Verdens helseorganisasjon gikk tirsdag ut med nye anslag om det til nå verste ebola-utbruddet i Vest-Afrika.
- ALT OM: Ebola-utbruddet i Vest-Afrika
Tallet på smittede ligger an til å tredoble seg innen november. Da vil 20.000 mennesker ha den alvorlige sykdommen som i gjennomsnitt har en dødelighet på 50 prosent.
– Savner norsk innsats
Feltarbeider i Leger uten grenser Sebastian Stein var tidligere i høst i Sierra Leone for å bidra i kampen mot sykdommen. Han frykter utbruddet vil eskalere ytterligere dersom man ikke foretar seg noe umiddelbart.
– Det er 40 dager til november. Og disse 20.000 vil i gjennomsnitt smitte én til to andre personer, advarer Stein.
Norge har bidratt økonomisk med nær 60 millioner kroner til blant annet Den afrikanske union og frivillige organisasjoner, men Stein sier det ikke er penger som er det største behovet.
– Norge har sluttet seg til FNs sikkerhetsråds resolusjon som sier at alle medlemslandene nå må mobilisere det de har av kapasitet innenfor smittevernpersonell, utstyr og logistikk. Norge har dette og det må vi sende til Vest-Afrika nå, sier Stein.
Svekket helsetilbud
Overlege ved Folkehelseinstituttet Siri Helene Hauge sier et allerede svakt helsevesen i de ebola-rammede landene gjør situasjonen mer alvorlig
- LES:
– Helsearbeidere er en utsatt gruppe. Flere hundre lokale leger og sykepleiere er allerede smittet. Når man vet at helsetilbudet i disse landene allerede er svakt, kan det bli satt helt ut av spill når det gjelder å få hjelp til vanlige sykdommer, sier Hauge.
– Og den forventede levealderen i disse landene er allerede lav. Derfor er dette katastrofalt for helsetilbudet, sier Hauge.
Behandler hjemme
Hauge mener i likhet med Stein at verdenssamfunnet har kommet for sent på banen for å stanse utbruddet.
– Utbruddet har til nå nådd en dimensjon vi ikke har sett tidligere. Dersom man ikke gjør noen tiltak nå, kan det komme til å ramme veldig mange flere og spre seg til andre land. Heldigvis ser man nå en massiv internasjonal mobilisering, sier Hauge.
Sebastian Stein har vært øyenvitne til den krevende situasjonen i Vest-Afrika. Fordi det ikke er nok sykehusplasser til alle, blir folk tvunget til å behandle pasientene hjemme. Dermed øker smitterisikoen ytterligere.
– Det viktigste er å sørge for flere sykehusplasser, å spore opp de som har vært i kontakt med smittede og sørge for trygge begravelser hvor man ikke berører likene, sier Stein.
- LES:
FNs sikkerhetsråd har kalt ebolautbruddet en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
En ny plan i kampen mot det dødelige viruset skal iverksettes i slutten av september, ifølge FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
Frykter nye borgerkriger
Liberias informasjonsminister Lewis Brown gikk i dag ut med en bekymringsmelding over det han mener er mangelen på internasjonal handling i regionen.
Han frykter i ytterste konsekvens at ebola-krisen vil føre landene ut i økonomisk kollaps og borgerkrig.
– Sykehusene sliter, men det gjør også hotellene og næringslivet. Hvis dette fortsetter vil levekostnadene øke drastisk, advarte Brown.
– Verden kan ikke sitte rolig og se på at Liberia, Sierra Leone og Guinea på ny går ut i konflikt. Det kan bli resultatet av denne langsomme reaksjonen på ebola-utbruddet, sier Brown.
Liberia har allerede brukt et tiår på stable seg på beina igjen etter to brutale borgerkriger mellom 1989 og 2003. Minst 250.000 mennesker ble drept og økonomien ble lagt i grus.
Sierra Leone er sammen med Liberia ett av verdens fattigste land hvor halvparten av befolkningen lever på under 10 kroner dagen. Borgerkrigen i Sierra Leone varte i 11 år fra 1991 til 2002.