Espen Goffeng, Nidal Hejazi, Randi Kjøs - Svært mange sendte inn spørsmål til (f.v.) Randi Kjøs, Nidal Hejazi og Espen Goffeng. - Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

Svært mange sendte inn spørsmål til (f.v.) Randi Kjøs, Nidal Hejazi og Espen Goffeng.

Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

– Mange tror vi støtter terrorister

– Det var veldig godt å få svare på spørsmål, synes Espen Goffeng. Sammen med Randi Kjøs og Nidal Hejazi stilte han til nettmøte om Gaza-konvoien.

Nettmøtet er avsluttet. Det er ikke mulig å sende inn flere spørsmål.

– Når vi har snakket om aksjonen tidligere har det vært mye «koseprat». På grunn av tonen på spørsmålene ble det mer konfronterende i dag, og det var egentlig ganske godt, sa Espen Goffeng etter at møtet var ferdig.

Det kom usedvanlig mange spørsmål inn til dagens nettmøte. Goffeng, Randi Kjøs og Nidal Hejazi rakk ikke å svare på alle.

– Vi kunne ha trengt enda bedre tid, men jeg er glad vi fikk svart på mange av spørsmålene, mente Kjøs.

Svarene omfattet alt fra direkte spørsmål om situasjonen om bord på skipet «Mavi Marmara», som ble bordet av israelske soldater. «Mavi Marmara» skal ha vært det skipet der de blodigste voldsomhetene utspilte seg. Ni personer ble skutt og drept under bordingen.

Les alle svarene her.

– Ikke fått med seg hva vi har sagt

Etter aksjonen har både det israelske forsvaret og aktivistene forsøkt å fortelle sin versjon av hva som skjedde. Det hagler med påstander, beskyldninger, videoklipp og bilder.

Les også: Gaza-bording skaper PR-krig på YouTube
Les også: Blodige bilder av israelske soldater
Les også: – Dette er ein propagandakrig

Blant spørsmålene til de tre norske aktivistene var mange kritiske bemerkninger og direkte og indirekte anklager.

– Mange har ikke fått med seg hva vi faktisk har sagt. Vi har for eksempel ikke benektet at noen på båten gjorde motstand. Vi har kalt det «aktivt forsvar», forklarte Goffeng.

– Det jeg er mest overrasket over, er at mange beskylder oss for å støtte terrorister, sa Hejazi.

Les alle svarene her.

Hard retorikk

Til tross for tonen i mange av spørsmålene: Ingen av deltagerne var særlig sjokkerte.

– Vi vet hva slags retorikk som brukes i Israel/Palestina-debatten, men ikke alle er like vant til den, sa Goffeng.

Støtteerklæringer kom også. Noen lurte på hvordan de kan støtte aktivistene - eller bli en selv.

I NRKs nettmøter kan innsenderne være anonyme.

– Vi får kanskje flere av de tåpelige spørsmålene med anonyme innsendere. Samtidig hadde nok mange latt være å sende inn spørsmål hvis de hadde måttet stå frem med fullt navn, tror Goffeng.

Les alle svarene her.

Mange voldsspørsmål

Svein fra Fredrikstad lurte på hva som var poenget med aksjonen, etter aktivistenes syn.

– Poenget var nødhjelp med et politisk budskap. I tillegg til å få inn den hjelpen vi hadde med oss, vil vi skape presedens for at sjøveien er åpen inn til Gaza, svarte Goffeng.

Flere spurte aktivistene om de støtter bruk av voldshandlingene på fartøyet «Mavi Marmara».

– Vi har halve marinen til en meget slagkraftig hær som stiller opp med flere fregatter, ubåter, angrepsbåter, helikoptere og noen av verdens mest hardbarkede kommandosoldater som skyter med skarpt med automatvåpen. Å da få høre at det er «vi» står for volden på grunn av noen stålrør, ett par spretterter og Henning Mankells barberhøvel føles litt absurd, svarte Goffeng.

«Nidal påstår han har skader etter gummikuler, hvorfor kan han ikke vise dem frem? Hvorfor påstår dere at det ikke var motstand fra dere «aktivister» når TV-bildene viser noe annet?», spurte Lloyd Larsen fra Oslo.

– Vi kan gjerne treffes så du kan lese legeerklæringen om du virkelig bryr deg om min helse. Vi har hele tiden sagt at det var fredelig motstand på båten, noe som er ganske normalt når man blir angrepet av en godt trent hær midt på natten i nasjonal farvann. Jeg kan ikke snakke for de få som trolig brukte kjepper for å forsvare seg slik bildene viser, svarte Hejazi.

Les alle svarene her.

Ønsker granskning

Andre spurte om hvorfor aktivistene ikke forsøkte å ta hjelpeforsyningene inn andre veier, for eksempel via Egypt.

– Om vi skulle reise gjennom Egypt så måtte vi da ha søkt Israel om tillatelse indirekte. Egyptere ville aldri sendt oss inn uten Israels godkjenning, svarte Hejazi på spørsmål fra Einar Slettedal i Siljan.

«Hva skal til for at blokaden skal bli opphevet?» lurte Malene på.

– En må tilbake til forhandlingbordet (igjen og igjen) og jeg tror også på slike «fredsmarsjer», både til havs og på land. Ser jo hvordan denne konvoien av båter, med dessverre det sørgelige utfallet, har resultert i hele verdens oppmerksomhet, svarte Kjøs.

Hun gjentok at hun ønsker en uavhengig internasjonal granskning av Gaza-aksjonen.

Les også: Møt de norske Gaza-aktivistene

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)