Avgjørende PR-krig i gang

Hans første bud, som sikkert mange kommunikasjonsrådgivere kan skrive under på, er å ta initiativet og oppta plass.

Han vet at vestlig utenrikspolitikk i større og større grad egentlig er innenrikspolitikk.

Og han dukker opp der det betyr noe, i landene som står i første rekke for å gjennomføre et angrep.

• Siste: Assad truer USA med motangrep

Intervjuer i kø

Første stopp denne uka var franske Le Figaro der han blant annet truet Frankrike med represalier dersom det kom et angrep.

• Les: Frankrike mener de har gassbevis

Høyreavisen Le Figaro var neppe et tilfeldig valg, gitt at president François Hollande hører til Sosialistpartiet.

Den franske presidenten kommenterte selv bistert under toppmøte i St. Petersburg at «vi kan aldri få takket Le Figaro nok for å ta opplyst den franske opinionen med dette diktator-intervjuet. Nå vet vi at han vil utslette opposisjonen.»

Nå står USA for tur for den syriske presidenten. Der er motstanden mot et amerikansk angrep enda større og det er her det avgjørende slaget står.

Samtidig med at president Barack Obama lar seg intervjue i alle tv-kanaler og skal tale til folket tirsdag, har TV-kanalene CBS og PBS sammen fått et eksklusivt intervju med president Bashar al-Assad.

• Les: Kerry: Flere arabiske land støtter Syria-uttalelse
• Les: Kerry: Mange land vil delta i Syria-angrep

Det skal sendes i kveld, men nyhetene fra det er allerede lekket, for eksempel nekter han fortsatt for å ha hatt noe med det kjemiske angrepet i Ghouta å gjøre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PR-byrå hyret

Denne PR-strategien er ikke tilfeldig og ikke gratis.

Regimet har hatt kommunikasjonsbyråer i sving i lang tid for å pusse på sitt image, blant annet Brown Loyd James som stod bak det famøse glamour-intervjuet med Al-Assads kone Asma som ble trykket i Vogue under tittelen «En rose i ørkenen».

Det har senere blitt fjernet fra magasinets nettsider.

Du kan lese åpningen av intervjuet her

Samme Asmaa har også en egen Instagram-konto med bilder av henne og familien i tilsynelatende normale og lykkelige omstendigheter.

• Les også saken: Brukte 10.000 på lys og lysestaker
• Les også saken: Mottar råd fra svigerfar i London

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vanskelig å verifisere

Når det gjelder skikkelig journalistikk i områdene myndighetene kontrollerer, er det derimot lang vanskeligere.

Jeg har selv vært i Damaskus flere ganger. Det hører til sjeldenhetene at vestlige journalister slippes inn og når de gjør det, jobber de under oppsyn.

Med det oppstår uklarheter og media tvinges til å bruke kondisjonalis om hendelser vi ellers ville vært førstehåndsvitner til, mens myndighetene har lett spill med å fornekte og bortforklare.

Men regimet er ikke alene om dette.

Det er ikke tilfeldig at det dukker opp nye videoer av påståtte grusomheter i vestlig media nå som amerikanerne ønsker å overbevise sin egen motvillige opinion om nødvendigheten av å slå til og Vestens politikere har mer eller mindre full tilgang til egen massemedia.

Barack Obama har også den innflytelsesrike israelvennlige lobbygruppen AIPAC på sin side. Den sender ut 250 personer til Capitol Hill i forbindelse med Obamas tale til folket på tirsdag for å overbevise de amerikanske folkevalgte om nødvendigheten av et angrep.

• Les saken: Obama viser bilder av skadde barn for å overbevise verden

Opprørssiden har heller ikke ligget på latsiden. Med sine stadig opplastede videoer og ofte omtrentlige forhold til sannheten, har de forsøkt å påvirke vestlig opinion.

Også her er det vanskelig å gå etter for å finne ut hva som egentlig har foregått. Særlig i begynnelsen fikk de positiv omtale av journalister som reiste inn i områdene de kontrollerte.

Krigen vinnes til syvende og sist på bakken, ikke i media, men denne avgjørende uka er det to sider av samme sak.