Dei går om bord i overfylte båtar og håper at det er eit betre liv som ventar dei på den andre sida. Men historiene som kjem frå menneska som har forsøkt før dei fortel om noko heilt anna enn eit lukkeleg liv.
- LES OGSÅ:
Mange av båtane har ikkje fått legge til land av styresmaktene i Indonesia, Malaysia og Thailand. Etter at merksemda rundt flyktningane har vakse, så vedtok styresmaktene i Indonesia og Malaysia i dag at dei likevel vil tilby tryggleik for 7000 flyktningar i inntil eitt år.
- LES OGSÅ:
– Ingen vil ta mot dei
Flyktningane kjem frå Myanmar og Bangladesh, og mange av dei som flyktar tilhøyrar dette Rohingya-folket som i årevis har blitt forfølgt.
Leiaren av Oslosenteret for fred og menneskerettar, Kjell Magne Bondevik, kjenner godt til Myanmar og Rohingya-folket. Han fortel om eit folk som ingen vil ha.
– Rohingya-folket vert i Myanmar sett på som ulovlege innvandrarar frå Bangladesh. Dei vert diskriminerte i Myanmar, og det er også ein del av bakgrunnen for at dei no prøver å reise frå landet i båt. Den flyktningstraumen me ser er Asias svar på det me også har sett i Middelhavet, sa Bondevik då han besøkte Norgesglasset i P1 i dag.
– Det er ingen som vedkjenner seg rohingyaane, og som vil ta imot dei. Difor har dette blitt ei humanitær katastrofe, og det går føre seg i praksis ei etnisk reinsing av Rohingya-folket.
- LES OGSÅ:
Får ikkje opphald
Bondevik viser til at Myanmar er eit buddhistisk samfunn, og at det er ein del av årsaka til forfølginga av rohingya-folket.
– Buddhistane er redde for at muslimane etter kvart skal overta fordi dei får fleire barn. Folketalet blant muslimane veks i forhold til buddhistane. Og det er nok noko av uroa som ligg bak, men sjølvsagt inga unnskyldning for den diskrimineringa dei vert utsette for, seier Bondevik.
Sjølv om det bur rundt 1,3 millionar rohingya-muslimar i Myanmar, så får dei ikkje tildelt statsborgarskap. Dei opplever også at dei blir påført strenge restriksjonar frå myanmarske styresmakter.
Nobelprisvinnar Aung San Suu Kyi er blant dei i parlamentet som har gått lengst for å forsvare Rohingya-folket. Bondevik meiner likevel at ho burde vore klarare i sin tale, men at det styresmaktene som sit med hovudansvaret.
– Skulle Suu Kyi gått endå sterkare ut for å forsvare rohingyafolket, så ville det vore eit politisk sjølvmord, meiner Bondevik.