Protest i Russland mot Vladimir Putin - «Ned med tandemet» står det på banneret til demonstrantene under protestene i Moskva 12. oktober mot den nye politiske utviklingen. - Foto: Misha Japaridze / Ap

«Ned med tandemet» står det på banneret til demonstrantene under protestene i Moskva 12. oktober mot den nye politiske utviklingen.

Foto: Misha Japaridze / Ap

Bestillingsvalg i Russland

Den russiske opposisjonen er i harnisk etter siste runde av «stolleken i Kreml». De mener Vladimir Putin fører Russland baklengs inn i fremtiden.

Kommentar: Hans-Wilhelm Steinfeld - Foto: Anne Liv Ekroll / NRK
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Torsdag 13. oktober skrev Moskva-avisen Vedomosti at Kreml har bedt embetsverket sikre at Vladimir Putins parti Forent Russland får 65 prosent av stemmene til dumavalget 4. desember.

En rekke opposisjonspartier er nektet å stille opp av den statlige, sentrale valgkommisjonen.

Den ledes av Vladimir Tsjurov, en aldrende herre på 58 år med bakgrunn fra bevegelsen Demokratisk Russland som brakte Boris Jeltsin frem til makten.

Han er ikke den eneste som har glemt at han var med på å bryte ned ettpartistaten, nå som han administrerer valget i Putins «politistat light».

Verken Mikhail Gorbatsjovs sosialdemokratiske parti eller partiet til den liberale tidligere visestatsminister Boris Nemtsov får stille til valget. Det samme gjelder Mikhail Kasjanov som var statsminister i Russland fra 2000-2005 i Putins forrige presidentperioder.

Mediekontroll er et nøkkelord for Forent Russland.

– I Russland kan politiske aktører instruere og diktere massemediene, sier presidenten for Izvestia-gruppen til NRK.

Han heter Vladimir Mamentov, og er rådgiver for den sittende president Dmitrij Medvedev. Før sin forfremmelse var Mamentov sjefredaktør for avisen Izvestia, en avis i privat eie og av mange betraktet som landets beste.

På ett av de sjeldne folkemøter som tillates i Moskva, raste folk mot makten som rår sist onsdag. I grått og kaldt regnvær fikk noen hundre opposisjonelle lov til å samles under et sterkt oppbud av opprørspoliti - så å si bak ryggen på Karl Marx.

For den store Marx-statuen står mellom Kreml og Bolsjojteateret, og parken bak Marx er mørk mens lyden fra møtet ble overdrevet av elitens luksusbiler som suser forbi på Okhotnyj Rjad på kveldstid.

Folk hisses opp over at Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev simpelthen bestemte seg 24. september for å skifte presidentstolen og statsministertaburetten selv i mellom.

«Den politiske rokering i tandem’et» kalles beslutningen til de to som kongressen i partiet Forent Russland brukte tretti sekunder til å applaudere ved akklamasjon, stående. Uten noen forutgående diskusjon.

– Vi er harme over at dette søte Kreml-tandemet reduserer statsmakten til noe de gjensidig bare utnevner hverandre til, raste Iljà Jàsjin fra bevegelsen Solidaritet til et publikum som nærmest var i mindretall målt mot opprørspolitifolkenes antall som var mobilisert med hjelper og skjold.

– Vi takker purken fordi den i det minste er tilstede og lytter på oss, ropte en av talerne til sterk applaus fra den hardføre skaren av opposisjonelle.

(Saken fortsetter under videoen)

Video Vladimir Putin varsler endringer i nominasjonen av kandidater til "Forente Russland" før valget - Foto: Nyhetsspiller /

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Vladimir Putin varsler endringer i nominasjonen av kandidater til partiet 'Forente Russland' før valget.

Putins utfordringer

– Det holder ikke for Putin å komme tilbake som president bare fordi han har vært det før.

– Nå må han gi uttrykk for hvilke saker han vil løse i neste presidentperiode. Bare å komme tilbake som president fordi meningsmålingene også tilsier det, er ikke nok og det må aldri skje igjen det som nå skjedde i dette landet, sier Izvestia-president Vladimir Mamentov til NRK.

Hva er det så Putin ikke har fått til å fungere i Russland fra 2000 da han først var president i åtte år og så statsminister de siste fire?

Rettstaten er i stadig forvitring, om den noen gang har eksistert. Korrupsjonen og byråkratiseringen er mye verre i 2011 enn i 2000. Det skjer ingen politisk ansvarliggjøring av verken innenriksminister eller riksadvokat etter enorme avsløringer av korrupsjon sentralt i russisk politi og påtalemakt. For Putin er statsminister, og statsrådene svarer for ham og president Medvedev.

