Tyskere om Merkel: – Hun er en streng og lite tilgivende «Mutti»

Det er noe med høsten som gjør at solen kan skinne nær overalt i Berlin samtidig som en enkelt tåkedott nekter turistene i kula på fjernsynstårnet på Alexanderplatz den utsikten de har betalt for å se.

Slik den gjør denne valghelgen i Berlin. Det er som om årstiden har bestemt seg for å gi et øyeblikksbilde av Tyskland.

– De fleste har fått det bedre disse årene

– De fleste tyskere har fått det bedre i disse årene, men himmelen er ikke skyfri. Det er en anerkjennelse i befolkningen av at det finnes store sosiale forskjeller og utfordringer i dagens Tyskland. Men til tross for at de sier at de ser både forskjellene og utfordringene, sier de fleste tyskere at dette ikke berører dem direkte.

Sven Erik Svedman sitter i en polstret stol i ambassadørboligen i Grunewald noen kilometer vest for fjernsynstårnet. Han har reist jorden rundt, diskutert fred med Yassir Arafat under forhandlingene om Oslo-avtalen, vist Bill Clinton Kon Tiki på Bygdøy og stått på trappa på Det hvite hus sammen med en

George Bush senior som annonserer at han vil sende amerikanske styrker til Kuwait.

Og han har vært Norges ambassadør i Tyskland i seks år. Svedman forteller hvordan den tidligere kansleren Gerhard Schröder fra det sosialdemokratiske SPD, det største opposisjonspartiet, gjennomførte de strukturelle og økonomiske reformene som la grunnlaget for at Tysklands økonomi ser bunnsolid ut.

• LES OGSÅ: Valget i Tyskland trigger Europa

Reformene kan ha kostet Schröder valgseieren til Angela Merkel for åtte år siden. Samtidig er det disse reformene, og utviklingen av dem, som har gitt grunnlaget for at det har gått så bra i Tyskland.

– Tyskland ble sett på som Europas syke mann da reformene ble implementert. Under Merkel har landet blitt Europas friske kvinne, sier Svedman.

Ingen over, ingen ved siden

Og det er denne posisjonen som har gjort at Angela Merkel, eller Mutti (mor, red.anm.) som tyskerne kaller henne, etter alle solemerker kommer til å vinne sitt tredje valg på rad.

For til tross for at høyresiden, som Mutti tilhører, og venstresiden på papiret er nesten like store, er det lite som tyder på at det finnes en reell utfordrer.

Sosialdemokratiske SPD og miljøpartiet De Grønne har vært klare på at de ikke kommer til å samarbeide med det siste partiet på venstresiden; Die Linke.
Da blir valgseier for andre kandidater enn Mutti en teoretisk mulighet.

40 prosents oppslutning på meningsmålingene gjør også CDU og dets bayerske søsterparti CSU til det desidert største partiet, og mellom 60 og 70 prosent sier de gjerne vil at Mutti skal fortsette som kansler.

• LES OGSÅ: Forblir hun Europas mektigste?
  

Men til tross for Merkels personlige popularitet, og til tross for at hun går mot sin tredje valgseier, sitter Jana Unterberg på cafeen ”lass uns freunde bleiben” (la oss bli venner, red.anm.) i Chorin Strasse og lurer.

Hun driver med markedsføring i et software-firma og har bestemt seg for å bruke stemmeretten, men vet ikke hvilket parti som skal stå på stemmeseddelen.
Det blir trolig ikke Merkels CDU.

– Jeg vet vi kaller henne Mutti, men hun er en streng og lite tilgivende mor, sier Jana.

For til tross for lav arbeidsledighet har reformene som har gjort Tyskland sterkere i Europa enn det har vært på kanskje 60 eller 70 år, en bakside.

• – Frykter vår posisjon i Europa

– Jo, det er sant at mange har arbeid. At ledigheten er lav blant ungdom. Men ingen snakker om hva som ligger under. Hvor lite folk tjener eller hvilke forhold de jobber under, sier hun.

• KNUT MAGNUS BERGE KOMMENTERER: Tysklands raudgrøne røre
  

Den såkalte oppmykingen av arbeidslivet har sendt lønningene nedover og andelen deltids- og midlertidig ansatte oppover. Samtidig har stillingsvernet blitt svekket.

I Tyskland har Merkel kalt det en nødvendig tilpassing til global konkurranse, i Frankrike blir hun beskyldt for å konkurrere ut andre land i EU med ren sosial dumping.

– Da jeg gikk ut i arbeidslivet for noen år siden, var begynnerlønnen min 1 000 euro brutto (mindre enn 8 000 kroner, red.anm.) i måneden. Netto satt jeg igjen med 750 euro, og husleien i kollektivet jeg bodde i var 350 euro på hver. Det sier noe om hvor lave lønningene er, forteller Jana.

Det er, ifølge henne, helt vanlige forhold for ungdom som skal ut i arbeidslivet.

• LES OGSÅ: Merkel smilte da drone krasjlandet to meter fra henne

– Vanligvis får man kontrakt på ett år. Når året er omme vet man sjelden om man får beholde jobben eller igjen må ut å søke jobb. For dem som jobber deltid er det enda verre. Mange har lav inntekt, og mange vet ikke om de kommer til å miste jobben neste uke eller ikke. Tenk deg da om du har familie. Vi har utviklet et system der folk ikke tør si fra hvis noe er galt fordi de er redde for å få sparken, sier Jana før hun legger til:

– Det gjør at jeg frykter vår posisjon i Europa. Vi er rollemodellen for de andre, vi er den store, den som kan diktere og påvirke. Det gjør meg engstelig.

