Sikkerhetsstyrke i Afghanistan - En afghansk sikkerhetsmann klargjør våpenet sitt etter en operasjon i sentrum av Kabul. Det er vanskelig å si hva søndagens og mandagens talibanangrep i Kabul og tre av byens naboprovinser får å si for fredsarbeidet i landet. - Foto: OMAR SOBHANI / Reuters

En afghansk sikkerhetsmann klargjør våpenet sitt etter en operasjon i sentrum av Kabul. Det er vanskelig å si hva søndagens og mandagens talibanangrep i Kabul og tre av byens naboprovinser får å si for fredsarbeidet i landet.

Foto: OMAR SOBHANI / Reuters

Afghanistan rystet etter Taliban-angrep

Afghanistan ryster i etterdønninger etter det største samordnede angrepet mot hovedstaden Kabul på ti år. Hva dette får å si for fredsarbeidet i landet, er vanskelig å si, mener en norsk ekspert.

Til sammen ble 47 mennesker drept og 65 såret i angrepet, som strakte seg over 18 timer søndag og mandag. Den afghanske nasjonalforsamlingen, NATOs hovedkvarter og flere utenlandske ambassader var blant målene.

– Man kunne frykte at dette ville sette sjansen for forhandlinger mellom regjeringen i Kabul og Taliban tilbake. Men regjeringen sier dette ikke vil skje, sier Afghanistan-kjenneren Elisabeth Eide til NTB.

– Om den har rett, er vanskelig å si.

Les søndagens saker fra angrepet:

Stor frykt

– Frykten er stor etter angrepene, folk er både redde for nye angrep og for at Taliban skal få et overtak. Kvinner som er familieforsørgere, bekymrer seg for hva de skal gjøre hvis Taliban kommer tilbake i maktposisjon, sier Eide.

Hun mener situasjonen nå er svært uforutsigbar, og at det er veldig vanskelig å spå om det kan komme nye angrep fra Talibans side. Men våren er kommet, snøen er smeltet og framkommeligheten er større i Afghanistan.

Eide, som kom tilbake fra Kabul lørdag, forteller også at hun under sitt siste besøk i Afghanistan opplevde ulike stemninger blant byfolk og folk på landsbygda. Noen med røtter på den pasjtunske landsbygda snakket om et «nytt» og mer liberalt Taliban.

Norske soldater i kamp i Afghanistan - Norske spesialstyrker deltok i kampene i Kabul søndag. Til sammen ble 47 mennesker drept og 65 såret i kamper som pågikk i 18 timer. - Foto: BAY ISMOYO / Afp

Norske spesialstyrker deltok i kampene i Kabul søndag. Til sammen ble 47 mennesker drept og 65 såret i kamper som pågikk i 18 timer.

Foto: BAY ISMOYO / Afp

Et ansikt?

Dette gir seg for eksempel uttrykk i at Taliban tillater jenteskoler. Men i byene mener mange at dette er et ansikt som vil falle hvis Taliban igjen får makten, forteller den norske Afghanistan-kjenneren.

Den NATO-ledede ISAF-styrkens sjef John Allen sier ifølge nyhetsbyrået AFP at han er svært stolt av de afghanske sikkerhetsstyrkenes håndtering av angrepet.

– De var på plass umiddelbart, de ble godt ledet og var godt samordnet, mener Allen.

USAs Kabul-ambassadør Ryan Crocker betegner også sikkerhetsstyrkenes reaksjon som «et klart tegn på framgang». Men en vestlig diplomat som ikke vil navngis, sier til AFP at han ikke deler USAs og NATOs optimisme.

Angrep i Kabul - Angrepene rammet ikke bare Kabul, men også tre av byens naboprovinser. - Foto: HANDOUT / Reuters

Angrepene rammet ikke bare Kabul, men også tre av byens naboprovinser.

Foto: HANDOUT / Reuters

Viser styrke

– Det stemmer at de gjorde det bedre nå enn de har gjort før, det er framgang å spore. Likevel må man si at når Taliban er i stand til å bygge opp til så mange angrep og sette dem i verk samtidig, viser geriljaen at den kan slå til når den vil og hvor den vil, sier diplomaten.

I tillegg til Kabul ble tre av den afghanske hovedstadens naboprovinser rammet av angrepene. Taliban gikk blant annet til aksjon mot regjeringsbygninger i provinsen Logar, flyplassen ved Jalalabad i Nangarhar og en politistasjon i byen Gardez i Paktia.

En angriper som ble arrestert i Jalalabad, skal ha fortalt at han kom fra Pakistan. Han og andre skal ha forklart at de er medlemmer av Haqqani-nettverket, en gruppe som skal ha baser i pakistanske områder nær den afghanske grensen, og som har stått bak flere angrep i Afghanistan.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.