– Miljøverndepartementet har ikke troen på seg selv

De kjemper ikke tilbake, og de står ikke opp for sine meninger. 40 år på sidelinjen er nok, mener miljøorganisasjonene.

Miljøverndepartementet - klimameldingen legges fram

Miljøorganisasjonene mener at Miljøverndepartementet blir kuet av regjeringen. De håper at den nye lederen Bård Vegar Solhjell kan gi departementet mer 'fighting spirit'. Bildet er fra framleggingen av klimameldingen i april.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

8. mai fyller Miljøverndepartementet 40 år. Dette feires med debatter og arrangementer på Litteraturhuset i Oslo.

Miljøverndepartementets seiere og gjennomslag feires. Mjøsas drikkevann er rent og godt, røyk fra fabrikkpiper renses, fluorutslippene i Norge har blitt mindre, Drammenselva er renset, kvikksølv har blitt forbudt.

Men representantene fra miljøorganisasjonene er kritiske.

– Har ikke nok tro på seg selv

For selv om Miljøverndepartementet var revolusjonerende og det første av sitt slag da det ble opprettet 8. mai 1972, med store tanker og ambisjoner, blir det i dag omtalt som slapt og lite slagkraftig av miljøvernorganisasjonene.

Bellonas leder Frederic Hauge

Frederic Hauge, leder i Bellona, mener Miljøverndepartementet ikke har nok tro på seg selv.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Frederic Hauge, faglig leder i Bellona Norge, mener at departementet ikke kjemper sterkt nok for sakene sine.

– Departementet har helt klart store utfordringer foran seg. De har ikke troen på seg selv. De blir overkjørt av de andre departementene, og de kjemper ikke tilbake. De står ikke opp for sine meninger, de trenger mer «fighting spirit». I tillegg må de begynne å fokusere mer på de store sakene, istedenfor å la småsaker bruke opp tiden deres, sier han.

– På tide med en 40-årskrise

Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet, mener også at departementet ikke har nok makt.

– Departementet står på miljøets side, men det står ikke sterkt nok i regjeringen. Miljøhensyn taper for industri og andre departementers behov, sier han.

Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken

Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, mener at det kan være på tide med en 40-årskrise for Miljødepartementet.

Foto: Margrethe Miljeteig / NRK

Haltbrekken mener at departementet nå må gjøre som andre 40-åringer: se på seg selv med et kritisk blikk, bli mer aktiv og gjøre større innsats for å holde seg i form.

– Nå har departementet fylt 40 år, og da er det kanskje på tide med en 40-årskrise. Det er tid for selvkritikk, sier han.

– En god anledning til selvkritikk

Arild Hermstad, leder i Fremtiden i våre hender, er enig med Haltbrekken, og mener at jubileet må brukes til å sette spørsmålstegn ved departementets utvikling.

– Slike anledninger gir en god anledning til selvkritikk. Departementet hadde store ambisjoner da det startet opp, og skulle bli et slags overdepartement. De skulle legge rammer for hva resten av regjeringen fikk lov til innenfor klimaspørsmål. På lik linje som finansdepartementet bestemmer over pengene, skulle miljøverndepartementet bestemme over miljø, natur og klima, sier han.

Arild Hermstad

Arild Hermstad, leder i Fremtiden i våre hender, mener at det er på tide at departementet krever en mer sentral plass i politikken.

Foto: Arne Storrønningen / Framtiden i våre hender

– Dette har ikke departementet lyktes med i det hele tatt. De har ingenting de skulle ha sagt om drivkreftene bak miljøødeleggelsene, slik som vekstpolitikken og den febrilske oljejakten.

Hermstad mener departementet må kreve en mer sentral plass i politikken.

– Vår ferske miljøminister må bruke denne bursdagen til å markere at Miljødepartementet skal sette begrensninger for resten av regjeringen. 40 år på sidelinjen er nok – nå må Miljøverndepartementet plassere seg midt i politikken, sier han.

– De har fortsatt trøkket

Thorbjørn Berntsen var stortingsrepresentant fra 1977 til 1997, og de siste syv årene var han miljøvernminister. Han er uenig i at Miljøverndepartementet har mistet makten.

– Departementet har ikke mistet sin kraft. De har fortsatt samme trøkket, bare på en annen måte. Det er ikke så synlig som før. Men det kan gjøres noe med – klimaspørsmål vil være i fokus framover. Vi er i starten på en ny giv i hele miljøvernpolitikken, sier han.

Thorbjørn Berntsen

Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen mener at departementet ikke har mistet sin kraft. Han tror det vil bli synligere framover.

Foto: Margrethe Miljeteig / NRK

Og selv om miljøorganisasjonene kunne ønske at Miljøverndepartementet var krassere og hadde mer påvirkningskraft, er de alle glade for at departementet eksisterer.

– Grunn til å feire

– Det er grunn til å feire i dag. Det har skjedd mye som ikke ville skjedd uten Miljøverndepartementet. Det har vært fint å spille på lag med departementet, selv om vi har vært mye uenige også, sier Haltbrekken.

– Vi skal være veldig glade for at vi har departementet, så jubileet skal absolutt markeres, sier Frederic Hauge.

Og Berntsen er veldig fornøyd.

– Jeg fulgte Miljøverndepartementet på nært hold i 26 år. Jeg er ydmyk overfor det jeg har fått være med på. Det er mye bra som har skjedd. Til departementet vil jeg si: Stå på! Alt kan bli bedre. Men i det store og det hele har departementet levert varene, og det kan de være stolte av, sier han.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.