Hopp til innhold

Bitter hijabstrid i Tyrkia

Da fire kvinner i den tyrkiske nasjonalforsamlingen stilte med hijab, ble de tatt imot med glede av sine partifeller mens opposisjonen viste sin protest.

Bruk av hodeplagg (hijab) i Tyrkias nasjonalforsamling

Nurcan Dalbudak var en av fire kvinner som for første gang bar hijab i den tyrkiske nasjonalforsamlingen.

Foto: UMIT BEKTAS / Reuters

De fire kvinnelige politikerne tilhører regjeringspartiet AKP eller Rettferdighets- og utviklingspartiet.

Partiet er et muslimsk og verdikonservativt parti og har de siste årene forsøkt å fjerne og omgå deler av grunnloven som definerer Tyrkia som sterk sekulær stat.

Årsaken var at grunnleggeren av det moderne Tyrkia, Mustafa Kemal Atatürk, var overbevist om at stat og religion burde holdes sterkt adskilt. Dette til tross for at han selv var en praktiserende muslim.

Ett av utslagene var at bruken av religiøse plagg som hijab og niqab i offentlige sammenhenger, som ved skoler, universiteter, domstoler og andre statlige institusjoner og kontorer ble forbudt.

Statens organer skulle være totalt religionsfri.

Ny epoke

I 2008 ble forbudet mot å bære hodeplagg ved universiteter opphevet etter endringer i grunnloven. Og 30. september i år ble det tillatt for kvinner i offentlig tjeneste å bruke det religiøse symbolet.

Ifølge statsminister Recep Tayyip Erdoğan vil opphevelse av slike forbud styrke demokratiet fordi det gir rom for større religionsfrihet.

Nasjonalforsamlingen har aldri formelt vært omfattet av symbolforbudet, men av respekt for loven har ikke kvinnelige parlamentarikere, selv ikke de som har tilhørt religiøse partier, markert sin tro med bruk av hodeplagg der.

Men i dag troppet altså fire kvinnelige parlamentarikere opp med hijab og utfordret den sekulære tradisjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bruk av hijab i den tyrkiske nasjonalforsamlingen

Gonul Bekin Sahkulubey hilses av andre kvinnelige folkevalgt da hun viste seg med hijab i dag.

Foto: ADEM ALTAN / Afp

Frykter utviklingen

De sekulære i Tyrkia mener hodeplagget er et symbol på politisk islam og mener AKP har en plan om å islamisere Tyrkia når de skritt for skritt opphever skillet mellom religion og stat.

De peker på ønskede restriksjoner på salg av alkohol og direktiver for sminkebruk og kleskode hos kvinnelige statsansatte som det motsatte av demokratiutvikling.

Det største opposisjonspartiet CHP, som er et sekulært parti, viste med ord og fakter sin tydelige motstand mot hodeplaggbruken, som de mener er en fornærmelse mot institusjonene til det moderne Tyrkia.

De mener AKP bevisst lot de kvinnelige folkevalgte stille i hijab, i håp om å slå politisk gevinst på saken. Stikkordet er kommende valg.

For i 2014 skal det holdes lokale valg og presidentvalg mens i 2015 er det parlamentsvalg. AKP satser på å vinne presidentvalget for andre gang og parlamentsvalget for tredje gang.

– Disse fire kvinnelige parlamentarikerne har tidligere aldri her i nasjonalforsamlingen utmerket seg ved å forsvare rettighetene til andre kvinner, sa Muharrem Ince fra CHP.

De fire avviste, ikke uventet, beskyldningene om at de lot seg bruke i et politisk spill.

– Vi er vitne til begynnelsen av en viktig æra og vi ønsker å spille en ledende rolle, vi ønsker å være fanebærere, så dette er en svært viktig, sa Nurcan Dalbudak, en av de fire hodedekkede kvinnene til nyhetsbyrået Reuters.

– Beslutningen er fullt og helt min egen, sa hun.

Protest mot bruk av hijab i den tyrkiske nasjonalforsamlingen

Dilek Akagun fra opposisjonspartiet CHP stilte i en T-skjorte med bilde av landsfaderen Atatürk som protest mot hodeplaggbruken.

Foto: ADEM ALTAN / Afp

Kaos i 1999

Reaksjonene og frontene var uansett langt mildere enn i 1999, forrige gang en kvinnelig folkevalgt bar hijab inne i nasjonalforsamlingen.

Tyrkisk-amerikansk Merve Kavakci bar hodeplagg da hun skulle avlegge eden som nyvalgt representant. Kavakci ble først skjelt ut av den daværende statsministeren og deretter buet ut av andre medfolkevalgte. Hun ble nektet å avlegge eden og deretter bedt om å forlate salen. Etter en tid ble hun også fratatt sitt tyrkiske statsborgerskap.

– Det som skjedde i dag, er uansett en positiv utvikling. Jeg tror mange er beskjemmet for hva de gjorde forrige gang, sa Nazli Ilica, som satt ved siden av Kavakci den gangen i 1999 og som representerte samme parti.

SISTE NYTT

Siste nytt