Espen Goffeng, Nidal Hejazi, Randi Kjøs - Svært mange sendte inn spørsmål til (f.v.) Randi Kjøs, Nidal Hejazi og Espen Goffeng. - Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

Svært mange sendte inn spørsmål til (f.v.) Randi Kjøs, Nidal Hejazi og Espen Goffeng.

Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

– Mange tror vi støtter terrorister

– Det var veldig godt å få svare på spørsmål, synes Espen Goffeng. Sammen med Randi Kjøs og Nidal Hejazi stilte han til nettmøte om Gaza-konvoien.

Nettmøtet er avsluttet. Det er ikke mulig å sende inn flere spørsmål.

– Når vi har snakket om aksjonen tidligere har det vært mye «koseprat». På grunn av tonen på spørsmålene ble det mer konfronterende i dag, og det var egentlig ganske godt, sa Espen Goffeng etter at møtet var ferdig.

Det kom usedvanlig mange spørsmål inn til dagens nettmøte. Goffeng, Randi Kjøs og Nidal Hejazi rakk ikke å svare på alle.

– Vi kunne ha trengt enda bedre tid, men jeg er glad vi fikk svart på mange av spørsmålene, mente Kjøs.

Svarene omfattet alt fra direkte spørsmål om situasjonen om bord på skipet «Mavi Marmara», som ble bordet av israelske soldater. «Mavi Marmara» skal ha vært det skipet der de blodigste voldsomhetene utspilte seg. Ni personer ble skutt og drept under bordingen.

Les alle svarene her.

– Ikke fått med seg hva vi har sagt

Etter aksjonen har både det israelske forsvaret og aktivistene forsøkt å fortelle sin versjon av hva som skjedde. Det hagler med påstander, beskyldninger, videoklipp og bilder.

Les også: Gaza-bording skaper PR-krig på YouTube
Les også: Blodige bilder av israelske soldater
Les også: – Dette er ein propagandakrig

Blant spørsmålene til de tre norske aktivistene var mange kritiske bemerkninger og direkte og indirekte anklager.

– Mange har ikke fått med seg hva vi faktisk har sagt. Vi har for eksempel ikke benektet at noen på båten gjorde motstand. Vi har kalt det «aktivt forsvar», forklarte Goffeng.

– Det jeg er mest overrasket over, er at mange beskylder oss for å støtte terrorister, sa Hejazi.

Les alle svarene her.

Hard retorikk

Til tross for tonen i mange av spørsmålene: Ingen av deltagerne var særlig sjokkerte.

– Vi vet hva slags retorikk som brukes i Israel/Palestina-debatten, men ikke alle er like vant til den, sa Goffeng.

Støtteerklæringer kom også. Noen lurte på hvordan de kan støtte aktivistene - eller bli en selv.

I NRKs nettmøter kan innsenderne være anonyme.

– Vi får kanskje flere av de tåpelige spørsmålene med anonyme innsendere. Samtidig hadde nok mange latt være å sende inn spørsmål hvis de hadde måttet stå frem med fullt navn, tror Goffeng.

Les alle svarene her.

Mange voldsspørsmål

Svein fra Fredrikstad lurte på hva som var poenget med aksjonen, etter aktivistenes syn.

– Poenget var nødhjelp med et politisk budskap. I tillegg til å få inn den hjelpen vi hadde med oss, vil vi skape presedens for at sjøveien er åpen inn til Gaza, svarte Goffeng.

Flere spurte aktivistene om de støtter bruk av voldshandlingene på fartøyet «Mavi Marmara».

– Vi har halve marinen til en meget slagkraftig hær som stiller opp med flere fregatter, ubåter, angrepsbåter, helikoptere og noen av verdens mest hardbarkede kommandosoldater som skyter med skarpt med automatvåpen. Å da få høre at det er «vi» står for volden på grunn av noen stålrør, ett par spretterter og Henning Mankells barberhøvel føles litt absurd, svarte Goffeng.

«Nidal påstår han har skader etter gummikuler, hvorfor kan han ikke vise dem frem? Hvorfor påstår dere at det ikke var motstand fra dere «aktivister» når TV-bildene viser noe annet?», spurte Lloyd Larsen fra Oslo.

– Vi kan gjerne treffes så du kan lese legeerklæringen om du virkelig bryr deg om min helse. Vi har hele tiden sagt at det var fredelig motstand på båten, noe som er ganske normalt når man blir angrepet av en godt trent hær midt på natten i nasjonal farvann. Jeg kan ikke snakke for de få som trolig brukte kjepper for å forsvare seg slik bildene viser, svarte Hejazi.

Les alle svarene her.

Ønsker granskning

Andre spurte om hvorfor aktivistene ikke forsøkte å ta hjelpeforsyningene inn andre veier, for eksempel via Egypt.

– Om vi skulle reise gjennom Egypt så måtte vi da ha søkt Israel om tillatelse indirekte. Egyptere ville aldri sendt oss inn uten Israels godkjenning, svarte Hejazi på spørsmål fra Einar Slettedal i Siljan.

«Hva skal til for at blokaden skal bli opphevet?» lurte Malene på.

– En må tilbake til forhandlingbordet (igjen og igjen) og jeg tror også på slike «fredsmarsjer», både til havs og på land. Ser jo hvordan denne konvoien av båter, med dessverre det sørgelige utfallet, har resultert i hele verdens oppmerksomhet, svarte Kjøs.

Hun gjentok at hun ønsker en uavhengig internasjonal granskning av Gaza-aksjonen.

Les også: Møt de norske Gaza-aktivistene

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.