– Vi gir bort skattepenger

Den rollen Jana snakker om, som Eurosonens sterke og stabiliserende stat, har kostet Tyskland mange hundre milliarder kroner i krisepakker til både Hellas og andre europeiske land.

– Europa, og særlig Sør-Europa, har gjennomgått en vanskelig periode.
Svedman sier ”krise” på diplomaters vis.

– I denne tiden har Merkel gjennomført en politikk i Europa som har vært upopulær hjemme i Tyskland. Noe av styrken hennes er at de fleste tyskere oppfatter at hun samtidig har ivaretatt deres interesser i unionen.

Gjennom politikken har Merkel satt Tyskland i en posisjon som gjør at avgjørelser i EU blir satt på vent for å se utfallet av helgens valg.

• LES OGSÅ: «Ga finger'n» en uke før valget
  

Reaksjonen har imidlertid ikke latt vente på seg. For der de største opposisjonspartiene, SPD og De Grønne, har stemt for redningspakkene, har en nykomling vokst på tyskernes misnøye med at skattebetalernes penger skipes ut for å redde land de mener har brukt over evne.

Alternative für Deutchland går til valg på én fanesak; begrense Tysklands involvering i eurosonens problemer.

– Vi gir bort skattepenger, og ser vi på hvilken tilstand for eksempel Hellas er i, så tror jeg ikke vi kommer til å få dem tilbake heller. Ikke noen gang, sier Hugh Bronson.

Han er partiets kandidat i Charlottenburg-Wilmersdorf gjør siste innspurt på valgboden på Theodor Heuss Platz ved det andre og mindre kjente tv-tårnet i Berlin; Funkturm.

– Vi får en del proteststemmer

Han ramser opp den ene påstanden etter det andre. Som at 35 prosent av den greske arbeidsstyrken er ansatt i offentlig sektor, at mellom 60- og 70 000 grekere ikke betaler skatt overhodet og en ungdomsledighet som nærmer seg 50 eller 60 prosent.

– Å bare pøse inn penger som ikke engang går til befolkningen i Hellas, men som går til å betale banker i Frankrike og Tyskland som har gjort investeringer i Hellas, hjelper ikke den jevne greker, sier Bronson.

Han og partiet mener man bør dele opp eurosonen i flere soner der land som er kompatible havner i samme sone. AfD ønsker også å la Hellas gå ut av Euroen slik at de får sin egen valuta.

• YTRING-KOMMENTAR: Tysk kjærleik
  

Det gir mulighet til å devaluere i kriser som den de ser i dag.

– Hva har dere sett som ikke de andre partiene har forstått?

– Vi har åpnet regnskapsbøkene og sett på tallene. Vi har også forstått at eurosonen er et politisk prosjekt, ikke en finansiell avgjørelse som vil betale seg i et lengre perspektiv. Det ble tvunget gjennom av politiske grunner, og det er derfor mange land sliter, sier Bronson.

Argumentene har fått en del velgere til å vende blikket mot AfD. Meningsmålingene før valget gir dem alt fra 2,5 til 4,5 prosents oppslutning.
Bikker de fem på valgdagen kommer de over sperregrensen.
Da kommer de inn i Bundestag, nasjonalforsamlingen.

– Jeg er klar over at vi får en del proteststemmer, og Europa er vår eneste fanesak, men kommer vi inn i Bundestag skal vi lage en plattform i parlamentet der vi får si vår mening. Det var slik De Grønne gjorde da de kom inn i tysk politikk på 1980-tallet, også de på kun ett emne, sier Bronson.

– Vi fikk, nå må vi gi

Den retorikken faller på stengrunn i Chorin Strasse.

– Veien å gå, og der er jeg enig med SPDs kanslerkandidat Peer Steinbrück, er å være aktive i Europa. Vi kan ikke slå hånden av Hellas eller de andre, men heller hjelpe dem. Etter annen verdenskrig var det Tyskland som trengte hjelp, og vi fikk den gjennom Marshall-planen. Det hjalp oss på bena. Vår suksess ligger i å være en europeisk nasjon, ikke i å stå alene, sier Jana.

• LES OGSÅ: Merkel kritiserer soloutspill om Syria
  

Til tross for misnøyen med Europa-hjelpen, og til tross for at AfD stjeler de fleste av sine velgere fra Muttis eget CDU, står hun altså som den desidert mest populære kanslerkandidaten i det tyske folk.

Bronson mener han vet hvorfor.

– Det er fordi hun mangler konkurranse. Se på hovedmotstanderen Peer Steinbrück. Han er ingen match for Angela Merkel. Hun er god til å holde på makten, og hun er god til å kvitte seg med konkurranse, sier Bronson før han avslutter:

– Angela Merkel blir beklageligvis vår neste kansler, men hatten av for henne. Dette spillet er hun fantastisk i. Og jeg skulle ønske jeg hadde resepten. Da hadde jeg antakeligvis sittet i Bundestag allerede.