punk - MASKERTE PUNKAKTIVISTER: Pussy Riot har markert seg med flere oppsiktsvekkende proteststunt de siste månedene. Her fra en protestkonsert på Den røde plass i Moskva i februar, hvor «Putin er skremt» var blant refrengene. Kvinnene er som regel maskert med finlandshetter når de opptrer.AP

MASKERTE PUNKAKTIVISTER: Pussy Riot har markert seg med flere oppsiktsvekkende proteststunt de siste månedene. Her fra en protestkonsert på Den røde plass i Moskva i februar, hvor «Putin er skremt» var blant refrengene. Kvinnene er som regel maskert med finlandshetter når de opptrer.

Foto: AP

Ber Putin frigi maskerte «Pussy Riot»-aktivister

Amnesty ber nå Vladirmir Putin vise nåde for tre kvinnelige punkere, som sitter i fengsel etter å ha demonstrert maskert i en kirke – og bedt jomfru Maria jage Putin ut av landet.

– Disse kvinnene må løslates umiddelbart, sier Amnesty i en offisiell uttalelse om en sak som er i ferd med å bli en het politisk potet for påtroppende president Vlardimir Putin i Russland.

Bandmedlemmene Maria Alekhina, Nadezdha Tolokonnikova og Jekaterina Samusevich ble arrestert i begynnelsen av mars, mistenkt for å ha deltatt i en oppsiktsvekkende politisk protest i den storslåtte Vår Frelser-katedralen i Moskva:

Vladimir Putin - – MÅ FRIGI: Påtroppende president Vladimir Putin må sørge for at aktivistene i Pussy Riot blir løslatt snarest, mener Amnesty. - Foto: ALEXEY DRUZHININ / Afp

– MÅ FRIGI: Påtroppende president Vladimir Putin må sørge for at aktivistene i Pussy Riot blir løslatt snarest, mener Amnesty.

Foto: ALEXEY DRUZHININ / Afp

En russisk punkgruppe som kaller seg Pussy Riot, tok seg inn i kirken 21. februar og holdt en fem minutters konsert med et høyst politisk budskap.

Blant annet ble jomfru Maria bedt om å jage Vladimir Putin, som drøye to uker etter vant presidentvalget, ut av landet. Bandaktivistene hadde på seg finlandshetter under stuntet, men to uker senere mente russisk politi å ha avslørt at det var de tre kvinnene som sto bak opptrinnet. skriver The Guardian.

– Samvittighetsfanger

Nå sitter de i fengsel, og risikerer opp mot syv års fengsel dersom de blir kjent skyldig i det de er arrestert for, nemlig vandalisme. En siktelse som er totalt feilslått, ifølge Amnesty.

– Disse kvinnene er samvittighetsfanger, og russiske myndigheter har satt dem i fengsel som en del av en bredere, politisk kontekst, skriver Amnesty, ifølge Ria Novosti.

Å være samvittighetsfange, vil si å være forhindret fra å uttrykke seg på grunn av sin rase, religion, hudfarge, språk, seksuelle legning, eller politiske eller filosofiske overbevisning. Amnesty mener russiske myndigheter lot seg rive med av det politiske stemningsskiftet som har vært i landet, etter at et større folkeopprør brøt ut etter valgjukset under dumavalget i desember.

Protestene har utfordret det sittende maktapparatet siden da, og situasjonen var spesielt spent opp mot presidentvalget i mars – omtrent samtidig som de tre kvinnene ble arrestert.

– Istedenfor å forfølge medlemmene av Pussy Riot for deres politiske meninger som er kritiske til det russiske maktapparatet og noen kirkelige ledere, burde russiske myndigheter anerkjenne at deres protesthandlinger er beskyttet av prinsippet om ytringsfrihet, forankret i internasjonale menneskerettigheter, sier Amnesty.

banner - STOR STØTTE: Tilhengere av Pussy Riot mobiliserer nå flere steder i Russland, både med demonstrasjoner, konserter og bannere, for å få frigitt de tre kvinnene. Her fra Moskva, hvor det hengere bannere mange steder i byen.AP

STOR STØTTE: Tilhengere av Pussy Riot mobiliserer nå flere steder i Russland, både med demonstrasjoner, konserter og bannere, for å få frigitt de tre kvinnene. Her fra Moskva, hvor det hengere bannere mange steder i byen.

Foto: AP
10.000 i støttedemo

De tre kvinnene innrømmer at de er medlemmer av det politisk orienterte punkbandet, men benekter at det var de som opptrådte ulovlig i kirken. Pussy Riot sier at konserten var en protest mot den russisk-ortodokse kirkens sjefspatriark Kirills ros til Putin kort tid før. Også i februar vakte Pussy Riots oppsikt, da de opptrådte maskert på Den røde plass i Moskva, med slagord som «Opprør for Russland» og «Putin er redd» blant refrengene.

Ifølge deres advokat, Nikolaj Polsov, har det ennå ikke vært avholdt fengslingsmøte for de tre arresterte kvinnene. Det er først satt opp 21. april.

Saken har vakt stort engasjement blant unge politisk orienterte russere, og det er allerede holdt flere støttedemonstrasjoner for kvinnene, sist i byen Krasnodar hvor over 10.000 ifølge The Guardian møtte opp.

Saken er også et hett diskusjonstema på sosiale medier som Twitter, og i Tallin møtte landets president Toomas Henrik Ilves opp på en støttekonsert forrige søndag.

patriark - – STØTTER PUTIN: Pussy Riot sier at grunnen til at de demonstrerte i Vår Frelser-katedralen i Moskva, var sjefspatriark Kirill i den russisk-ortodokse kirkens rosende ord til Vladimir Putin før presidentvalget. Mange russere mener båndene mellom kirke og stat er blitt for sterke siste årene.AFP

– STØTTER PUTIN: Pussy Riot sier at grunnen til at de demonstrerte i Vår Frelser-katedralen i Moskva, var sjefspatriark Kirill i den russisk-ortodokse kirkens rosende ord til Vladimir Putin før presidentvalget. Mange russere mener båndene mellom kirke og stat er blitt for sterke siste årene.

Foto: AFP

Advokat Polsov, er glad for anerkjennelsen fra Amnesty.

– Håper det får opp humøret

– Det vil neppe ha noe å si for saken, men det er viktig at det politiske elementet ved saken har blitt anerkjent av Amnesty. Dette tar diskusjonen opp til et nytt nivå, sier han.

– Jeg håper dette vil få opp humøret deres i fengselet når jeg forteller dem dette, legger han til.

Lederen for Amnestys Russland-seksjon, Sergeij Nikitin, sier at avgjørelsen om å anerkjenne punkaktivistene i Pussy Riot som samvittighetsfanger, handler om å gi et viktig signal til det russiske samfunnet.

– Dette gir som regel et sterkt inntrykk, sier han til Ria Novosty.

Russland har et dystert rykte på seg, hva fengslinger med politiske motiver angår, og det har vært en rekke arrestasjoner i forbindelse med demonstrasjonene mot valgfusk og myndighetene de siste månedene. Russiske advokater har varslet et renn av saker til Menneskerettighetsdomstolen som følge av dette.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)