Hopp til innhold

– Med demokrati vil de fattige styre Hongkong

BEIJING (NRK): Hongkongs øverste politiske leder Leung Chun-ying sier at det er rom for at komiteen som velger kandidater til valget i 2017, kan gjøres «mer demokratisk».

Demokratiforkjempere i Hongkong fortsetter med barrikader

Demokratiforkjempere i Hongkong fortsetter å bygge opp igjen barrikader som politiet river ned.

Foto: PHILIPPE LOPEZ / Afp

Uttalelsen er det første tegnet på bevegelse fra Hongkongs lokale regjeringsleder i den fastlåste situasjonen mellom myndighetene og byens demokratiaktivister.

– Det er rom for å gjøre nominasjonskomiteen mer demokratisk, sa Leung til journalister tirsdag.

Bare timer før forhandlingene mellom Hongkongs demonstranter og studentbevegelse starter, forsøkte likevel Hongkongs lokale regjeringssjef Leung Chun-ying å forklare internasjonal presse at demokrati i byen ikke kan fungere, fordi «de fattige» da vil få for stor innflytelse.

– Hvis vi gjør valget til et spørsmål om rene tall, og alle får en stemme hver, så er det åpenbart at man som politiker må henvende seg til den halvparten av befolkningen I Hongkong som tjener mindre enn 1800 amerikanske dollar i måneden, sa Leung i intervjuet som ble gitt til flere internasjonale medier.

Nominasjonsprosess

Det at kandidatene til valget blir forhåndsgodkjent av en 1200-mann stor komité som i hovedsak er lojale til Beijing, og representerer byens banker og næringsliv, fjerner «populistisk press» på kandidatene til å skape en velferdsstat, og gjør det enklere å føre en «næringslivsvennlig» politikk for å utjevne økonomiske forskjeller, ifølge Leung.

Hongkongs statsminister Leung Chun-ying.

Hongkongs lokale regjeringssjef nekter å trekke seg fra stillingen, slik demonstrantene krever.

Foto: PHILIPPE LOPEZ / Afp

Klasseskille

Uttalelsene understreker hvordan uroen i Hongkong ikke bare er en strid om demokrati, men også har sine røtter i byens enorme klasseskiller.

Hongkong har i over 150 år vært dominert av en liten, men styrtrik finanselite. De kontrollerer banker og næringsliv, og har til nå sluppet unna med å betale svært lite skatt.

På den andre siden skvises unge mennesker av et av verdens dyreste boligmarkeder, og selv knøttsmå leiligheter sentralt i byen er uoppnåelig for en middelklasseinntekt.

Men Hongkongs rike har også gjort Hongkong til et globalt finanssentrum der mange nyter godt av en høyere levestandard.

Samtaler

Studentene og regjeringen har gitt hverandre noen innrømmelser før de TV-sendte forhandlingene som starter klokken 12 norsk tid.

Likevel står partene så langt fra hverandre, at et meningsfylt kompromiss virker utenfor rekkevidde.

Spent i gatene

Det er langt større spenning knyttet til hvordan resultatet av samtalene vil slå ut i gatene.

Over 2000 politifolk blir utstasjonert i kveld i distriktene Mong Kok og Admiralty, og det er frykt for nye sammenstøt om det blir klart at samtalene ikke bringer demonstrantene noe nærmere målet.

Forholdet har den siste uken blitt gradvis dårligere mellom politi og demonstranter. Flere politifolk er fortsatt suspendert etter påstander om at de banket opp demokratiaktivisten Ken Tsang i forrige uke.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hongkongs lokale regjeringssjef pryder forsiden av tidsskriftet Time

Hongkongs lokale regjeringssjef viser ingen tegn på å gi etter for demonstrantenes krav om å fritt få velge fremtidige kandidater til hans stilling.

Foto: Vincent Yu / Ap

Styres fra Beijing

Ifølge New York Times blir både den politiske og politimessige håndteringen av protestene i Hongkong detaljstyrt fra kommunistpartiet i Beijing, og slik har det vært i flere uker.

Bilkolonner med sotede ruter er daglig observert ved morgengry mellom regjeringshovedkvarteret i Hongkong og et luksushotell i Shenzhen, rett over grensen til fastlands-Kina.

Avisen siterer 6 kilder både i fastlands-Kina og i Hongkong som sier president Xi Jinping nå oppdateres daglig om protestene, og at det er partitopper i Shenzen som koordinerer innsatsen dag for dag.

Om opplysningene stemmer, tyder de også på at kommunistpartiet til nå har satt mye inn på å unngå et liknende blodbad som ble resultatet av studentprotestene på Tian'anmen-plassen våren 1989.

«4. juni-hendelsen», som massakren kalles i Kina, er fortsatt en svart flekk i landets historie, som ingen er interessert i å bli minnet på for ofte.

SISTE NYTT

Siste nytt