– Islamisme må bekjempes som fascisme

Mens verden fortsatt venter på en endelig bekreftelse på identiteten til den angivelige bøddelen i drapsvideoen fra IS hvor den amerikanske journalisten James Foley mistet livet, jobber britiske myndigheter samtidig på spreng med å finne metoder å stanse radikaliseringen av unge britiske muslimer på.

• Les: Mener å vite hvem bøddelen «John» er

Et tidligere anslag på at 500 briter nå er med i gruppen som har utnevnt seg til den Islamske stat (IS) kan være tre ganger så høyt. Det uttalte blant andre Labour-politiker Khalid Mahmood som er parlamentsmedlem for Birmingham tidligere denne uken.

Organisasjonen Quilliam Foundation som omtaler seg som «verdens første anti-ekstremistiske tenketank» er blant dem som forsøker å bremse radikaliseringen.
NRK møter Haras Rafiq fra tenketanken i London sentrum. Hvor de holder til er hemmelig, på grunn av sikkerheten. Mange av medlemmene er blitt drapstruet på grunn av sitt arbeid og uttalelser. Selv om flere av dem som er tilknyttet er muslimer, anses de som kontroversielle av dem som anser seg som islamister.

• Les: Hagel: IS er den største trusselen mot USA

Ikke religion, men ideologi

Rafiq er erfaren i dette arbeidet. Han har vært rådgiver for regjeringen etter terrorangrepet på London i 2005, og har god oversikt over mange av ideologene som holder til i London.

– London har alltid vær en senter for «ismer», og islamisme er ikke noe annerledes enn andre. Mange av de kjente islamistene fra 80- og 90-tallet søkte om opphold her, og fikk opphold her, sier Rafiq

Han mener vanlige folk ikke ser forskjell på islam og islamisme, men at nettopp det må til for å bekjempe ideologien.

– Islamisme er annerledes fra islam, det er en politisk ideologi som tror på det samme som fascisme, du bare gjør det for Gud, sier Rafiq.

– Hvis vi kan snu på dette, og få folk som er muslimer eller ikke-muslimer, troende eller ikke-troende engasjert i å jobbe sammen om dette, så er det eneste måten vi som samfunn kan gi en annen historiefortelling, det er slik det er slått ned andre «ism»-er her i Storbritannia, mener han.

Ideologene ser seg ut hvem de rekrutterer

Det er nesten gjennomgående unge menn som blir radikalisert, og som reiser fra Storbritannia – som oftest via Tyrkia – for deretter å bli med jihadister i Syria eller Nord-Irak. Skal de stoppes før de kommer så langt, må man forstå hva som skjer med dem, sier Rafiq.

– Gjennom flere tiår har vi hatt islamister som har blitt veldig gode på å nå frem til unge, på nett, sosiale medier, ansikt til ansikt, TV, radio og magasiner, en hel rekke forskjellige måter å få budskapet sitt gjennom på.

Så hvordan stopper du dem?

– Da må vi fokusere på det ideologiske, det spirituelle, det sosiale og det følelsesmessige aspektet som drar disse ungdommene i gal retning. Regjeringen har en rolle og spille, samfunnet har en rolle å spille. Så fort noen er blitt identifisert som ekstremist, så må man bryte inn. På et videre plan må de muslimske miljøene ha en elastisitet, en evne til å indoktrinere dem tilbake, og dra dem tilbake, slik at de ikke blir rekruttert.

• Les: Krig og politikk i kaotiske Midtøsten

Advarer mot organisasjon som operer i Norge

Selv om Storbritannia har færre jihadister i forhold til den muslimske befolkningen enn mange andre europeiske land, som for eksempel Belgia og Frankrike, er fortsatt London en by mange ser mot. Haras Rafiq advarer om mange grupper som driver med rekruttering i andre land – med base i London.

– Vi har for eksempel en gruppe som IERA, som ser ut som en veldedig organisasjon, men som nå etterforskes av tilsynsmyndigheter her for å være en organisasjon som sprer hat. Grunnleggerne deres er homofobe, er antisemittiske og som også støtter omskjæring av kvinner. Ut fra hva jeg hører er de også ganske aktive i Norge, flere i Norge snur seg mot disse for å få ideer. Disse menneskene er svært gode på å få sin versjon av islam til å høres ut som den normative versjonen, noe den åpenbart ikke er.

Rafiq sier det også er en del enkeltpersoner blant de radikale islamistene i Storbritannia som blir sett opp til fra utlandet, men som egentlig gir seg ut for å være større enn de er.

– Det er folk som Anjem Choudry som dukker opp i stadig nye organisasjoner, regjeringen forbyr dem, han dukker opp et annet sted. Han har en veldig liten gruppe med støttespillere her i Storbritannia, ut fra en muslimsk befolkning på 2,7 millioner er det kanskje et par-tre hundre som støtter ham. Problemet er han har «kidnappet mikrofonen», han har laget seg en base på nettet og gjennom mediene og får derfor mye oppmerksomhet. Vi må rett og slett ta fra ham oksygenet han trenger, som er media-oppmerksomheten.

En rask titt på Choudrys Twitter-profil viser raskt flere nylige TV-opptredener, også europeiske og amerikanske. Nylig ble han også intervjuet av dansk TV.
Foley-videoen laget for å spre mest mulig frykt.

Ennå har ikke britisk etterretning offentliggjort hvorvidt de har funnet frem til identiteten til mannen som opptrer i videoen med den nå drepte journalisten James Foley. Ifølge flere britiske aviser såes det også tvil om mannen snakker var den som utførte drapet. Men at han snakket engelsk var ingen tilfeldighet ifølge Rafiq.

– Grunnen for å ha en britisk aksent var å spre maksimalt med frykt til et vestlig publikum. Av forskjellige grunner har en britisk aksent har alltid hatt forskjellige assosiasjoner knyttet til seg, en av dem er at den er noe mer sivilisert enn andre europeiske aksenter. Samtidig gir det britiske jihadister ekstra mot til å si «se her, vi spiller en rolle i jihad». Jeg tror det var gjort med hensikt, og at britiske jihadister spiller en rolle i regionen selv om de altså er mindre i forhold til den muslimske befolkningen hjemme enn i mange andre europeiske land.

Og til en viss grad har de lykkes med strategien om å spre frykt. Den britiske regjeringen vurderer stadig nye tiltak for å kjempe mot den nærmest usynlige fienden. Samtidig er det ventet at flere vil få beslaglagt passene sine slik at de kan reise ut av landet, og IS-medlemmer som blir identifisert som briter kan miste statsborgerskapet sitt.