– Derfor er Anders Behring Breivik en kristen terrorist

Det er riktig at Behring Breivik var mye mer opptatt av politikk og historie, enn skrifter og religiøs overbevisning. Men det samme kan i grunn sies om Osama bin Laden, Ayman al-Zawahiri og alle andre islamistiske aktivister.

Bin Laden var en forretningsmann og ingeniør, mens al-Zawahiri var lege. Ingen av dem var teologer eller prester. Tekstene deres viser at de var mye mer interessert i islams historie enn teologien, og de forestilte seg selv at de gjenskapte store øyeblikk i islams historie i sine egne, innbilte kriger.

Les også: Breivik krevde regjeringsskifte

Beundrer al Qaida

Anders Behring Breivik skriver om al Qaida med beundring, som om det han virkelig ønsker er å skape en kristen versjon av deres hellige krigere. Behring Breivik var fascinert av korsfarerne, og innbilte seg at han var medlem av Tempelridderne – den tusen år gamle korsfarerhæren. Han skulle gjerne ønske at han hadde en kristen hær som lignet al Qaidas muslimske militante.

Med andre ord: Hvis bin Laden var en muslimsk terrorist, er Behring Breivik en kristen terrorist.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Les også: Mange likheter mellom Oklahoma og Oslo

Interessant nok hadde vi den samme debatten etter at den kristne terroristen Timothy McVeigh bombet Oklahoma City i 1995. Både da og i ettertid har mange kristne nektet å se på ham som en kristen. Likhetene mellom Behring Breivik og McVeight er slående.

Mange likheter

Begge var kjekke, unge, vestlige menn som innbilte seg at de var soldater i en kosmisk krig for å redde kristendommen. Begge trodde at deres masseødeleggelser ville utløse en enorm kamp for å redde samfunnet fra multikulturalisme, en av flere liberale tanker som hadde skylden for at ikke-kristne og fargede mennesker ble akseptert.

Begge hevdet at de ikke ønsket å ta liv, men at ugjerningene deres var «nødvendige». Derfor ønsket de heller på ingen måte å unnskylde seg.

Les også: Oklahoma-bomber angret ikke

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Likheten mellom de to terroristene strekker seg helt til typen eksplosiver de brukte i sine angrep. Begge brukte en miks av bensin og kunstgjødsel. I tillegg er det datoene. McVeigh var fiksert på datoen 19. april, dagen da Waco-beleiringen endte to år tidligere. Behring Breivik valgte seg 22. juli – dagen da de første korsfarerne etablerte kongedømmet Jerusalem i 1099 .

Ingen tilfeldig dato

Tittelen på Anders Behring Breiviks manifest, som ble lagt ut på nettet samme dag, er «2083». Dette er året terroristen antok at den 70 år lange krigen som startet med hans angrep, ville ta slutt. Men 70 år fra i dag, vil være i 2081. Hvorfor skrev han at den endelige renskingen av muslimer fra Norge først skulle være to år senere?

Jeg fant svaret på side 242. Der forklarer Behring Breivik at i kampen om Wien i 1683 ble det Ottomanske rikets hær beseiret, noe som betød at størstedelen av Europa ikke ble en del av det muslimske riket.

Datoen i Behring Breiviks tittel markerer 400-årsjubileumet for det muslimske nederlaget, og i nordmannens hode skulle han gjenopplive den historiske innsatsen for å redde Europa fra det han mente var «islams ondskap».

Les også: – Behring Breivik er høy på seg selv

Like motiver

«Den islamske trusselen» er hovedmotivet i hans 1500 sider lange manifest «2083: A European Declaration of Independence». Dette manifestet utgjør også en stor forskjell mellom Behring Breivik og McVeigh. Sistnevnte skrev ikke noe selv, men kopierte og siterte fra sin favorittbok, romanen «The Turner Diaries», som ble skrevet av nynazisten William Pierce og pseudonymet Andrew McDonald.

Men McVeighs utdrag fra favorittboken beskriver et skremmende likt motiv hos de to terroristene. McVeigh mente at liberale politikere hadde gitt etter for globalisering og multikulturalisme, og at det han kalte for «mudpeople»; fargede, ikke-kristne, homofile og ikke-patriarkalske menn som prøvde å ta over landet.

Les også: - Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst

For å redde landet og kristendommen, måtte hvite, heteofile, ikke-feministiske menn få øynene opp for «realiteten» ved hjelp av kraften fra en eksplosjon som signaliserte at krigen hadde begynt. Dette var McVeighs idéer, hentet fra «The Turner Diaries». Men det var også Behring Breviks.

«Tiden for dialog er over», skriver Behring Brevik på side 811 i manifestet. «Tiden for væpnet motstand har kommet».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Symbolske angrep

Fienden i denne innbilte, altomfattende krigen var «de kulturelle marxistene/multikulturalist-eliten», som han så på som «vår tids nazister, som har tenkt å lede oss inn i det kulturelle slakterhuset ved å selge oss til det muslimske slaveri», ifølge manifestet. Han følger opp med å true den «multikulturelle eliten» ved å skrive «vi vet hvem dere der, hvor dere bor, og vi kommer etter dere».

Les også: - Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst

Akkurat som McVeigh, trodde Behring Breivik at hans sinnssyke angrep ville bringe en hittil skjult krig frem i lyset. I likhet med mange andre moderne terrorister, var angrepene hans ment som en form for symbolsk angrep på myndighetene for å vise verden at han hadde kontrollen for øyeblikket. Terrorangrepene var ment som en vekkelse, og et signal på at krigen var i gang.

Bak den «jordlige konflikten» lå det noe enda større. En «kosmisk krig», kampen for kristendommen. Som tittelen på Behring Breiviks manifest indikerer, trodde han at han gjenskapte det historiske øyeblikket da kristendommen ble forsvart, og islam ble rensket ut fra hva han mente var et rent, europeisk samfunn.

Tragiske fantasier

Behring Breivik skrev detaljert ned hvordan han trodde den 70 år lange krigen kom til å foregå før den kuliminerte i 2083. Han forventet at kampen mot multikulturalismen kom til å bli tøff, og at de ville møte mye motstand. Men han var ifølge manifestet ikke i tvil om at han kom til å seire til slutt.

Les også: – Alle har et ansvar for at dette ikke skjer igjen

I den siste fasen av den store, kosmiske krigen, mente Behring Breivik at det ville være en borgerkrig mellom de onde multikulturalistene og de få rettroende. Til slutt ville en rekke statskupp over hele Europa gjøre ende på de liberale styrkene. Da kan endelige deporteringen av muslimene starte, og den europeiske kristendommen vil bli gjenopprettet.

Det er selvfølgelig ren fantasi, denne kosmiske krigen. Men det er en fantasi som deles av mange høyrevridde, religiøse konservative i forskjellige trosretninger over hele verden. Det tragiske er at noen ganger blir disse religiøse fantasiene satt til live, med ekte og grusomme konsekvenser.

Les også: Demokrati - helt til Dovre faller