Hopp til innhold

– Vi trenger snart en ekstra klode

Dersom menneskeheten fortsetter å produsere og forbruke slik vi gjør i dag, vil vi snart trenge en ekstra jordklode å hente ressurser fra, ifølge Verdens Villmarksfond (WWF).

Jorden

Vi trenger snart en ny jordklode dersom dagens produksjon og forbruk fortsetter, mener Verdens Villmarksfond (WWF).

Foto: Arkiv / Scanpix

Rapporten Living Planet Report 2012 blir lansert verden over tirsdag 15. mai.

Folk i rike land tar mer enn sin plass: Dersom alle mennesker skulle leve slik nordmenn gjør nå, ville vi behøve 2,69 jordkloder. Hvis en gjennomsnittlig innbygger i USA skulle sette standarden, ville vi trenge mer enn fire planeter.

– Vestlig ressursran

Nina Jensen

Nina Jensen er generalsekretær i Verdens Villmarksfond (WWF).

Foto: Verdens Villmarksfond

– Folk i fattige land bruker mindre ressurser og krever mindre plass, men opplever samtidig den mest dramatiske nedgangen i naturmangfold, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF.

– Hvorfor?

– Vestlige land driver ressursran. Vi henter ut ressurser og gevinst i fattige land på bekostning av lokal befolkning og lokal natur.

– Har du eksempler?

Statoils oljesandprosjekt i Canada er et kroneksempel. Canada er definitivt ikke et fattig land, men like fullt henter vi ut ressurser og ødelegger klima og miljø i et annet land.

– Når det gjelder det jeg kaller ressursran i fattige land, vil jeg peke på vestlig import av for eksempel fisk og tømmer. Det bidrar til press på lokal natur. Dersom det ikke er sertifisert at dette er bærekraftig, så kan de produktene vi importerer bidra til å rasere lokale naturressurser, sier Nina Jensen.

Rapporten viser hvordan fattige lands ressursgrunnlag blir stadig dårligere, mens det meste av velstanden som bygges havner i de rike landene, heter det i en pressemelding fra WWF.

Klimautslipp og arealbruk

Living Planet Report utgis annethvert år, og utgis av WWF i samarbeid med Zoological Society of London og Global Footprint Network.

Rapporten dokumenterer tilstanden til verdens naturmangfold, og viser miljøpåvirkningen til folk i ulike land gjennom å måle såkalte økologiske fotavtrykk.

Et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper.

Menneskehetens samlede økologiske fotavtrykk er i dag 50 prosent høyere enn jordas produksjonskapasitet. Naturen på jorda bruker ett og ett halvt år på å skape de godene vi bruker opp på ett.

Høye og voksende klimautslipp er hovedgrunnen til at menneskeheten per i dag tar større plass enn naturen egentlig tillater. Neste trussel på listen handler om hvordan vi bruker arealer.

Statoils Leismer oljesandprosjekt

Nina Jensen trekker fram Statoils oljesandprosjekt i Canada som et kroneksempel på klima- og miljøødeleggelse i et annet land.

Foto: Statoil

Naturtap i sør, rikdom i nord

Living Planet Report 2012 viser at folk i høyinntektsland gjennomgående har fem ganger større økologisk fotavtrykk enn folk i lavinntektsland.

Samtidig er det i tropiske land man ser størst tap av naturmangfold. På under 40 år er naturmangfoldet i tropene redusert med 60 prosent.

– Det store bildet som årets utgave av Living Planet Report viser, handler om at folk i sør ofrer sin natur for vår rikdom, sier Nina Jensen.

– Mange av verdens aller fattigste og mest sårbare land subsidierer livsstilen i rikere land som Norge.

Norge gjør mye bra

Regnskogen El Yunque i Puerto Rico

Nina Jensen trekker fram Norges satsing på å redde regnskog som et godt eksempel på miljøinvesteringer.

Foto: WikipediaCommons/ Alessandro Cai

Nina Jensen mener likevel Norge gjør en god innsats på flere områder.

– Norge har spilt en viktig rolle for å rette opp skadene, blant annet gjennom satsingen på å redde regnskogen og gjennom energiprosjektet Energi Pluss. Det skal sikre alle ren energi, og at fattige menneskers utvikling blir en del av løsningen.

Jensen sier at nordmenns forbruk likevel er for stort.

– Dersom verdens forbruk hadde vært på et norsk nivå, hadde vi trengt 2,7 kloder til å produsere det vi trenger. Nordmenn bør også tenke på at vårt forbruk går på bekostning av forbruket i fattige land.

– Vi utvinner råvarer i fattige land med lavere produksjonsstandard enn her hjemme.

Hun sier at med et fortsatt forbruk av naturressursene på dagens nivå vil problemene vokse.

– Da blir tilgangen på mat, vann og energi enda vanskeligere.

– Hva kan nordmenn gjøre?

Hver enkelt av oss må ta ansvar for eget forbruk, og stille krav til produktene vi kjøper. Vi blir verken lykkeligere eller friskere med dagens forbruk. Vi kan for eksempel velge miljøsertifiserte produkter.

– Er slike sertifikater til å stole på?

– Det er ikke et perfekt system, men mye bedre enn alternativet, sier Jensen.

SISTE NYTT

Siste nytt