Menneskerettsaktivister markerer Bhattis død - Torsdag kveld markerte menneskerettsaktivister Bhattis død i Pakistans hovedstad Islamabad. - Foto: Farooq Naeem / AFP

Torsdag kveld markerte menneskerettsaktivister Bhattis død i Pakistans hovedstad Islamabad.

Foto: Farooq Naeem / AFP

Barbari og demokrati i Pakistan

Onsdagens drap på minoritetsministeren Shahbaz Bhatti viser en voksende kultur for intoleranse og knebling av ytringsfrihet i Pakistan, skriver Atta Ansari i NRKs samfunnsredaksjon i denne kommentaren.

Atta Ansari, kommentarNRK
Foto: NRK

Samme dag sto imamer og religiøse ledere i kø for å ta avstand fra drapet på den kristne lederen.

Hva slags Pakistan er dette?

Volden i Pakistan kan neppe defineres som blind vold. Men heller som planlagt og forherliget vold som rammer spesifikke grupper. Kristne, hinduer, ahmadiyya-muslimer og sjiamuslimer står på ekstremistenes liste. I noen tilfeller blir også moderate sunnimuslimer drept.

Modig stemme skutt i stykker

Onsdag ble en modig stemme skutt i filler i religionens navn. Minoritetsminister Shahbaz Bhatti, som var katolikk, ble et offer for det samme islamistiske barbariet som tok livet til Salman Tasser i Islamabad for to måneder siden.

Bhatti ble truffet av minst 20 kuler, seks av dem i ansiktet og halsen. Drapet ble utført av kaldblodige menn i skjegg. De kjørte en japansk-pakistansk Suzuki Mehran, en helt vanlig bil som folk over hele Pakistan bruker.

Drapsmennene skal ha stoppet bilen til Bhatti ved å kjøre foran den. De skjøt mot sjåføren, som dukket under dashbordet. To menn med automatgevær skjøt så kaldblodig gjennom vinduet direkte mot Bhattis hode og kropp helt til han sluttet å puste.

LES OGSÅ: Minister drept i Pakistan

Sjåføren berget livet ved ikke å gjøre motstand. Bhatti hadde ingen sikkerhetsvakter, ettersom han ikke ønsket å leve i frykt. En kilde sier at han hadde bedt om å få sikkerhetstiltak i lang tid, men ikke blitt hørt. Han hadde heller ikke fått tildelt hus i ministernes koloni. Kanskje en pekepinn på hvordan minoriteter i Pakistan blir behandlet.

- Religionen rettferdiggjør

Ekstremistene rettferdiggjør sine handlinger ved å vise til religion. De sparer ingen som står i veien for deres middelalderske tolkning av islam.

Noen få står for volden, noen få millioner står på sidelinjen og heier, men enda flere tier og lar være å si noe. Noen tør ikke snakke av redsel for represalier, andre for ikke å miste goder som gratis mat og koranskole. Noen holder munn i blind tro på at ekstremistene støtter hellige gjerninger.

Voldelige islamister har vist at de kan utføre aksjoner hvor som helst og når som helst. Da er det ikke rart at viktige samfunnsaktører tier og unnviker konfrontasjon.
Folket i Pakistan vet at den svake og korrupte staten – som ikke engang makter å beskytte egne ministere og parlamentarikere – aldri vil kunne beskytte dem.

Shahbaz Bhatti var en selvstendig stemme og en modig mann. En patriot som var stolt over å være ”pakistani”, en borger av Pakistan. Bhatti var villig til å ofre sitt liv for minoritetenes rettigheter i Pakistan.

Shahbaz Bhattis begravelse - Minoritetsminister Shahbaz Bhatti ble begravet i hjembyen Khushpur fredag. - Foto: Mian Khursheed / REUTERS

Minoritetsminister Shahbaz Bhatti ble begravet i hjembyen Khushpur fredag.

Foto: Mian Khursheed / REUTERS

- Folkets røst er viktigst

- Demokratiprosessen i Pakistan må uansett ikke stoppe, sa han i sitt siste intervju onsdag kveld på GEO NEWS .

Til politikere som roper etter den sterke mannen og inviterer militæret til å overta makten, sa Bhatti følgende:

”Det må aldri skje igjen. Vi må fortsette å utvikle demokratiske holdninger, prosesser og metoder for å løse våre problemer. Folkets ånd og folkets røst er det aller viktigste”.

