– Umulig å få tilbake mangfoldet

– Erfaringen er entydelig, sier daglig leder at Regnskogfondet Dag Hareide, som er bekymret.

Men Hydro Brasil sier de gjør det de må gjøre.

– Det er nødvendig å hugge regnskog for å komme til bauksitten som ligger 10–15 meter under bakken, sier Anne-Lene Midseim, som i to år har hatt ansvaret for Hydro sitt gjenplantingsprosjektet i Brasil.

Nordøst i Brasil, litt sør for der Amazonaselven renner ut i Atlanterhavet ligger bauksittgruven til Hydro Brasil. Bauksittmalmen er et viktig råstoff under produksjonen av aluminium.

For å få tilgang til malmen hugger Hydro Brasil 70 hektar regnskog hver måned under tørketiden i Paragominas. Det tilsvarer rundt 100 fotballbaner på størrelse med Ullevål stadion.

Les også: Her hugger Hydro 600 fotballbaner regnskog i året

Forskningssamarbeid

Hydro Brasil kjøpte gruven fra det brasilianske selskapet Vale i 2011. Da var allerede replantingen så vidt i gang.

For et halvt år siden startet et forskningssamarbeid om replanting mellom tre brasilianske forskningsinstitusjoner, Universitetet i Oslo og Hydro. Spørsmålet er om det er mulig og hva slags skog som kommer opp.

– Jeg tenker i utgangspunktet at Brasil må bestemme seg om de ønsker å utnytte sine naturresurser, slik som Norge har bestemt at olje skal utvinnes hos oss, sier Anne-Lene Midseim i Hydro.

– Jeg tror det er med på å videreutvikle Brasil som nasjon og så er det om å gjøre at det blir gjort det på en mest mulig ansvarlig måte, sier hun.

Utvinning av bauksitt startet i Paragominas i 2006. Tre år senere startet Skogfornyingsprogrammet. Hydro har som mål å gjenplante like mye som de fjerner innen 2017.

– For å få mer kunnskap har vi inngått dette samarbeidet, men det er selvfølgelig veldig vanskelig å svare på om vi kommer i mål, sier hun.

– Tar 4000 år å gjenskape

Dag Hareide i Regnskogfondet sier erfaringene fra andre gjenplantingsprosjekt andre steder er entydige.

– Om en bruker 4000 år er det kanskje mulig å få tilbake noe som ligner på det samme mangfoldet, sier han og viser til beregninger fra et universitet i Brasil som har sett på den Atlantiske regnskogen, sier Hareide.

I regnskogen finnes 50–80 prosent av landjordas dyre- og plantearter og store deler av skogen er ødelagt.

– Dette er ikke norsk granskog. Når du går inn i en ekte regnskog skjønner man at livet er i trærne. Man hogger ikke bare trær for dette er livets hovedbibliotek, sier Hareide.

Støtter prosjekt

Ifølge Anne-Lene Midseim er store deler av skogen som hugges bort ulovlig hogst. Hun sier den biten av skogen som forsvinner gjennom lovlig hogst, etter tillatelse fra myndighetene, ikke er størsteparten.

– Jeg mener ikke det er etisk uforsvarlig å drive virksomhet innenfor dette området, sier Midsheim.

– Vi er ikke imot regnskog og jeg syns det er viktig med alle tiltak som bevisstgjør folk. Vi støtter et prosjekt der lokale myndigheter får opplæring i å gjøre feltarbeid for å dokumentere hva som har skjedd etter avskoging, sier hun.

Hareide sier replantingprosjektene er bedre enn ingenting, men problemet er der likevel. Ifølge Regnskogfondet står ødeleggelse av regnskogen for omtrent like mye utslipp av CO2 som alle biler i verden.

– Vi er også involvert i forsøk på replanting, men vi driver ikke å ødelegger skogen først. Ødeleggelse av regnskogen representerer så mye klimautslipp at hele kloden vil bli annerledes, sier han.