Støtten påbyr dem å registrere seg som utenlandske agenter.
Riksadvokat Jurij Tsjajko fortalte president Putin, at fra utlandet mottok såkalte ikke-kommersielle organisasjoner 30,8 milliarder rubler fra november 2012 til april 2013. Summen tilsvarer nesten 6 milliarder norske kroner.
Det russerne kaller ikke-kommersielle organisasjoner tilsvarer frivillige organisasjoner eller såkalte NGO-er i vest, som Amnesty International, Bellona, og Helsingforskomiteen.
Disse har søsterorganisasjoner i Russland. Får de pengestøtte fra utlandet, skal de registrere seg selv om utenlandske agenter.
For eksempel ble den russiske, frivillige organisasjonen Golos, eller «Stemme» på norsk” – en vaktbikkje mot valgfusk – bøtelagt i vår fordi organisasjonen var tildelt ”Sakharov-prisen” fra den norske Helsingfors-komiteen, trass i at penger aldri ble hevet.
Riksadvokaten i Russland understreket spesielt overfor president Putin under deres møte, at britiske penger ble særlig kanalisert til frivillige organisasjoner i uro-områdene i Nord-Kaukasus via den britiske ambassaden i Moskva. Dette fant Riksadvokaten påfallende.
Selv formante Vladimir Putin Russlands riksadvokat om å skille mellom frivillige organisasjoner, som bare driver med humanitære prosjekter og dem som driver med politikk!
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Blir agentloven endret?
Torsdag rapporterte Riksadvokaten til førstekammeret i den russiske, lovgivende forsamling, Føderasjonsrådet.
Der ba Jurij Tsjajko om at den internasjonalt omstridte loven som stempler frivillige organisasjoner som utenlandske agenter hvis de får penger fra vest, blir modifisert. Det skjer til høsten.
En liberalisering kan være på trappene. For 20. mai traff Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland Russlands president Putin i Sotsji.
Norges tidligere statsminister Jagland pekte på, at i Norge finansieres de frivillige organisasjonene i høy grad av Staten.
I forlengelsen av orienteringen om hvordan for eksempel penger i Norge kanaliseres via Utenriksdepartementets budsjett, sa Putin til Jagland at han ville vurdere og foreslå følgende endring av «agentloven» for å sikre de frivillige organisasjonene i Russland hjemlig finansiering:
Det kan bli opprettet en fri stiftelse, der den russiske stat ikke skal sitte i styret. Dit kan både stat og næringsliv i Russland kanalisere penger.
Da kan grupper som Golos og Helsingforskomiteen, anti-stalinistiske Memorial og andre menneskerettighetsforsvarere søke midler fra en slik stiftelse uten å måtte kalle seg utenlandske agenter.
Den respekterte likestillingspolitikeren Jelena Pamfilova fra de beste Jeltsin-årene, er på tale som leder for stiftelsen.
I dag leder Pamfilova Transparency International – Russia og sitter i Presidentens råd for utviklingen av et sivilt samfunn.
Stemplet som utenlandsk agent
Den legendariske, norske kommunisten Peder Furubotn unnslapp fra Moskva så vidt i 1938, da han ble anklaget for å være engelsk agent. Det fortalte han til NRK i 1974.
Under andre verdenskrig ledet han den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge og ble formann i NKP frem til Stalin fikk ham avsatt.
I 1938 ble Nikolaj Bukharin, landets beste økonom henrettet fordi han var anklaget for å være utenlandsk agent. Det samme skjedde med forsvarssjefen Tukhatsjevskij og seks andre marskalker, samt 70 prosent av alle offiserer over majors grad!
Nikolaj Bukharins skjebne ble rollemodellen i den verdensberømte romanen til den ungarsk-jødiske psykologen Arthur Koestler, og som på norsk heter ”Mørke mitt på dagen”.
Romanen ga vestlige sovjetforskere viktige korrektiv til erkjennelse under den kalde krigen fordi Koestler var en av de siste utlendinger som fikk bevege seg rundt i sovjetsamfunnet på 30-tallet.
I dag står denne statuen av forfatteren i hjembyen Budapest, reist etter kommunismens fall i Ungarn.
- Les også:
Roman om vaktbikkje
Men også sovjetisk litteratur har fokusert på faren ved å være utenlandsk agent og hvordan byråkratiet i Moskva omtrent reagerte som Pavlovs hunder på slike signaler.
Fremst som kritikk står romanen til Georgij Vladimov, som heter «Trofaste Ruslàn» og er oversatt til mange språk.
Ruslàn var vaktbikkje i en fangeleir i Sibir. Hundenes oppgave under Stalin var å bjeffe straffangene inn på geledd, to og to, når de skulle marsjere fra fangeleiren til arbeidsplassene ute på taigaen.
Etter Stalins død i 1953, ble svært mange, politiske fanger løslatt og i romanen spredte vaktbikkjene seg som villhund-flokker utover den sibirske taigaene, uten fanger å bjeffe på.
20 år senere, under Leonid Bresjnev ble titusener av frivillige studenter mobilisert til ett års dugnad med å bygge BAM-jernbanen, fra Baikalsjøen til Amur-elven mot Kina.
Studentene fikk brune vindjakker med gilde emblemer på skuldrene. Et år der ga studieprivilegier. Glade og gitarspillende gikk studentene ut på taigaen i flokk og følge, med kjæresten i den ene armen.
I romanen «Trofaste Ruslan» samlet da villhund-flokker seg spontant rundt de glade studentflokkene, og bjeffet dem inn på geledd, to og to, akkurat som med fangene fra Stalin-tiden.
Når selv sovjetlitteraturen på denne måten advarte mot faren for å reaktivere holdninger fra Stalin-tiden, er det en indikasjon på faren også i dag ved å stemple frivillige organisasjoner i Russland som utenlandske agenter.
Det er rimelig å anta at Vladimir Putin også innser dette. Under hans styre har Vitenskapsakademiets historiske institutt så langt utgitt 12 tykke bind med tittelen «Stengt hemmelig – fra Lubjanka til Stalin».
Verkets innhold er ukerapportene fra KGB i Lubjanka-fengselet til diktatoren Josef Stalin om tilstanden i samfunnet fra 1926 til 1934.
Bare utrenskningene på 1930-tallet krevde millioner av sovjetborgeres liv, mange anklaget for å være utenlandske agenter.
Derfor er farlig ennå i dag å leke med denne begrepsilden i Russland. Det er på tide å endre loven som stemplet frivillige organisasjoner automatisk som utenlandske agenter, mener Europarådet, der Russland er største medlem.