Han jobbet for dialog og forsoning mellom etniske og religiøse grupper i sitt eget land.

Men for de islamistiske ekstremistene var han ikke god nok, rett og slett fordi han ville ha en revisjon av blasfemiloven. Det er viktig å huske at Bhatti ikke foreslo å fjerne loven, men kun endre den.

LES OGSÅ: Varslet sitt eget attentat

Etter drapet på Salman Taseer, guvernøren i Punjab-provinsen, fikk ekstremistene blod på tann. De hyllet Taseers drapsmann Mumtaz Qadri som en helt, og truet alle som jobbet for å endre blasfemiloven.

LES MER: Guvernørdrap ryster Pakistan

Selv da lovet Bhatti å kjempe videre for å endre loven og for den kristne, dødsdømte kvinnen Asia Bibi.

Mumtaz Qadri - En triumferende Mumtaz Qadri forlater 5. januar retten i Islamabad, der han har tilstått å ha drept guvernør Salman Taseer. - Foto: M.R. Rehman / AP

En triumferende Mumtaz Qadri forlater 5. januar retten i Islamabad, der han har tilstått å ha drept guvernør Salman Taseer.

Foto: M.R. Rehman / AP

Vil verne middelaldersk lov

Å stoppe ethvert forsøk på endring i blasfemiloven blir sett på som en religiøs plikt blant dagens ekstremister. De ser nå på selve loven som hellig, men glemmer at det er menneskene som har skrevet og utarbeidet denne loven, som har fått nye former de siste 30 årene.

Ekstremistene dreper for å bevare den middelalderske loven i sin helhet. Fram til nå har loven ikke ført til annet enn drap, tortur og fengsling av fattige kristne og hinduer i Pakistan.

Det tragikomiske er at også muslimer har blitt anklaget og fengslet for brudd på blasfemiloven.

En imam ble dømt til livsvarig fengsel etter at han angivelig skal ha revet ned en plakat med profetens navn og koranske vers. Imamen tilhører Barelvi-skolen innen sunni-retning Hanafi. De som fikk imamen dømt, tilhører den samme retningen, men er av Deobandi-skolen – den skolen som Taliban bygger sin ideologi på.

Sjiamuslimer og ahmadiyya-muslimer sitter også fengslet. Noen av anklagene bunner i rene private oppgjør. Men mange av sakene er også en konsekvens av den blodige krigen muslimer imellom. En konflikt som har lange historiske røtter her på det indiske subkontinentet.

To kvinner: Bibi og Rehman

Asia Bibi - Dødsdømte Asia Bibi under møtet med den nå drepte guvernøren Salman Taseer i fengslet.AP

Dødsdømte Asia Bibi under møtet med den nå drepte guvernøren Salman Taseer i fengslet.

Foto: AP

Det var derimot to kvinner, en kristen og en muslim, som provoserte fram den siste debatten.

Den ene er den fattige kristne kvinnen Asia Bibi som ble dømt til døden for å ha sagt noe stygt om muslimenes profet Mohammed. Da hennes sak fikk internasjonal oppmerksomhet, vurderte president Asif Ali Zardari å bruke sin grunnlovsmessige rett til å endre dødsstraffen til livsvarig fengsel.

Men lenge før det kunne gjøres, ble presidentens talsmann i Punjab-provinsen, guvernør Salman Taseer, drept av sin egen livvakt Mumtaz Qadri.

Taseer hadde besøkt Asia Bibi i fengselet for å understreke at hennes sikkerhet var viktig. Flere blasfemi-tiltalte har blitt drept i fengsel lenge før rettssaken startet. Taseer hadde også sagt at blasfemiloven må endres.

I dag voktes Asia Bibi strengt i fengselet. Ingen vet når hennes sak vil komme opp i retten for viderebehandling. En kommentator skrev at Qadri drepte ikke bare Salman Taseer, men også Asia Bibi. Den dagen Asia Bibi kommer ut av fengselet, er hun ferdig, truer ekstremistene. Hennes mann og døtre lever i skjul.

Den andre modige kvinnen er muslimske Sheri Rehman, tidligere redaktør og informasjonsminister. Det var Sheri Rehman som gjorde ord til handling og leverte privatforslag i nasjonalforsamlingen om å endre blasfemiloven.

