Espen Goffeng, Nidal Hejazi, Randi Kjøs - Svært mange sendte inn spørsmål til (f.v.) Randi Kjøs, Nidal Hejazi og Espen Goffeng. - Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

Svært mange sendte inn spørsmål til (f.v.) Randi Kjøs, Nidal Hejazi og Espen Goffeng.

Foto: Anne-Cathrine Reuterdahl / NRK

– Mange tror vi støtter terrorister

– Det var veldig godt å få svare på spørsmål, synes Espen Goffeng. Sammen med Randi Kjøs og Nidal Hejazi stilte han til nettmøte om Gaza-konvoien.

Nettmøtet er avsluttet. Det er ikke mulig å sende inn flere spørsmål.

– Når vi har snakket om aksjonen tidligere har det vært mye «koseprat». På grunn av tonen på spørsmålene ble det mer konfronterende i dag, og det var egentlig ganske godt, sa Espen Goffeng etter at møtet var ferdig.

Det kom usedvanlig mange spørsmål inn til dagens nettmøte. Goffeng, Randi Kjøs og Nidal Hejazi rakk ikke å svare på alle.

– Vi kunne ha trengt enda bedre tid, men jeg er glad vi fikk svart på mange av spørsmålene, mente Kjøs.

Svarene omfattet alt fra direkte spørsmål om situasjonen om bord på skipet «Mavi Marmara», som ble bordet av israelske soldater. «Mavi Marmara» skal ha vært det skipet der de blodigste voldsomhetene utspilte seg. Ni personer ble skutt og drept under bordingen.

Les alle svarene her.

– Ikke fått med seg hva vi har sagt

Etter aksjonen har både det israelske forsvaret og aktivistene forsøkt å fortelle sin versjon av hva som skjedde. Det hagler med påstander, beskyldninger, videoklipp og bilder.

Les også: Gaza-bording skaper PR-krig på YouTube
Les også: Blodige bilder av israelske soldater
Les også: – Dette er ein propagandakrig

Blant spørsmålene til de tre norske aktivistene var mange kritiske bemerkninger og direkte og indirekte anklager.

– Mange har ikke fått med seg hva vi faktisk har sagt. Vi har for eksempel ikke benektet at noen på båten gjorde motstand. Vi har kalt det «aktivt forsvar», forklarte Goffeng.

– Det jeg er mest overrasket over, er at mange beskylder oss for å støtte terrorister, sa Hejazi.

Les alle svarene her.

Hard retorikk

Til tross for tonen i mange av spørsmålene: Ingen av deltagerne var særlig sjokkerte.

– Vi vet hva slags retorikk som brukes i Israel/Palestina-debatten, men ikke alle er like vant til den, sa Goffeng.

Støtteerklæringer kom også. Noen lurte på hvordan de kan støtte aktivistene - eller bli en selv.

I NRKs nettmøter kan innsenderne være anonyme.

– Vi får kanskje flere av de tåpelige spørsmålene med anonyme innsendere. Samtidig hadde nok mange latt være å sende inn spørsmål hvis de hadde måttet stå frem med fullt navn, tror Goffeng.

Les alle svarene her.

Mange voldsspørsmål

Svein fra Fredrikstad lurte på hva som var poenget med aksjonen, etter aktivistenes syn.

– Poenget var nødhjelp med et politisk budskap. I tillegg til å få inn den hjelpen vi hadde med oss, vil vi skape presedens for at sjøveien er åpen inn til Gaza, svarte Goffeng.

Flere spurte aktivistene om de støtter bruk av voldshandlingene på fartøyet «Mavi Marmara».

– Vi har halve marinen til en meget slagkraftig hær som stiller opp med flere fregatter, ubåter, angrepsbåter, helikoptere og noen av verdens mest hardbarkede kommandosoldater som skyter med skarpt med automatvåpen. Å da få høre at det er «vi» står for volden på grunn av noen stålrør, ett par spretterter og Henning Mankells barberhøvel føles litt absurd, svarte Goffeng.

«Nidal påstår han har skader etter gummikuler, hvorfor kan han ikke vise dem frem? Hvorfor påstår dere at det ikke var motstand fra dere «aktivister» når TV-bildene viser noe annet?», spurte Lloyd Larsen fra Oslo.

– Vi kan gjerne treffes så du kan lese legeerklæringen om du virkelig bryr deg om min helse. Vi har hele tiden sagt at det var fredelig motstand på båten, noe som er ganske normalt når man blir angrepet av en godt trent hær midt på natten i nasjonal farvann. Jeg kan ikke snakke for de få som trolig brukte kjepper for å forsvare seg slik bildene viser, svarte Hejazi.

Les alle svarene her.

Ønsker granskning

Andre spurte om hvorfor aktivistene ikke forsøkte å ta hjelpeforsyningene inn andre veier, for eksempel via Egypt.

– Om vi skulle reise gjennom Egypt så måtte vi da ha søkt Israel om tillatelse indirekte. Egyptere ville aldri sendt oss inn uten Israels godkjenning, svarte Hejazi på spørsmål fra Einar Slettedal i Siljan.

«Hva skal til for at blokaden skal bli opphevet?» lurte Malene på.

– En må tilbake til forhandlingbordet (igjen og igjen) og jeg tror også på slike «fredsmarsjer», både til havs og på land. Ser jo hvordan denne konvoien av båter, med dessverre det sørgelige utfallet, har resultert i hele verdens oppmerksomhet, svarte Kjøs.

Hun gjentok at hun ønsker en uavhengig internasjonal granskning av Gaza-aksjonen.

Les også: Møt de norske Gaza-aktivistene

Flere utenriksnyheter

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.