Rundstjelingen av samfunnet er også langt verre i dag enn utrolig nok før 2000, da det var ille. Politiet fungerer ikke, ikke en gang på elementært vis.

13. oktober var det demonstrasjoner i Brjansk mellom Moskva og Ukraina-grensen. Nylig kjørte en overklassepike ned og drepte en tre år gammel pike i et fotgjengerfelt. Episoden ble filmet, men politiet stanset ikke engang elitens datter eller åpnet etterforskning.

– Produktiviteten er altfor lav, og det skjer nesten ingen innovasjon i Russland, sa tidligere statsminister og nåværende riksrevisor Sergej Stjepasjin til NRK 2. desember 2010.

Det ble ikke bedre siden i fjor.

Nylig gikk Russlands finansminister Aleksej Kudrin av etter 11 år. Han gikk i protest mot at nåværende president Dmitrij Medvedev blir ny statsminister på autopilot - og betakket seg for å sitte i en slik regjering.

Kudrin advarer også mot populistisk pengebruk. Den respekterte forrige finansminister pekte på at planlagte militære investeringer på 700 milliarder kroner de neste årene kan knekke ryggen på Russlands finanser.

Neste år salderes Russlands statsbudsjett mot en forventet oljepris på 116 $ per fat. Og Kudrin spør hva som skje videre med Russland, som er verdens største oljeprodusent, dersom den internasjonale vekstkrisen fortsetter og oljeprisen faller til 60 eller 70 dollar for et fat olje?

For Russland pumper olje og gass for harde livet. Landet har imidlertid ikke fått til en differensiering av sin økonomi, slik for eksempel Norge har fått til gjennom de siste 20 årene.

Derfor er modernisering, innovasjon og vitenskaplig satsing stikkord for programmet til radarparet Putin-Medvedev.

Dmitrij Medvedev - Mange hadde ønsket at den yngre, mer moderne tenkende og vestrettede Dmitrij Medvedev hadde fått en periode til som president. - Foto: RIA Novosti / Reuters

Mange hadde ønsket at den yngre, mer moderne tenkende og vestrettede Dmitrij Medvedev hadde fått en periode til som president.

Foto: RIA Novosti / Reuters

Hjerneflukten

Fjorårets to russiske vinnere av Nobelprisen i fysikk arbeider i Manchester i England.

– Halvparten av Russlands beste forskere arbeider i vest og vil ikke hjem igjen, sier fysikeren Roald Sagdejev som er medlem av Det russiske vitenskapsakademiet men som bor i USA.

Det store flertallet av unge russiske yngre enn 24 år skulle ønske de var født i et mindre vesteuropeisk land som Belgia eller Danmark, rapporterte det velrenommerte ukebladet Ogonjòk i juni.

Slikt bekymrer fordi det røper at unge gir opp å håpe på at forstandig kritikk kan vinne frem. De vil heller bort fra et stadig mer vanstyrt Russland.

Etter 1992 kom et stort antall sovjetiske og russiske vitenskapsfolk med jødisk bakgrunn til Israel. Der hadde de samme suksessen med å gjøre innovasjon om til kommersielle produkter som i Silicon Valley, viser rapportene fra Israels 30 «teknologikuvøser», som institusjonene kalles der.

I sine velmaktsdager lot Yukos-president Mikhail Khodorkovskij sine økonomer modellere et bilde på produktiviteten i Russland.

Regner man med 70 millioner arbeidstakere i Russland, tenkte Yukos-økonomene seg dette i 2002:

Hvis de tok 10 millioner godt utdannete russere og lot dem realisere sitt arbeid under tilnærmete vesttyske forhold i ett år, ville disse skapt en økonomi som var fire-fem ganger større enn den faktiske økonomi som det krever 70 millioner russiske arbeidstakere å skape.

Omregnet tyder modellen på at produktiviteten i Russland lå mer enn 30 ganger under vesttysk nivå.

Fortsatt rår vitsen blant russere om at «staten later som den lønner oss, vi later som vi arbeider».

Det store problemet er at ungdom i Russland ikke tilbys strategiske og realistiske sparemål, primært i form av bolig. Slikt er håpløst, og likviditeten går til konsum av halvvarige goder, biler, reiser etc.

