Ber Norge ta imot Guantanamo-fanger

– Vi ønsker velkommen hjelp fra Norge i å stenge Guantánamo-leiren, sier talsmann for Guantánamo-basen, kaptein Robert Durand, til NRK.

I dag sitter det 164 fanger i Guantánamo-leiren, etter at til sammen 779 personer har vært holdt som fanger siden fangeleiren ble opprettet etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001.

Av de 164 er over halvparten, 84 av fangene, klarert for å løslatelse eller overførsel til et annet land.

De 84 ble klarert for løslatelse i en rapport fra det amerikanske justisdepartementet i januar 2010, men sitter fortsatt i leiren, tre og et halvt år senere. Enkelte av dem klarert allerede under president George W. Bush i 2004.

Dermed har de sittet i fangeleiren i over ni år etter at amerikanske myndigheter mente at de kunne sette på frifot.

• LES OGSÅ: Guantánamo-kaptein: – Ville ikke sendt ut fangebildene igjen

Flere grunner til manglende løslatelse

Det er flere grunner til at disse fangene fortsatt sitter på Guantánamo, skriver Washington Post.

• En av grunnene kan være at ingen land ønsker å ta imot fangene, selv ikke det landet der vedkommende har statsborgerskap.
• En annen grunn kan være at fangene risikerer å bli utsatt for tortur eller andre overgrep om de blir sendt tilbake til sine hjemland. Dette gjelder for eksempel medlemmer av den muslimske minoriteten uighurene i Kina.
• En tredje grunn, som ikke erkjennes offisielt, er at amerikanske myndigheter holder igjen fanger i frykt for at de senere kan bli involvert i terrorisme, noe som vil føre til kritikk at Obama-administrasjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sender ingen til Jemen

Av de 84 som er klarert for løslatelse, er hele 56 av dem fra Jemen.

På grunn av sikkerhetssituasjonen der har USA bestemt at ingen fanger sendes dit foreløpig.

Heller ikke de tre kineserne eller de fire syrerne som det gjelder, er det mulig å sende tilbake uten stor sjanse for at de utsattes for overgrep, skriver closeguantanamo.org.

• LES OGSÅ: Slik opplevde NRK den omstridte fangeleiren på Guantánamo

Ber Norge om hjelp

Siden det ikke er mulig å sende mange av fangene tilbake til hjemlandet, må andre land si seg villige til å ta dem imot.

For eksempel tok Bermuda i 2009 imot fire kinesiske uighurer, som dermed fikk friheten etter å ha sittet i sju år på Guantánamo.

Talsmann Robert Durand sier til NRK at han håper at Norge kan gjøre noe lignende.

– Hvis Norge melder seg frivillig, enten til å ta imot noen av de innsatte eller til å delta i forhandlinger, så er jeg sikker på at det amerikanske utenriksdepartementet ville ønske det velkommen, sier kaptein Durand.

Forstår kritikken

Talsmannen sier president Barack Obama fortsatt har som mål å stenge fangeleiren.

– Presidenten har sett at basen ikke er i USAs strategiske interesse og ønsker å stenge den, men det er utfordringer, sier kaptein Durand.

Han tror ikke fangeleiren har ødelagt USAs rykte i Norge.

• LES OGSÅ: – Folk kaller oss monstre

– Den gjennomsnittlige nordmann er vennlig innstilt overfor USA. Vi har vært allierte i mange år. Vi skjønner kritikken, og vi skjønner det ryktet Guantánamo har fått, enten det er fortjent eller ikke, sier Durand.

Han forsikrer Norge om at det ikke skjer noe ulovlig på basen i dag.

– Jeg ville håpe at dersom jeg ble arrestert, så ville jeg fått samme soningsforhold som på Guantánamo, sier Robert Durand til NRK.

• LES OGSÅ: Penny Lane: CIAs hemmelige Guantánamo-leir
  Guantanamo-sjefen: – Tvangsforing er vanlig praksis