– Kim Jong-un har ikke respekt innad

Park Sang-hak har alltid med seg livvakter uansett hvor han står og går. Verken han eller sørkoreansk sikkerhetspoliti ønsker å ta noen sjanser.

For i 2011 var det like før.

Tre nordkoreanske agenter ble arrestert på gaten i den sørkoranske hovedstaden Seoul.

– De hadde med seg både nål og en ampulle med gift som de skulle drepe meg med, forteller Park Sang-hak til NRK.

Attentatforsøket ble avverget og bildene av drapsvåpenet – kamuflert som Parker kulepenn gikk verden rundt. Eller mer korrekt: Det var to «Parker kulepenner» og en pistol, kamuflert som lighter.

Nå overvåkes og fotfølges Park Sang-hak døgnet rundt av sørkoreanske agenter.

For Sør-Korea ville det ha vært både forsmedelig og en skandale hvis naboen i nord lyktes å ta livet av en av de fremste dissidentene som har «søkt ly» hos dem.

For Nord-Korea er det omvendt, det er forsmedelig at de ikke får has på ham.

En av regimets lojale

Park Sang-hak var i mange år medlem av Kim Il Sungs sosialistiske ungdomsparti. Han arbeidet attpåtil for propagandaavdelingen.

Faren hans var spion for regimet, inntil han i 1999 fikk nok. Da gav han sin familie beskjed: «Nå drar vi!»

Siden har Park Sang-hak bodd i Seoul. I likhet med tusener av landsmenn, som makter å ta seg ut av det lukkede landet.

Mange gjør sitt beste for å forsvinne i folkemengden, for ikke å bli innhentet av hjemlandets lange agentarmer.

Park Sang-hak har gjort det motsatte. Han bestemte seg for å kjempe for hjemlandet, det vil si en annen versjon av hjemlandet. En demokratisk en, uten familien Kim ved roret.

Park dannet «Fighters for a Free North Korea» og er medlem av Demokratinettverket mot de nordkoreanske arbeidsleire og Eksil-komiteen for demokrati i Nord-Korea.

Og han stod bak stuntet med å sende ut 2 millioner ballonger over Nord-Korea, som inneholdt informasjon om menneskerettigheter og demokrati.

I oktober forbød den sørkoranske regjeringen demokratiaktivister å forsøke å få propaganda over grensen, for ikke å tirre det uforutsigbare regimet.

Likevel, Park har forsøkt seg siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Har liten respekt

Gjennom mobiltelefoner som smugles inn i Nord-Korea får Park høre nytt fra det lukkede landet.

Park Sang-hak tror krigsutspillene fra den nye herskeren – som omverdenen gjør sitt beste for å tolke – først og fremst er ledd i en intern kamp for å styrke sin stilling som landets absolutte makthaver.

– Folk i nord har sultet i mange år, og de tviler på om den svært unge Kim Jong-un kan bedre situasjonen. Han har liten støtte og få respekterer ham, sier Park Sang-hak.

Han kan fortelle at den nye diktatoren ikke har oppnådd samme status som sin bestefar Kim Il-sung.

– Vanligvis er mamma og pappa de første ordene til en baby. I Nord-Korea lærer ungene aller først å takke «kjære far Kim Il-sung». Det lærte jeg i barnehagen før jeg kunne gå. Unger gjør ikke det samme nå. Det er et tegn, sier Park.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Føler seg trygge

Selv føler han seg relativt trygg, han tror ikke agenter fra hjemlandet vil forsøke seg en gang til på ham.

Det samme mener flesteparten av hans nye landsmenn også, at de er trygge. De har levd med nabotruslene i mange tiår og tar den spesielle nordkoreanske retorikken med relativt stor ro.

Men landet har tatt sine forholdsregler. Under den store og moderne millionbyen, i tilknytning til undergrunnstunnelene, er det laget tusenvis av bombesikre tilfluktsrom. Det er hit byens beboere skal flykte hvis det virkelig kommer et angrep.

Få tror det blir nødvendig. Men det er ferd med å bre seg en usikkerhet i samfunnet på grunn av den voldsomme krigspropagandaen de siste ukene kombinert med at så få kjenner til hva Kim Jong-un står for.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Jeg er bekymret. Men truslene fra Nord-Korea synes så uvirkelige, så jeg klarer fint å fortsette å leve på samme måte som før, sier Lim Jeong-min som jobber på kafeen hvor vi møter Park Sang-hak.

– Jeg tror ikke det blir noen krig. Vi har en sterk allianse med USA og svært dyktige reservestyrker. Jeg har stor tro på landet mitt, så det blir nok ingen krig, istemmer kollegaen Kim Tae-jeong.

Men som alle andre, privatpersoner som internasjonale eksperter, de VET ikke.

– Selv om Nord-Korea fortsetter med babbel og tomme trusler, er jeg redd for at de plutselig en dag kan komme til å angripe. Så vi bør være forberedt, mener Lim Jeong-min.