– Noen familier kan bare ha noen få kroppsdeler å begrave

– Man prøver så langt som mulig å få en hel person i graven. Men i ulykker som dette, hender det at en god del kommer i småbiter, så det kan tenkes at noen bare får noen kroppsdeler – en arm, en torso, et ben – å begrave, sier professor Inge Morild ved Haukeland Universitetssykehus.

Han er leder for patologene i den norske ID-gruppen og kjenner godt til oppgavene som nå står foran dem som skal gjennomføre det omfattende identifiseringsarbeidet.

Til sammen 298 mennesker mistet livet da passasjerflyet fra Malaysia Airlines ble skutt ned og styrtet i Øst-Ukraina da det var på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur torsdag i forrige uke.

• Les også: Liste over de omkomne etter passasjerflyet som ble skutt ned i Ukraina

Undersøker hver kroppsdel

Noen kropper er mer hele enn andre, for mange er det mer snakk om restene etter omkomne.

– Det er viktig at alt blir merket med et nummer, og at det blir beholdt gjennom hele prosessen, så man er sikker på at det ikke blir forvekslinger. Man undersøker hver kroppsdel, og hver del blir merket, registrert og fotografert, sier Inge Morild.

– I de tilfellene det er åpenbart at deler hører sammen, blir de lagt sammen. Det kan være at kroppsdeler har samme type klesplagg, eller to avrevne føtter kan ha samme skotype. Så beskrives alt som finnes om kroppsforhold, hår og tenner, tatoveringer eller andre ytre kjennemerker som kan si noe om identiteten. Sannsynligvis vil også tannleger undersøke tennene. Deretter blir alt registrert.

Karakteristiske trekk ved savnede blir sammenlignet med tilsvarende observasjoner hos de omkomne. Det kan dreie seg om kjønn og alder, samt spesielle kjennetegn som tatoveringer eller arr eller forandringer etter kirurgiske inngrep. I tilfellet med det malaysiske passasjerflyet har man allerede passasjerlistene å gå ut fra.

Det blir så tatt vevsprøver av alle de løse kroppsdelene, før de blir DNA-testet.

– Kroppsdelene som har samme DNA, blir lagt sammen, sier Morild.

• Les også: OSSE: – Vrakdeler kuttet i og endret

DNA, fingeravtrykk og tannundersøkelser

Men ennå kan man ikke fastslå den dødes identitet.

Når resultatet av DNA-prøven foreligger, må man sjekke den opp mot en såkalt referanse, altså en nær slektnings DNA eller DNA fra en personlig eiendel som tilhørte avdøde.

– Man kan gå hjem til boligen til avdøde og for eksempel bruke DNA-rester fra en tannbørste, eller det kan være hårrøtter som henger igjen på hårbørsten, som kan gi en DNA-match, sier Morild.

Noen døde kan identifiseres ved hjelp av fingeravtrykk.

Rettsmedisiner og professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet, Torleiv Rognum, opplyser at man ved identifiseringsarbeid benytter tre hovedmetoder: DNA, fingeravtrykk og tannundersøkelser.

– Som støttende metoder har man medisinske funn og tekniske funn, som for eksempel dokumenter eller smykker. Man tilstreber å ha oppfylt to metoder, så man unngår forbyttingsfeil, sier Rognum.

– Blir vanskelig å finne hele kropper

Totalt skal nå 200 døde være fraktet ut av krasjområdet.

Talsmann Michael Bociurkiw fra OSSEs observatørgruppe i Ukraina har uttalt at de mener det fremdeles er levninger i området.

Rognum tror det med moderne DNA-teknologi er et godt håp om at alle skal bli identifisert, men peker på flere utfordringer i arbeidet knyttet til denne spesielle saken.

– Det som gjør arbeidet vanskelig, er først og fremst eksplosjonen da flyet ble skutt ned, og at flyet så styrtet i bakken i flere hundre kilometer i timen. Noen kropper kan være mer bevart enn andre, det kommer blant annet an på hvor i flyet man satt, men det blir vanskelig å finne hele kropper. Det er helt rimelig å regne med at mange av individene foreligger i mange deler, sier Rognum.

– Fra tidligere erfaringer fra eksplosjoner og flystyrter, tror jeg at det i en god del tilfeller vil være mulig å få samlet mye av en kropp, men det kan være en del tilfeller hvor man bare klarer å identifisere noen få kroppsdeler.

• Les også: – Trudde me skulle slåst mot fallskjermsoldater
• Les også: – Tre-fire dagers trening nok for å skyte ned passasjerfly

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet)

Varmen kan gjøre døde raskt ugjenkjennelige

En annen faktor som gjør identifiseringsarbeidet vanskelig, er varmen. De omkomne har ligget ute i varmen i flere dager.

– Likforandringene går veldig raskt i varmen. Nedbrytingen begynner på få timer. Er det varmt, går alt mye fortere. Prosessen går dobbelt så fort dersom omgivelsestemperaturen er for eksempel 30 grader, sammenlignet med om det hadde vært 20 grader, sier Rognum.

– Ved høye temperaturer blir det svært raskt umulig å gjenkjenne et individ ut fra det ytre utseendet.

De første omkomne etter flykatastrofen ble i dag transportert med militære transportfly til Nederland.

192 av de 298 døde var nederlandske.

Siden lørdag har 80 etterforskere vært i kontakt med pårørende og etterlatte for å samle mest mulig informasjon, som personlige kjennetegn, som tatoveringer eller arr, om dem som var om bord i flyet. De har også samlet tannlegejournaler, fingeravtrykk og DNA-materiale der det har vært mulig å få tak i.

Nederlands statsminister Mark Rutte har varslet om at det omfattende identifiseringsarbeidet kommer til å ta flere uker, kanskje måneder.

Det tror også Inge Morild.

– Det vil sikkert ta minst 14 dager bare å gå gjennom og få sortert kroppsdelene. Så skal man ta prøver og sammenligne DNA-testene. Det vil sikkert ta flere uker før alle er identifisert, sier han.

– Det blir komplisert og et langvarig arbeid. Og det er en påkjenning for dem som utfører arbeidet. Det er knuste kropper dag ut og dag inn. Det er et fryktelig puslespill, og det er tungt arbeid. Samtidig har man et voldsomt press på seg, for pårørende står utenfor og vi ha sine. Men dette arbeidet må gjøres nøye og tar tid.

Den nasjonale ID-gruppen i Norge har ifølge Aftenposten sagt at de kan bidra i arbeidet med å identifisere de døde etter flystyrten i Ukraina, men har foreløpig ikke fått noen konkret forespørsel.