Argentina kan gå konkurs onsdag

Utsendinger fra argentinske myndigheter har nå samtaler med i New York med sikte på å løse landets gjeldskrise i siste sekund.

Dersom partene ikke kommer frem til en avtale i løpet av onsdagen vil Argentina i praksis være bankerott, selv om et land teknisk sett ikke blir slått konkurs.

Det vil etter alt å dømme føre til at den argentinske økonomiens problemer blir enda verre i tiden fremover.

Skyldte 600 milliarder kroner

Bakgrunnen for konflikten er at Argentina på begynnelsen av 2000-tallet sluttet å betale avdrag på statsgjelden da landet var inne i en dyp økonomisk krise.

Totalt var det gjeld på rundt 600 milliarder kroner som landet sluttet å betale renter og avdrag på.

Betalingsnekten førte til at landet fikk heltestatus blant latinamerikanske sosialister, mens tilgangen til utenlandske lån raskt tørket inn.

Argentina har i årene siden forhandlet frem avtaler om restrukturering av gjelden med de fleste av kreditorene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjøpt opp av «gribbefond»

Noe av gjelden er imidlertid kjøpt opp av spekulanter som har nektet å gå med på avtaler om restrukturering av gjelden.

Slike fond har fått kallenavnet «gribbefond» fordi de har spesialisert seg på å kjøpe opp gjeld som er i ferd med å bli slettet, for en brøkdel av prisen – for deretter å kreve full tilbakebetaling.

• Les om «gribbefond» på Slett U-landsgjelda

Ett av «gribbefondene», det amerikanske MNL Capital, vant tidligere i sommer en rettssak i USA der Argentina ble dømt til å betale dem 1,3 milliarder dollar, vel åtte milliarder kroner.

Dommen er nå rettskraftig og Argentina har frist til onsdag med å gjøre opp for seg.

Problemet for Argentina er at dersom de betaler «gribbefondet» MNL Capital, utløser det klausuler som gjør at de må betale kreditorer som har gått med på restrukturering det fulle beløpet.

Totalt har 92 prosent av de opprinnelige kreditorene gått med på restrukturering av gjelden, men de vil kunne kreve full betaling dersom Argentina gir en kreditor alt den har krav på.

Pesoen faller

Krisetegnene er allerede godt synlige i Argentina. Kursen på valutaen pesoen har falt de siste dagene og rentene er på vei oppover.

Landets økonomi har vært i problemer i flere år. Prisene har steget med 15 prosent første halvår i år.

Ifølge eksperter har den argentinske regjeringen i en årrekke jukset med den økonomiske statistikken for å få pinlige tall til å se litt bedre ut.

Frykter økonomisk krise

Faren for konkurs har også ført til at argentinske næringsdrivende ikke tør å investere i bedriftene sine.

70 år gamle Norberto Garcia driver en leketøysfabrikk i Buenos Aires og har slitt med å holde bedriften i live siden den forrige konkursen i 2001–2002.

Nå hadde han planer om å satse på nye produkter, men holder tilbake investeringene i frykt for at landet igjen blir kastet inn i en krise.

– Vi hadde planer om å lansere 11 nye produkter. Nå lanserer vi bare tre. Vi bruker heller pengene på å beskytte bedriften slik den er, sier Norberto Garcia til nyhetsbyrået Reuters.

Krise for 13 år siden

Bedriftseieren er representativ for mange av sine likesinnede i Argentina. Krisen landet gikk gjennom i 2001–2002 har satt sine spor.

– Det vi gikk gjennom i 2001 var en katastrofe. Pinen var grusom, vi visste ikke hva vi skulle gjøre, sier Norberto Garcia.

Under krisen for 13 år siden frøs den argentinske regjeringen folks bankkontoer slik at mange tapte alle sparepengene sine.

Det førte til opptøyer og gatekamper. Over 20 mennesker ble drept og Argentina hadde tre presidenter på under to uker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Økonomisk tragedie i hundre år

Krisen i 2001–2002 var et foreløpig siste lavmål for den argentinske økonomien som har vært inne i en negativ utvikling i snart 100 år.

I 1930 var Argentina verdens tiende rikeste land, målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Landet var rett bak Danmark, Canada og Belgia på listen, og rett foran Frankrike, Sverige og Østerrike.

Norge var i 1930 langt bak Argentina på listen over verdens rikeste land.

Allerede ved tusenårsskiftet, før krisen i 2001-2002, hadde Argentina falt til 38. plass på listen, på linje med land som Latvia og Venezuela.

Nå har landet falt til en 60. plass, på plassen bak Gabon og plassen foran Malaysia.

Onsdag kan det bli klart om Argentina må gå inn enda en runde med økonomisk krise og tilbakegang.