– Tror ikke protestbevegelsen i Russland kan reise seg igjen

– Protestbevegelsen i Russland har blitt hardt slått ned på de siste to og et halvt årene, sier Gessen.

Hun har ingen tro på at den kan reise seg igjen.

Ingen betydning

I går demonstrerte nær 25.000 russere i Moskva mot at landet blander seg inn i konflikten i Ukraina. Fredsmarsjen var den største åpne kritikken mot Kreml siden konflikten med nabolandet begynte i april.

Gessen mener demonstrasjonen ikke hadde noen som helst betydning.

– Det er bra for dem som tok til gatene at de hever stemmen. Men utover at det er godt for deres egen helse, og er en isolert symbolsk markering, så har det absolutt ingen effekt, sier hun.

– Fiender av Russland

I desember 2011 opplevde Russland de største demonstrasjonene siden nittitallet der folk protesterte mot valgfusk, mot regjeringspartiet Forente Russland, og dets leder og presidentkandidat Vladimir Putin.

I etterkant ble det innført lover som gjorde det farlig å være i opposisjon. Putin og hans støttespillere har tatt i bruk en konservativ retorikk der de som kritiserer regimets handlinger blir kalt forrædere, blasfemikere og fiender av Russland.

I en artikkel i The New York Times sa en av demonstrantene at fortvilelsen er større, dypere, og verre enn før de protesterte i full åpenhet.

Mange av demonstrantene hadde vært meningsfeller som kommuniserte med hverandre på internett.

– Plutselig, bestemte vi oss, en hel gjeng med «internetthamstere,» at vi hadde fått nok, sa Yulia Fotchenko.

De fant ut at de måtte gjøre noe mer konkret enn å være aktive på internett, og bestemte seg for å ta til gatene.

– Og så var vi plutselig tilbake kun som «internetthamstere» igjen. Alle sammen. Fordi ingenting skjedde.

– Ny kurs

Sist helg kunngjorde den opposisjonelle forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij at han ville etablere en internettplattform for meningsfeller, og at han og likesinnede har tro på at vanlige russere vil kunne få Russland på en ny kurs.

• Les også: – Kan lede Russland i krisetid

Gessen er ikke enig.

– Khodorkovskij er en smart mann. Men han har vært i fengsel i ti år, han bor i utlandet og har en svak forståelse av det som skjer.

Gessen mener at det nå er umulig for protestbevegelsen å nå frem, også ved hjelp av internett, fordi de kun utveksler tanker med andre meningsfeller. De når ikke dem som er «uinnvidd».

«Ord kan knuse betong»

Gessen er i Oslo for å lansere sin nye bok «Ord kan knuse betong,» som handler om Russlands utvikling under Putin og det russiske og feministiske punkbandet Pussy Riot. Tre av medlemmene av bandet ble arrestert og dømt til to års fengsel for å ha sunget protestsanger mot Putin i Frelseren Kristus-katedralen i 2012. Arrestasjonene fikk internasjonal oppmerksomhet.

Tittelen til Gessens bok er et sitat fra den russiske forfatteren og historikeren Aleksandr Solzjenitsyn, som i 1945 ble arrestert for å kalle landets leder Josef Stalin for «han med barten» i et brev til en venn.

Boka omhandler Russlands lange dissenstradisjon, som i henhold til forfatteren nå ser ut til å være brutt under landets president Vladimir Putin.

– Baltikum neste

Hun mener det stemmer at 83 prosent av russerne støtter Vladimir Putin, men at det ikke nødvendigvis er et bevisst valg for et folk som er vant med å bo i et autoritært regime.

– Putin har skapt en situasjon der verden utenfor er en trussel mot Russland, og da trenger landet nettopp en sterk mann som ham. Russlands innblanding i Ukraina var derfor opportunistisk, hevder Gessen.

– Det skumle er at han må opprettholde en slik trussel for fortsatt å kunne være i posisjon, sier hun.

Gessen tror derfor at han kommer til å se seg om etter flere jaktmarker etter Ukraina. Sannsynligvis Baltikum. Også der kan han bruke argumentet om at russisktalende personer må ivaretas av moderlandet.

Ideologi

Gessen mener demonstrasjonene i 2011 motiverte Putin til å utvikle en ideologi. Før det var han kun nostalgisk med tanke på Sovjetunionens storhetstid som var forbi. Han ønsker mer enn et mektig Russland.

– Putins ideologi handler om at det tradisjonelle samfunnet som Russland representerer, er i et kraftig motsetningsforhold til Vesten. Det innebærer at Russland må stå på barrikadene for familien i konservativ forstand, at homoseksualitet og dekadense ikke kan aksepteres.

Gessen tror det kun er mulig med endring i dagens Russland dersom det kommer innenfra, fra maktsentrumet. Det kan i så fall kun skje dersom Putin gjør en feil. Men når og på hvilken måte er det umulig å forutse.

– Det må en skilsmisse til

I mellomtiden mener hun at Vesten gjør en stor feil i å forholde seg til Putin som om det er mulig å påvirke hans handlinger.

– Alle voksne folk har en gang i livet vært i en situasjon der man forstår at situasjoner, et forhold, eller andre mennesker ikke kan endres. Når det gjelder Russland kan man ikke reparere forholdet. Det må en skilsmisse til, sier Gessner.

Hun tror en gradvis innføring av sanksjoner mot Russland har hatt dårligere effekt enn om sanksjonene hadde blitt innført i en solid pakke. Det gjør at folk sakte, men sikkert har tilpasset seg situasjonen.

Forfatteren mener også at Vesten må stanse sin pragmatiske tilnærming der man håper på en umulig tilnærming fordi Russlands leder ikke lar seg korrigere.

– Vesten må være sitt moralske ansvar bevisst og stå fullt og helt på barrikadene sammen med både Ukraina og Baltikum, sier Gessen.