Små føtter trår varsomt på grus fra knuste murvegger. Tre skolejenter ser ned på en ødelagt grønn tavle, det eneste som vitner om at dette dagen før var et klasserom. Deres klasserom.
– Det å gå på skole, det å leke ute betyr at det kan sprenge en bombe i nabolaget ditt. Du kan være på tur med moren din på markedet, så sprenger det en bombe. Du kan være i moskeen, på restaurant, hvor som helst. Du er ikke trygg noe sted.
– Barn i Irak får ikke være barn, sier Ritika Dhall som er rådgiver for Unicef, FNs barnefond i Irak.
- NRK møtte 15 år gammel fotballtrener:
Søndag skjedde det igjen: En minibuss full av sprengstoff gikk i lufta, og tok med seg 34 personer i døden. Selvmordsbomber og bilbomber i Irak er nå så dagligdags at de knapt nok når opp som nyhetsnotiser i internasjonale medier. Samtidig lever den irakiske befolkningen i konstant frykt.
– Du vet ikke når du går ut av huset om morgenen om du kommer tilbake. Du vet ikke om barna dine overlever den dagen. Jeg ser nå frykten i øynene på mine Irakiske kolleger. Hver dag er de redde for å dra hjem fra jobben, sier Ritika Dhall.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ingen områder i Bagdad er trygge
Ritika Dhall forteller at ikke et eneste område i Bagdad er trygt. Ikke en eneste bydel har sluppet unna bilbomber og selvmordsbomber de siste par årene.
– En dag hørte jeg om 12 bombeeksplosjoner før lunsj. Det var i fjor sommer. Siden da er alt blitt verre, sier Ritika Dhall.
For noen få uker siden nådde bombene til og med helt inn bak de tre meter høye murene i den såkalte grønne sonen, der regjeringen, diplomater og FN-folk egentlig skulle være beskyttet.
6 selvmordsbombere sprengte seg selv i lufta inne i bygningen der landets samferdselsdepartement holder til. 24 mennesker ble drept. Ritika Dhall var like i nærheten, på parkeringsplassen ved jobben, da hun hørte eksplosjonene.
– Jeg fikk beskjed om å søke tilflukt. Det satte en støkk, og åpnet øynene mine for hva folk opplever i hverdagen, spesielt de barna og familiene som ikke har muligheten til å søke tilflukt noe sted, eller forlate landet hvis det blir for ille, sier FN-rådgiveren.
- Les:
- Les:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Like ille som Syria
I løpet av årets to første måneder er nærmere 2000 mennesker drept av bilbomber, selvmordsbombere og annen vold. Samtidig som syriske flyktninger strømmer over grensen, er over 2 millioner irakere på flukt i eget land.
Konflikten i Anbar-provinsen er ute av kontroll. Sjiamuslimer sloss mot sunnimuslimer. Militante islamister fra inn- og utland sloss mot regjeringsstyrker. Grupper som Al Qaida og Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) sprer stadig mer frykt.
Også i det kurdiske Nord-Irak er sikkerheten svekket. Og den sekteriske volden øker.
- Fordypning:
- Fordypning:
– Situasjonen i Irak har ikke vært verre siden det raste som verst for sju, åtte år siden, sier Ritika Dhall.
Ordet borgerkrig ligger ytterst på tungespissen, men som FN-ansatt kan hun ikke si det høyt.
– Vi er ved et veiskille, sier vi på FN-språket. Det kan gå den ene eller den andre veien. Men hvis de samme voldshandlingene og sammenstøtene hadde skjedd i Norge, vet jeg hva vi ville kalt det, sier Dhall.
– Ja, Irak er på randen ... Det har landet vært det siste halvåret. Syria får mer oppmerksomhet i media, men situasjonen i Irak er ikke stort bedre.
Og om et par måneder er det parlamentsvalg i Irak. De ulike aktørene i Irak har behov for å markere seg.
– Før valget er det visse krefter som vil vise at landet er ustabilt, at det er usikkerheten og frykten som rår, og da vil det helt sikkert komme en opptrapping i voldsbruken.
- Les kommentaren:
– Det er vi i FN forberedt på. I verste fall kan det bli så ille at alle som betegnes som «ikke-nødvendig» må forlate landet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Volden forplanter seg inn hjemmene
Ritika Dhall reiste fra Norge til Irak i håp om å bidra til en positiv utvikling i landet. Men nå ett og et halvt år senere ser hun få lyspunkter.
800.000 barn er foreldreløse. 8 av 10 barn opplever vold hjemme, på skolen eller andre steder.
- Se:
– Husk at dette er et land som har ligget i krig og konflikt i 30 år kontinuerlig, nesten uten pause. Og situasjonen blir stadig mer betent og krevende. Hva gjør det med mennesker? Hva gjør det med et land? Hva gjør det med folks tankesett? Spør Ritika Dhall retorisk.
Og i en undersøkelse sier kvinner i Irak at de føler seg like utrygge i hjemmet som i gatene. 60 prosent føler seg aldri trygge.
– Når man ser på den daglige volden i samfunnet, så påvirker det også familiens evne til å ta vare på hverandre. De har vært så lenge under press, og det utarter på måter som ikke er logisk, rasjonelt eller til beskyttelse av barna. Volden forplanter seg videre inn i irakiske hjem.
Var blant de rikeste i Midtøsten
For 20–30 år siden var Irak ett av de rikeste og mest velfungerende landene i Midtøsten. Irak var ledende innen helse og utdanning, og studenter fra nabolandene strømmet til for å studere på universitetet i Bagdad.
Nå er Irak på flere områder på nivå med land i det sørlige Afrika, for eksempel når det gjelder barnedødelighet. 37 av 1000 barn dør før de fyller fem år. Og 1 av 4 barn er alvorlig underernærte.
Det meste er ødelagt. Det mest grunnleggende i samfunnet mangler. Infrastrukturen er rasert, det mangler skoler og stabil tilgang på elektrisitet, helsevesenet har store mangler og det fins ingen offentlig transport i Bagdad.
– Det er komplekst. Hvis vi hadde fått mere stabile forhold sikkerhetsmessig ville man kunne forbedre infrastrukturen med helsetjenester, utdanning, barnevern og et sterkere sivilsamfunn, sier FN-rådgiveren.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Et folk i smerte
Mens de internasjonale massemediene har mer fokus på andre konflikter, er det mange sterke bilder å finne på sosiale medier.
Noen hyller og forherliger selvmordsbomberne, mens andre synger ut om det Irakiske folkets smerte med bilder på Youtube av flammer, forkullede biler og forkullede mennesker, døde eller halvt levende.
Og en undersøkelse blant irakiske barn viser at det de frykter mest, er fremtiden.