Det er kanskje ikke mange likhetene mellom SV og den britiske regjeringen, men begge har tydeligvis sans for at fedre skal være mer sammen med barna. Men i motsetning til i Norge, skal familien selv få lov til å bestemme hvor lenge far skal være hjemme.
Juniorpartner Liberaldemokratene i den britiske regjeringen, har etter intens tautrekking fått med seg de konservative på å innføre like rettigheter for fødselspermisjon for begge kjønn.
Dermed kan i teorien britiske fedre bli hjemme med barna de første 50 ukene – hvis de vil, og hvis det er det som lønner seg økonomisk for familien.
Fryktet for næringslivet
Liberaldemokratene foreslo permisjonsordningen under allerede i fjor, men til liten begeistring hos sine konservative regjeringspartnere. Siden da har den vært gjenstand for mye debatt internt.
Nå ser det imidlertid ut til at muligheten for å få flere kvinner til å fortsette sine karrierer har overbevist de konservative til å godta regelendringene. Flere statsråder, deriblant helseministeren og forsvarsministeren skal ha vært svært skeptiske til «å legge en slik byrde på næringslivet».
Nybakte foreldre må informere arbeidsgiveren åtte uker i forkant om hvordan de har tenkt å fordele permisjonen seg imellom. I utgangspunktet kan permisjonen stykkes opp i mange korte perioder, men arbeidsgiveren kan kreve at permisjonen tas ut sammenhengende.
- Ytring-kronikk:
- Replikk på Ytring-kronikk:
– Må slippe å velge bort karriere
Visestatsminister og ledere av Liberaldemokratene, Nick Clegg, sier det er en vinn-vinn situasjon for alle.
– Kvinner skal ikke måtte velge mellom å enten ha en suksessfull karriere, eller å føde et barn. Vi ønsker et mer rettferdig samfunn som gir foreldrene fleksibilitet til å velge hvordan de skal ta vare på barnet det første året.
I motsetning til flere av hans regjeringskolleger i de konservative, tror Clegg at bedriftene også vil nyte godt av dette.
– Mange bedrifter merker allerede hvor produktive og motiverte ansatte er når de får muligheten til å jobbe fleksibelt, får hjelp til å komme tilbake og får spisset konkurranseinstinktet. Dette er bra for familiene, bra for næringslivet og bra for økonomien.
Ikke garantert å beholde jobben
Den nye ordningen skal gjøre det lettere for kvinner å komme raskere tilbake til jobben etter fødsel. Liberaldemokratene ønsket opprinnelig også en garanti for at den gamle jobben skulle vente på foreldrene til de var ferdig med permisjonen, men der satte de konservative foten ned.
Kun foreldre som er borte fra jobben i mindre enn seks måneder, er garantert å få sin gamle jobb tilbake. De som er lenger borte kan i stedet bli tilbudt en «lignende» jobb.
Liberaldemokratenes leder, Nick Clegg, ønsket også at fedre skulle få en måneds dedikert pappaperm, mot to uker i dag, men også her måtte han gi tapt for sterke meninger hos regjeringspartneren.
Ordningen skal evalueres etter en stund, og begge partiene er også enige om å se på muligheten for lengre betalt fødselspermisjon når økonomien i landet er bedre. I forslaget får den som er ute i permisjon 90 prosent av lønnen sin de første seks ukene, for deretter å motta et fast beløp 33 uker som i øyeblikket rett under 1.300 kroner i uken. Resten av perioden er ulønnet.
Familier hvor kvinnen tjener bedre en mannen, kan dermed sitte igjen med en bedre økonomi når foreldrene får lik rett til permisjon.
Ikke bare hurrarop
Mange bedrifter foretrekker å ha så lite administrasjon av ordninger som mulig, og særlig mindre bedrifter er kritiske til forslaget. Mer fleksible ordninger for ansatte, gjør driften mer uforutsigbar.
Alexander Egmann i Institute Of Directors, en interesseorganisasjon for bedriftsledere, sier ordningen legger unødvendige byrder på selskapene.
– Å flytte rundt på målstengene på denne måten, fører bare til en uforutsigbarhet som småbedrifter over hele landet vil se på med frykt, sier han til avisen The Times.
Kritikere stiller også spørsmål ved om verdien av å endre regelverket, da flere undersøkelser kan type på at kun fem prosent av fedrene tror de vil benytte seg av ordningen.
Ordningen trer i kraft i april 2015. Rett før britene skal velge ny regjering.
