– Fremmedgjøring av franske muslimer gjør radikalisering uunngåelig

Rundt klokken 21.40 fredag kveld tar Ismaël Omar Mostefaï og to andre bevæpnede personer seg inn i konsertlokalet Bataclan i sentrum av Paris.

Mostafai er 29 år, foreldrene hans er fra Algerie, men selv er han født og oppvokst i forstaden Courcouronnes utenfor Paris. Et område preget av dop- og voldsproblemer.

Siden 2010 har Mostefai vært i etterretningstjenestens søkelys på grunn av mistanker om radikalisering. Det er han langt fra alene om. I Frankrike er rundt 5000 personer under overvåkning på grunn av liknende mistanker. Så mange at fransk etterretning ikke klarer å fange opp hva Mostefai planlegger.

Dreper 89 mennesker

Fredag kveld er Bataclan fullt. Over 1000 personer har kommet for å oppleve det amerikanske bandet Eagles of Death Metal. Bandet har vært på scenen i over en time da Mostefai og de to andre trekker våpen og begynner å skyte rundt i folkemengden.

Det går nesten én og en halv time før politiet går til aksjon. Da utløser Mostefai og hans medsammensvorne bombevestene de har på seg. De rekker å drepe 89 mennesker. Nesten samtidig har deres allierte gått til angrep en rekke andre steder i Paris. Til sammen tar terroristene livet av 132 personer.

• Se tidslinje: Her vart dei drepne - NRK Verden - Utenriksnyheter og -dokumentarer

Minst to av de andre terroristene var også franske statsborgere.

Ifølge tall som Det internasjonale senteret for studier av radikalisering og politisk vold (ICRS) offentliggjorde i januar, har rundt 1200 personer med fransk statsborgerskap eller tilknytning til Frankrike, reist for å kjempe for ekstreme islamister i Irak og Syria. Det gjør Frankrike til landet i Europa med flest fremmedkrigere. Også Mostefai skal ha tilbrakt flere måneder i Syria i starten av 2014, melder Le Monde.

– Stor frykt for islam

– Det er en stor frykt for islam i Frankrike, sier Felix Mehdi til Newsweek. Han er en lederskikkelse i en av Paris' forsteder like ved Porte de la Villette. I Frankrike kalles forstedene banlieue og huser en stor andel av landets muslimske befolkning.

Forstedene beskrives ofte som gettoer preget av fattigdom, vold, dårlig boligstandard og høy arbeidsledighet. Franske myndigheter estimerer at arbeidsledigheten her er dobbelt så høy sammenliknet med gjennomsnittet i landet som ifølge Eurostat ligger på 10,7 prosent.

Courcouronnes, hvor Bataclan-terroristen Ismaël Omar Mostefai vokste opp, er et eksempel på en slik forstad.

– Når muslimer i stadig større grad blir fremmedgjort fra resten det franske samfunnet, er radikalisering uunngåelig. Inntil Frankrike konfronterer frykten for islam, vil angrep som dette forsette, sier Mehdi som tar sterkt avstand fra helgens angrep.

• Les også: Andrea mistet fem venner i terrorangrepet - NRK Verden - Utenriksnyheter og -dokumentarer

– Føler seg som annenrangs borgere

– Opplevelsen av å ikke bli inkludert, å ikke bli tatt på alvor og å havne bakerst i køen når man søker jobb, bolig og utdannelse er en veldig viktig årsak til radikalisering både i Frankrike og i andre land, sier sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen i radioprogrammet Ytring på P2.

– Mange føler seg som annenrangs borgere og det har noe å gjøre med Frankrikes politiske identitet. Frankrike har en republikansk tradisjon der kultur og etnisitet er en privatsak og alle skal være like borgere. Det høres attraktivt ut, men fører også til at etnisk diskriminering ikke blir snakket om. Det gjør det i tillegg vanskelig å anerkjenne religiøse identiteter fordi spørsmål om religion legges lokk på, sier Hylland Eriksen.

Ingen klar sammenheng

Mehdi mener at terrorangrepene som nå har rammet Frankrike vil gå mest utover muslimer. Han forteller at tiden etter angrepene mot Charlie Hebdo og det jødiske supermarkedet i Paris i januar har vært vanskelig i forstaden og frykter at det vil bli enda verre nå.

– Etter Charlie Hebdo var det en eksplosjon av islamofobiske angrep mot vårt område. Disse nye angrepene er bare å helle bensin på bålet, sier han.

I kjølvannet av terroren i januar oppsto det en oppfatning om at angrepene var forbundet med forstedene. Det er likevel ikke funnet noen klar sammenheng. Ifølge The Newyorker er det ingen forbindelse mellom personene som radikaliseres til ekstreme islamister og klassetilhørighet. Flere av de franske fremmedkrigerne kommer fra borgerlige familier.

– Forstedene bør ikke stigmatiseres

Ordfører i Courcouronnes, Stéphane Beaude kalte søndag inn til pressekonferanse i forbindelse med at Mostefaï ble identifisert som en av terroristene bak helgens angrep.

– Han har ikke bodd i Courcouronnes på åtte år. Disse terroristene kunne kommet fra hvor som helst. Man bør ikke stigmatisere forstedene, sier ordføreren ifølge Le Parisien.

Men at mange opplever et skille mellom forstedene og det øvrige franske samfunnet er hevet over enhver tvil. Disse områdene blir sjeldent besøkt av mennesker som ikke bor der og mange av innbyggerne i Paris' forsteder oppsøker sjelden sentrum av byen. Mange opplever diskriminering, særlig på arbeidsmarkedet.

– Man gjør alt man kan for Frankrike, for å bli akseptert, men man føler at man ikke er velkommen, sier Fanta Ba, en ung kvinne med senegalesiske foreldre til The Newyorker.

Offerrolle

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen tror mange av dem som radikaliseres tar på seg en offerrolle.

– Et brunt liv er mye mindre verdt enn et hvitt liv og det vet vi jo. Vi dreper jo brune folk hele tiden med droner og rakettangrep uten at det fører til landesorg. Når de dreper noen hvite så blir det landesorg over hele vesten. Den opplevelsen skaper et agg som er en oppskrift på aggresjon og som også kan være en oppskrift på desperasjon. Kombinerer man dette med fanatisk religiøsitet, er ikke veien til å produsere selvmordsbomber nødvendigvis er så veldig lang når man har en offerrolle og en martyrtanke av seg selv, sier Hyland Eriksen.

Franske myndigheter har prioritert å stanse strømmen av fremmedkrigere som reiser til Syria og Irak og har lansert en kampanje for å nå frem til misfornøyde ungdommer.

Etter terrorangrepene i januar lovet myndighetene 4,3 milliarder kroner til ulike tiltak mot ekstremisme. Et av virkemidlene har vært bruke sosiale medier til å dele videoer som advarer folk mot å reise til Syria.