnet i fem år: Ehsan kan være blant døde i massegrav

Norsk-iranske Ehsan Arjemandi er en av 174 norske borgere som er savnet og etterlyst i utlandet. Han ble antagelig bortført på reise i Pakistan. Hans nærmeste familie og deres advokat mener norske myndigheter sluttet å lete etter ham for lenge siden.

Ehsan Arjemandi på sykkel 2

SAVNET I FEM ÅR: Ehsan Arjemandi forsvant i Balutsjistan i 2009. Det er fortsatt ingen som vet hvor han er.

Foto: Privat

  • Fem år er gått og ingen vet om han er død eller levende
  • Familien venter på DNA-resultater etter funn av massegrav
  • Utenriksdepartementet (UD) nekter å gi innsyn i Ehsans Arjemandis saksdokumenter

Bare i år er 34 personer bosatt i Norge savnet og etterlyst i utlandet, ifølge nye tall gitt av Kripos. Totalt er 174 personer savnet og etterlyst i utlandet. De uoppklarte forsvinningssakene er registrert fra år 1984 og fram til i dag.

Den norske statsborgeren Ehsan Arjemandi er på den listen.

Ehsan bodde i Norge i 19 år før han for fem år siden reiste på besøk i den pakistanske provinsen Balutsjistan. På en buss på vei til Karachi skal han ifølge øyenvitner ha blitt bortført, og i august i år er det fem år siden han sist ble sett.

Ehsan Arjemandi portrett
Foto: Privat

Den pakistanske innenriksministeren Rehmak Malik bekreftet i et NRK-intervju i 2010 at Ehsan Arjemandi satt i fangenskap i Pakistan. Men i årene som fulgte har ingen fått ham hjem til Norge. Pakistanske myndigheter har vært lite samarbeidsvillige, ifølge dem som har vært involvert i saken i Norge.

Advokat Randi Spydevold har i fem år vært opptatt av saken, men har møtt mye motvind. Advokaten jobber nå frivillig med Ehsan-saken etter at advokatstøtten til familien stoppet opp. Hun mener norske myndigheter har sviktet Ehsan og sier de har vist lite interesse for saken.

– Familien kan ikke fri seg fra tanken om at den manglende interessen fra norske myndigheter kan knyttes til at han ikke er etnisk norsk borger, sier Spydevold.

Kan være funnet i massegrav

Nylig fikk advokaten avslag på innsyn i Ehsans dokumenter hos Utenriksdepartementet etter å gjentatte ganger ha søkt om innsyn, uten at UD svarte på henvendelsene.

– Vi får ikke innsyn i noen av dokumentene som omhandler ham, fortviler hun.

Ehsan Arjemandis familie
Foto: Privat

– Hvorfor er dette viktig nå?

– Det er viktig å få rede på om norske myndigheter faktisk har bedt om møter med Pakistan som utelukkende handler om Ehsans forsvinning. Vår uro går på en antagelse om at hans sak blir tatt opp som et «haleheng» i forbindelse med andre saker, sier hun.

Spydevold venter fortsatt på svar på en DNA-prøve etter funn av en massegrav i Balutsjistan-provinsen.

Ehsans bror har gitt fra seg DNA for å undersøke om Ehsan kan være en av de døde i massegraven.

Randi Hagen Spydevold
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Etterlyser mer press fra norsk side

Advokaten har i fem år etterlyst sterkere press fra norske myndigheter for å få svar av pakistanske myndigheter.

– Familien til Ehsan og jeg opplever at norske myndigheter gjør svært lite i denne saken, sier Spydevold.

Ifølge Baloch Unity Conference (BUC), som er et nettverk mot undertrykkelsen av balutsjere i Pakistan og Iran, beskyldes Ehsan for å ha bedrevet anti-pakistanske aktiviteter og skaffet pengestøtte fra Europa til separatistbevegelsen i Balutsjistan.

Ehsan var ifølge advokaten politisk aktiv, og var en av mange balutsjere som ønsker en løsrivelse fra Pakistan.

– Er man temmelig sikker på at Ehsan ble kidnappet av ISI, sikkerhetspolitiet i Pakistan?

– Ja. Han har ikke begått noe kriminelt, og han er ikke blitt siktet for noe. Men man hørte kort tid etter at han forsvant at han antakelig var i et fengsel i Balutsjistan-provinsen. En konsul ble da sendt dit, men slapp ikke inn. Hvor hardt press la man da på for å komme inn? spør advokaten.

Advokaten har bedt om møter med norske ministre, men har ikke fått noen respons.

nys-arjemandi-2-150814-ww

Ehsans kone: – Savner alt ved ham

Ifølge Ehsans bror Mohammad Arjemandi, sliter familien til Ehsan. De er alle norske statsborgere, men flyttet fra Norge til utlandet da Ehsan ble borte.

– De tør ikke stille opp til intervju, fordi de er redde for at den pakistanske etterretningen skal ta dem, slik de tok Ehsan, sier Mohammad.

Broren sier at kona til Ehsan blir knust hver gang minstesønnen spør hvorfor han ikke har en far.

– Hun sier at hun ikke finner ord og at hun ikke vet hvordan hun skal forklare det til ham. Noen ganger mobber de andre barna ham for at faren hans er i fengsel. Noen ganger sier de at han er død eller drept, forteller Mohammad.

Han er sterkt kritisk til hvordan Norge har håndtert saken, og føler seg forskjellsbehandlet.

– Jeg er ikke i tvil om at Ehsan ville vært funnet om han hadde vært etnisk norsk, sier han.

Ifølge Mohammad har han fått informasjon fra pakistanske myndigheter om at broren blir holdt i live fordi han er norsk statsborger, og at han blir holdt i Pakistans militære hovedkvarter i Rawalpindi.

