Hopp til innhold

Ber mannlige politikere holde fingrene av fatet

De er lei av slibrige bemerkninger fra klåfingrede politikere. Nå har 40 kjente kvinnelige journalister skrevet under et opprop i den franske avisen Libération.

Nasjonalforsamlingen Paris

Her i den franske nasjonalforsamlingen sitter det flere mannssjåvinister, mener de kvinnelige reporterne.

Foto: ERIC FEFERBERG / Afp

– Fingrene av fatet, lyder hovedoppslaget i Libération.

40 kvinner som er ansatt i kjente medier som Le Monde, Paris-Match, Tv-stasjonen FR3 og Le Parisien, sier de har fått nok.

– Etter affæren med Dominique Strauss-Kahn var det mange som mente han var et isolert tilfelle, men slik er det ikke, mener kvinnene.

De har listet opp eksempler på oppførsel de mener er langt over streken:

  • En venn av landets president skal ha sagt at journalister er mye mer interessante når de har store bryster.
  • En parlamentariker hilste en reporter med ordene «Ah, står gatepiken her og venter på kunden sin?»
  • En stanset ikke med sine tilnærmelser før han ble truet med å bli anmeldt for trakassering.
  • En statsråd på fabrikkbesøk mente det hadde vært bedre hvis journalisten ikke hadde hatt noen klær under frakken de ble tildelt.
  • En rådgiver for en av statsrådene ville vite om en reporter var «blitt brun over det hele» i løpet av ferien.
  • En statsråd spør om journalisten drømmer om ham om natten.
  • Svarer på en pressekonferanse: – Det er et jentespørsmål.
  • Svarer på et sms-spørsmål: – En opplysning (koster) en aperitiff.
  • En statsråd ville avbryte et intervju og ta med seg journalisten til et hotellrom.

– Vi er klar over at yrket vårt innbefatter nærhet og kontakt med kildene, skriver de 40 videre. Men de mener de er nødt til å forholde seg til politikerne på en annen måte enn sine mannlige kolleger.

Samtidig understreker de at de yngre politikerne ikke er like sjåvinistiske som de eldre. Men kvinnene kvier seg for å stå fram med sine enkelthistorier.

– Vi skulle gjerne unngått denne gruppeanonymiseringen. Men vi ønsker ikke en ytterligere diskriminering i jobben. Og vi skulle ønsket at det i 2015 ikke var nødvendig å skrive et slikt opprop, avslutter de.

SISTE NYTT

Siste nytt