Vladimir Putin - Vladimir Putin har en tankegang som som er eslet ut i sovjettiden, og kritikerne mener han bringer landet i en gammel og udemokratisk retning. - Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Vladimir Putin har en tankegang som som er eslet ut i sovjettiden, og kritikerne mener han bringer landet i en gammel og udemokratisk retning.

Foto: ALEXANDER NEMENOV / Afp

Når befolkningen ikke inkluderes i verdiskapningen ved å gis grunnleggende spareincentiv som er realistiske, ryker motivasjonen, sier mange russiske økonomer nå.

Volumet på bankvirksomheten i Russland er mikroskopisk i Russland målt mot vest. For i Russland bidrar ikke bankene til å finansiere vanlige folks behov for boliglån.

Putin og Russland sliter med senskadene fra en av historiens største bommerter, sier filosofen Jakov Svirskij: «Hadde Karl Marx forstått betydningen av renter og avskrivninger, ville verdenshistorien sett annerledes ut.»

Foran en kald, politisk vinter

Selv om mediekontrollen er ganske omfattende i Russland, er den ikke slik at de rådende samfunnsproblemene forties.

Forrige uke meldte hovednyhetssendingen på russisk TV at det går dårlig med forberedelsene til vinteren i mange lokalsamfunn: elektrisitetsforsyning, fyringsolje, bensinforsyninger, infrastrukturforbedringer og transport.

Putin har blokkert prisøkninger på strøm av frykt for velgerreaksjonene, og i sannhetens navn kan ikke den jevne russiske forbruker klare strømregninger som rår i vest - dit russiske kraftprodusenter svært gjerne vil selge energien.

I vår satset Vladimir Putin på en ny politisk konstruksjon som heter «Folkefronten», men som ble en flopp.

Tiltaket kom av frykt for at «det statsbærende partiet» som er Putins parti Forent Russland til syvende og sist kan bli politisk ansvarliggjort gjennom dumavalgene 4. desember.

– For 40 prosent av russerne lever reelt under fattiggrensen mens bare 10-15 prosent gjør det i henhold til offisiell statistikk, sa Sergej Mironov til NRK 9. oktober.

Sergei Mironov ledet førstekammeret i Russlands lovgivende forsamling, Føderasjonsrådet, i samfulle ni år frem til mai i år da han brøt med Vladimir Putin. Striden mellom dem sto om behovet for progressiv beskatning.

Mironov mener det er meningsløst at Russlands styrtrike og nyrike klasse nyter en flat beskatning på 13 prosent mens fattigdomsbekjempelsen ligger på nivået under baken på en frosk.

Mercedes-konsernet selger flere personbiler gjennom sitt salgskontor i Moskva enn i resten av Europa.

– Russland degraderes, sier sågar meget fremtredende medlemmer av Russlands styrende politiske elite nå.

Svært store deler av den kreative russiske intelligentsia har gått i indre emigrasjon, de har gitt opp.

For ett år siden prøvde tenketanken IMEMO å fremme ideen om at Russland må søke røttene for sine verdier i vest som respons på Putins påstand om at vestlig demokrati ikke passer sånn uten videre for Russland. Det ble taust.

Det var professor Nadesjda Arbatova som sto for seminarene.

I forrige uke dro Putin til Kina. Med mindre det skulle skje en omveltning à la 1991 i Russland, tiltrer Vladimir Putin som president for tredje gang i mai neste år uten noe som engang kunne mistenkes for presidentvalgkamp.

Så spørs det om den Gud gir et embete også får den nødvendige forstand.

For Vladimir Putin er nå 59 år og langt fra frigjort fra sin sovjettenkning. Derfor ville trolig signaleffekten vært bedre om den 45-årige Dmitrij Medvedev hadde fått fortsette som president.

Men han var bare settepresident for sin herre og mester, skjønt hans personlighet er langt mer moderne og tiltrekkende enn forhenværende KGB-major Vladimir Putins karaktertrekk.

For Putin sprer angst rundt seg i for eksempel regjeringsapparatet, det er uomstridt blant russiske politiske observatører, men ikke nok angst til å få bukt med korrupsjon i politi og påtalemakt, underslag av enorme verdier som skulle kommet samfunnet til gode.

Vladimir Putin kan denne vinteren ikke håpe på å bli hjulpet av den høykonjunkturen som reddet kvelden for ham mellom 2002 og 2008. Det skal trolig gå mange vintre og vårer før noe slikt velsigner hans regime på nytt.

Se mer om opposisjonen i Russland og Putins gjenvalg: Urix direkte kl 22.10

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.