Hadde tidlig tips om hvor Ehsan var

Espen Gran, en nær venn som jobbet aktivt for å finne Ehsan, setter spørsmålstegn ved måten de norske myndighetene håndterte forsvinningen hans.

– Den pakistanske etterretningen fungerer litt som en stat i staten. De opererer autonomt. Det blir derfor problematisk at norske myndigheter ikke beveger seg utover de offentlige linjene i forsøket på å finne ut hvor Ehsan er, sier han.

Et annet problem med at UD i hovedsak hadde kontakt med sentralmyndighetene, er at det er store spenninger mellom det føderale og lokale myndighetsnivået, mener han.

– Vi var i kontakt med høytstående politikere i den balutsjiske provinsregjeringen. Disse avholdt et møte med den delen av etterretningstjenesten som på det tidspunktet holdt Ehsan. Etterretningstjenesten bekreftet overfor lokalpolitikerne at de holdt ham fanget. Samtidig innrømmet de å ha benektet dette overfor pakistanske sentralmyndigheter. Når de først hadde sagt til de sentrale myndighetene at han ikke var i arrest hos dem, kunne de ikke etterpå gå tilbake på dette uten å tape ansikt, sier han.

Ehsan Arjemandi
Foto: NRK

Gran forteller at de som jobbet med å finne Ehsan i begynnelsen stadig fikk opplysninger om hvor han ble holdt, og varslet dette videre til UD.

– Men UD opptrådte veldig etter boka og sendte noter på dette til de sentrale pakistanske myndighetene, så innen våre opplysninger nådde fram som forespørsel, var han flyttet for lengst, forteller kameraten.

Gran tror at UD i tillegg til å benytte offisielle kanaler i mye større grad burde brukt uoffisielle kanaler, gjerne direkte inn mot personer med lokal innflytelse i balutjistan, inkludert politikere, religiøse ledere og stammeledere.

– Det var ansatte på ambassaden som var veldig engasjert, men de brukte ikke de uoffisielle veiene, og det er nødvendig. Det er jo også rart at når NRK fikk bekreftet lokalt at de hadde Ehsan i arrest, at UD ikke fikk mer ut av disse opplysningene, sier han.

I og med at Arjemandi var politisk aktivist reiste han høyst sannsynlig inn i Balutsjistan-provinsen med falske papirer. Ifølge daværende innenriksminister Rehman Maliks uttalelse til NRK i 2010 var dette grunnen til at han ble arrestert. Man må ha en spesiell reisetillatelse fra pakistanske myndigheter for å reise inn i Balutjistan-provinsen, noe som ikke gis til journalister og politiske aktivister.

– Alternativet da er å reise inn på falske papirer om man vil inn. Han var ikke ekstrem på noe vis, men politisk engasjert i frigjøringskampen for Balutjistan. UD tok ikke den politiske siden av saken alvorlig nok i begynnelsen, mener Gran.

UD: – Har jevnlig kontakt med relevante personer

Utenrikstjenesten har fortsatt ikke, til tross for gjentatte henvendelser, mottatt informasjon fra pakistanske myndigheter om hva som kan ha skjedd med Ehsan Arjemandi, opplyser departementet til NRK.

– I utenrikstjenestens vedvarende arbeid med å få klarhet i hva som kan ha skjedd med Ehsan Arjemandi holdes det jevnlig kontakt med både formelle og uformelle kanaler, relevante personer, nettverk og organisasjoner som kan ha opplysninger i saken. Ambassaden benytter enhver anledning til å ta opp Arjemandis sak i møter med myndighetspersoner i Pakistan, sier Eskil Sivertsen, UDs talsmann.

Han sier at UD er kjent med at det er funnet massegraver i Balutsjistan, og at ambassaden ved flere anledninger har vært i kontakt med pakistanske myndigheter vedrørende massegravene.

– Men det foreligger ingen informasjon om Arjemandi kan være blant de gravlagte. Utenrikstjenesten er kjent med at det er foretatt DNA-prøver av Arjemandis familie, sier Sivertsen.

Som en del av oppfølgingen av saken har ambassaden i Islamabad jevnlig anmodet om å motta dokumenter fra høringene i «The Commission of Inquiry of Enforced Disappearance», kommisjonen som er nedsatt av pakistansk høyesterett for å finne savnede personer i Pakistan.

– Anmodningene har ikke ført frem. Først i januar i år ble ambassaden meddelt at kun Arjemandis familie eller deres advokat kan søke om tilgang til rettsdokumentene fra ovennevnte høringer, forteller Veslemøy Lothe Salvesen, UDs talsmann.

Videre forteller hun at dette er meddelt familien Arjemandis norske advokat.

– Advokatens anmodning i vår, om å få tilsendt rettsdokumentene, ble umiddelbart overlevert pakistanske myndigheter som fortsatt ikke har svart på henvendelsen, sier hun.

Hun sier UD tar sterkt avstand fra påstanden om at deres engasjement i saken er påvirket av etnisitet.

– UD har lagt ned store ressurser for å finne Ehsan Arjemandi. Senest det siste halvåret har vi hatt kontakt både uoffisielle nettverk og offisielle myndigheter i forsøket med å finne han. Dessverre er ikke Arjemandis sak unik i Pakistan, og han forsvant i et urolig område som gjør saken ekstra vanskelig, sier Salvesen.

NRK har fått avslag på forespørsel om innsyn i sakspapirene. Søknaden avslås med bakgrunn i at de er organinterne, jf. Offentlighetsloven §14.1. ledd. Meroffentligheten er vurdert skriver Utenriksdepartementet.

Balutsjistan

SISTE NYTT

Siste nytt