– Blir en pikant sak for den nye regjeringen

– Dette er en komplisert og vanskelig sak, sier Frederic Hauge, fagansvarlig i Bellona.

– Selvsagt så skal Norge prøve å stille opp for det internasjonale samfunnet, men destruksjon av kjemiske våpen drar med seg en rekke utfordringer når det gjelder transport og hvor dette skal gjøres, utdyper han.

• Les: Ber Norge ødelegge kjemiske våpen
• Les også: Erna Solberg sier de trenger tid til å bestemme seg

Han forteller at å transporterte kjemiske stoffer over lengre strekninger er en risikofylt operasjon, og at erfaringer fra tidligere viser at man burde ødelegge våpnene lokalt.

– Dersom noe slikt skulle gjøres i Norge, så finnes det ingen egnede anlegg. Dette må gjøres langt fra folk, kanskje på ei øy langt ute i havet, men der er det ikke infrastruktur, sier miljøforkjemperen.

– Vi må ha alle fakta på bordet

Bellona har lang erfaring fra destruering av kjemiske våpen i Russland.

– Anleggene som er bygget der er kostnadskrevende, krever høy kompetanse fra dem som er involvert, høy beredskapsinfrastruktur fra det sivile samfunnet, evakueringsplaner og håndtering hvis noe skulle gå galt. Det er forbundet med stor risiko, sier Hauge.

I tillegg peker han på at dette også vil kreve diverse endringer i lov- og regelverk i Norge, som vil trekke hele prosjektet ut i tid.

– Jeg har vanskelig for å se at Norge kan gjøre dette raskere enn om man hadde gjort dette på de anleggene som allerede er etablert i verden, men i denne sammenhengen så handler det vel om at man skal ha et nøytralt land til å gjøre dette.

Viktigst mener Hauge imidlertid er at vi må ha full åpenhet rundt hva dette innebærer før noen beslutning tas:

– Vi må få alle fakta på bordet i form av en full risikovurdering og miljøkonsekvensanalyse. På toppen av det hele, så må vi ta hensyn til det geopolitiske, så dette blir en pikant sak for den nye regjeringa, sier han.

– En tillitserklæring fra resten av verden

– I utgangspunktet så er det jo litt underlig ettersom Norge ikke har noen spesiell erfaring eller utstyr for å destruere denne typen våpen, men på den andre siden, så er det bedre at dette gjøres på et trygt, stabilt og nøytralt land som Norge, sier leder Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.

Han synes det er positivt at Norge kan bidra til å fjerne masseødeleggelsesvåpen.

– Det er en slags tillitserklæring til Norge fra stormaktene. Det viser at de har tiltro til at vi kan klare det, og at vi har midler til å bygge opp det apparatet som trengs for å løse dette på en fornuftig måte.

Han advarer samtidig mot å ta for lett på oppgaven, og tenke at vi kan løse dette enklest og kjappest mulig:

– Da blir det useriøst og en stor forurensningsfare. Jeg forutsetter at dersom Norge tar imot dette, så må vi bygge opp det apparatet som trengs, for slike kjemiske våpen er et stort miljøproblem, sier Gulowsen.

– Kan gjøre Norge nyttig igjen

Nyvalgt stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG), Ramus Hansson, synes forespørselen er en viktig oppgave for Norge.

– Det er vanskelig og risikofylt jobb, men noen må gjøre den. Det er ikke noen dårligere grunn til at Norge skal gjøre det enn andre, sier han til NRK.

Han sier MDG støtter tiltaket med forbeholdet om at det norske fagmiljøet går god for at det lar seg gjennomføre faglig og forsvarlig.

– Det er fare forbundet med dette. Kjemiske stridsvåpen er de verste djevelskapen menneskeheten overhodet har kokt sammen, og det betyr at det er langt fra sikkert at vi skal klare å gjøre det ordentlig, men det får bli opptil fagfolk å avgjøre, sier Hansson.

Han tror Norge internasjonalt kan nyte en fordel av å melde seg frivillig til å destruere stridsvåpen.

– De politiske konsekvensene er positive. Man får de aller verste våpnene ut av konfliktområdet, og man får vist at verden er i stand til å gjøre litt for å dempe denne konflikten.

– Norge vil dermed markere seg igjen som en nasjon som er nyttig i internasjonale konflikter, hvor andre land har så mange bindinger og dårlig tillit at de ikke jan gjøre slike jobber, sier stortingsrepresentanten.