– Folkevandring er en del av jordens «blodomløp»

– Til enhver tid er omtrent tre prosent av verdens befolkning, altså 2–300 millioner mennesker som har dratt fra hjemlandet sitt. Dette er normalen, sier historieprofessoren fra Universitetet i Oslo til NRK.

De siste tallene fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), viser at nærmere 474.000 mennesker har krysset Middelhavet i år. Men til alle tider har folk flytte på seg, påpeker Knut Kjelstadli i radioprogrammet Urix på lørdag i dag.

Tidligere masseflukter

– Masseflukt er ikke noe nytt. Da India og Pakistan ble delt i 1947 var opptil 14 millioner mennesker i bevegelse. Han minner om tyskere som reiste fra de russiske og polske områdene da Tyskland hadde tapt andre verdenskrig, og sier man da regnet med at 11 millioner mennesker var på flukt.

• Les også: Kommer 1000 flyktninger hver dag til Nord-Sverige

Utvandringen fra Norge og Europa til Amerika er et annet eksempel. Og under andre verdenskrig bodde det rundt 60.000 nordmenn i Sverige.

Vanligste grunn: Ønsket om et bedre liv

Den vanligste grunnen til folkevandring er at folk ønsker seg et bedre liv.

– Det var nordmenn som dro til Midtvesten, det var arbeidssøkende som dro til Nord- og Sør-Amerika og det er i dag mange fra asiatiske stater som er rundt Persiabukta, forteller Kjenstadli.

En annen grunn kan også være tvungen vandring i form av slaveri og kontraktsarbeid.

– Da er det folk som er bundet til en kontrakt som de ikke klarer å komme seg ut av og som derfor blir værende, og den tredje grunnen er at folk flykter fra krig og andre farer, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Har også vært velkomne

Selv om innvandring og store folkeforflytninger ofte blir omtalt som et problem, har innvandrere også vært ønsket velkommen.

– På 15-1600-tallet ønsket Nederland og England de franske protestantene, hugenottene, velkommen da de ble fordrevet fra Frankrike. Veldig mange av dem var håndverkere.

Også Canada har sagt aktivt ja til innvandring og det samme gjaldt i USA inntil mellomkrigstiden, da ble kvotene for innvandrere lavere der.

– Og Angela Merkel i Tyskland sier ja nå, blant annet fordi landet har fått en aldersstruktur som gjør at man trenger mer arbeidskraft, sier professor Kjelstadli.