Nekter å forlate landet

Forslaget gikk ut på å fjerne dødsstraff og endre prosedyren rundt anmeldelse og etterforskning. Hun ble først tiet i hjel av egne partifeller, og så tvunget til å trekke tilbake forslaget etter drapet på Salman Taseer.

Det er utstedt en dødsfatwa mot henne også. Hennes hjem har blitt oppsøkt av ekstremister. Hun lever i dag med omfattende beskyttelse, med et stort sikkerhetsopplegg. Likevel nekter hun å forlate Pakistan.

Javed Ahmad Ghamdi er den eneste muslimske intellektuelle som åpent har våget å si at det ikke er blasfemisk å diskutere en lov laget av mennesker. Han har måttet rømme landet etter at en dødsfatwa ble avsagt mot han. Ghamdi argumenterte med at loven har vær endret flere ganger. Derfor kan det ikke være u-islamsk å diskutere lovendringer.

Ghamdi er Pakistans fremste og mest artikulerte ekspert på islamsk lov og historie. Mange andre intellektuelle støtter ham, men tør ikke stå åpent fram.

Det som provoserte ekstremistene aller mest, var da Ghamdi slo fast at Koranen ikke krever dødsstraff for blasfemiske handlinger. Han ga eksempler på andre type kriminelle handlinger som spesifikt er omtalt i Koranen med spesifikk straff - men ikke blasfemi.

Frykten brer seg

I Pakistan rår frykten for ekstremistene. Den tause og fattige majoriteten har nok med å tjene sitt daglige brød. På den andre siden jobber nasjonalforsamlingen, mediene og menneskerettighetsgruppene for å videreføre demokratiprosessen.

Maulana Fazalur Rehman - Mer enn 50.000 mennesker demonstrerte mot å endre blasfemiloven - og dødsstraffen for å bryte den - i Karachi 9. januar i år. - Foto: Asif Hassan / AFP

Mer enn 50.000 mennesker demonstrerte mot å endre blasfemiloven - og dødsstraffen for å bryte den - i Karachi 9. januar i år.

Foto: Asif Hassan / AFP

Denne gangen har religiøse ledere stått i kø for å ta avstand fra drapet på Bhatti. Ingen kjente ledere hyller drapet i dag, men i morgen kan bildet være et helt annet. Slik er det komplekse og uforståelige Pakistan, som har over 150 millioner innbyggere. De fleste lever i fattigdom og sosial nød.

Landet mangler ikke menneskerettighetsforkjempere, jurister og intellektuelle som tør å si hva de mener. Men pakistanerne må også leve med et politisk lederskap som består av rike og privilegerte uten sans for rettferdig fordeling og likhet for loven.

I Pakistans 63 år lange historie har ingen lovlig valgt nasjonalforsamling eller regjering sittet en hel periode. Enten har militæret grepet inn, eller et tidlig valg er skrevet ut.

Det kan endres nå. Det ønsket i alle fall Shahbaz Bhatti. Og det vil være det første slaget i ansiktet på de ansiktløse ekstremistene.

LES OGSÅ: Frammarsj for muslimsk ekstremisme

LES OGSÅ: Pakistansk handlingslammelse

Utvalgte dokumentarer

Israelsk dokumentar fra 1998. Filmen handler om den israelske staten fra den ble dannet i 1948, med de viktigste hendelsene og milepælene, og er satt sammen av nyhetsklipp, dokumentarfilmer og utdrag fra spillefilmer. Enkeltpersoner deler sine egne minner og refleksjoner som borgere av det nye landet. (Tkuma - The first 50 Years)
Br. dokumentar fra 2013. Den arabiske våren har satt igang en rekke endringer i Midtøsten. Iran har fortsatt som mål å skaffe seg atomvåpen, og Israel står overfor en rekke trusler, både utenfra og innenfra. BBC-journalisten John Ware rapporterer. (Facing the Future)
Br. dokumentar. Unge afghanske jenter blir utnyttet på det grusomste av narkotikabander knyttet til Taliban. Bøndene dyrker opium mot å få lån av bandene til avlingene sine. Når myndighetene brenner ned plantene, kommer bøndene i en tvangssituasjon. De må selge døtrene sine for å betale gjelden til bandene. (Opium Brides)