Syrisk flyktningjente - Foto: MURAD SEZER / Reuters
Foto: MURAD SEZER / Reuters

Barnas tegninger fra Syria

Emel er bare 14 år, men kan fortelle mer enn mange voksne om konflikten i sitt hjemland Syria. Emel forteller ikke med ord, men med bilder.

Ett av bildene viser en mann som ligger på gata, mens blod fra et skuddsår strømmer over en rose han holder presset mot brystet. Bildet viser også en soldat som avfyrer et skudd fra luken på en stridsvogn.

– Disse bildene viser det jeg selv så. Jeg har sett disse tingene skje med mine egne øyne, forteller Emel til nyhetsbyrået Reuters.

Den unge jenta er en av mange tusen syriske flyktninger som i løpet av de siste elleve månedene har strømmet over grensen til nabolandet Tyrkia.

Drevet av frykt

Nå bor hun sammen med sine to brødre, en søster og foreldrene i Boynuyogun, som er en av seks flyktningleirer i Hatay-provinsen sør i Tyrkia. De ble drevet hit av frykten for å bli ofre for opprøret mot Syrias president Bashar al-Assad og Assad-regimets blodige hevnaksjoner.

Teltleirene i Syria har til sammen rundt 10.000 registrerte innbyggere, mens minst 2.000 andre har slått seg til utenfor leirene. I Boynuyogun er ett telt innredet til provisorisk klasserom for undervisning i tegning og maling.

Bildene er enkle og barnlige, men de viser opptrinn barn burde slippe å bli vitne til: Stridsvogner som ruller fram, blod og død.

«Det var ille»

Emel, som i likhet med de andre barna i leiren bare presenteres med fornavn, forteller om hvordan hennes bilder ble til.

– Vi satt hjemme. Det var ingen utenfor. Gatene var helt tomme, sier 14-åringen.

– Så hørte vi noe bråk, og vi skjønte at de hadde begynt å slåss. Først trodde jeg det var noe fint som skjedde, men så fikk jeg se at de skjøt på folk, og jeg forsto at det var ille, sier Emel.

Nå er hun ikke redd lenger, forsikrer den syriske tenåringen. Men hun innrømmer at hun gråter hver dag når hun går hjemmefra, selv om hun vet at hun vil få trøst og støtte av skolekamerater som vet hva hun har vært gjennom.

Ungdommer som krever forandring, har vært en viktig drivkraft bak opprøret i Syria. Landet har en av verdens høyeste fødselsrater, mer enn en tredel av befolkningen på 20 millioner er 14 år gamle eller yngre, og mindre enn 4 prosent er over 65 år.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Syriske barn - Fem år gamle syriske Salaam bærer seks måneder gamle Saam til barneteltene i flyktningleiren Boynyogun i det sørlige Tyrkia. Barna her kan virke blide og fornøyde, men under den smilende overflaten skjuler det seg ofte minner om svært vonde opplevelser som kommer frem i barnas tegninger. - Foto: MURAD SEZER / Reuters

Fem år gamle syriske Salaam bærer seks måneder gamle Saam til barneteltene i flyktningleiren Boynyogun i det sørlige Tyrkia. Barna her kan virke blide og fornøyde, men under den smilende overflaten skjuler det seg ofte minner om svært vonde opplevelser som kommer frem i barnas tegninger.

Foto: MURAD SEZER / Reuters

Høy ledighet

Stadig flere unge syrere melder seg på arbeidsmarkedet, og tallet på nye jobber er langt fra høyt nok til møte etterspørselen. Arbeidsledigheten ligger offisielt på 10 prosent, men uavhengige analytikere mener den er dobbelt så høy.

Den akutte voldsfaren er med andre ord langt fra det eneste problemet syriske barn og unge sliter med. Psykologer tror det vil ta mange år før man har overblikk over hvor utbredte problemene er, og hvordan de kan løses.

Men blant tegningene som stilles ut i Boynuyogun, er det også noen som uttrykker et forsiktig håp.

På en av dem sitter en liten fugl og følger med fra et bur, mens andre fugler svinger seg høyt mot himmelen.

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)