– Flere tusen har flyktet fra byene den siste uken

Den siste uken har flere tusen mennesker nord i Mali flyktet fra byene og dratt ut i ørkenen fordi de frykter kamper mellom opprørere og regjeringssoldater.

Se kart nederst i saken.

Bare i byen Kidal skal minst 3000 mennesker ha forlatt byen den siste uken, ifølge Kirkens Nødhjelp. Det kan føre til at matkrisen i det som er et av verdens fattigste land forverres.

Natt til lørdag opplyste FN at regjeringen i Mali har inngått en våpenhvile
med tuareg-opprørerne. Nå er spørsmålet om våpenhvilen blir respektert, eller om kampene fortsetter.

– Det er allerede 1,5 millioner mennesker i hele Mali som har behov for akutt nødhjelp ifølge FN. Vi frykter at det vil bli flere hvis konflikten fortsetter, sier Riborg Knudsen, som er stasjonert i hovedstaden Bamako for Kirkens Nødhjelp.

Juni og juli er viktigste landsbruksmåneder i Mali, for da skal såkornene i jorda.

Kan få konsekvenser for jordbrukssesongen

– Hvis det blir mye konflikt fremover, vil det føre til at mange ikke får forberedt jordbrukssesongen. Det vil få alvorlige konsekvenser for innhøstingen og matsikkerheten neste år, sier Knudsen.

Den siste uken har tuareg-grupper nord i Mali igjen vist muskler. Forrige søndag gikk de til angrep på rådhuset i byen Kidal og kidnappet 30 offentlig ansatte.

De ble løslatt et par dager senere, men konflikten mellom regjeringen og opprørsgruppene har likevel eskalert de siste dagene. Etter harde kamper har opprørsgruppene nå tatt kontroll over byene Kidal og Menaka.

• Les også: Konflikten i Mali

– Prestisjetap for den maliske hæren

– Dette er et stort prestisjetap for den maliske hæren som nok en gang har fått juling av tuaregene. Det er nok rimelig pinlig for den maliske presidenten, tror NUPI-forsker Morten Bøås, og sikter til at det bare er litt over ett år siden forrige gang opprørsstyrker tok kontroll over disse områdene. Da fikk maliske styrker hjelp av franske soldater.

Helt siden Mali ble selvstendig i 1960 har tuareg-grupper, opprinnelig et nomadisk folk som stammer fra berberne i Nord-Afrika, ønsket seg en selvstendig stat.

I 2012 brøt det ut en væpnet konflikt, og tuareg-grupper erklærte Azawad, et område nord i Mali, for selvstendig.

Samme år var dessuten Mali preget av både et militærkupp og islamistiske grupper på fremmarsj. I 2013 besluttet den tidligere kolonimakten Frankrike å gå inn i landet, og sammen med maliske styrker tok de tilbake mesteparten av Nord-Mali.

– Det mest dramatiske er at Kidal er tilbake i hendene på Tuareg-opprørerne, fortsetter Bøås.

Flere ulike grupper

Opprørerne skal består av flere ulike grupper, og de tre største er separatistgruppene High Council for the Unity of Azawad (HCUA), Arab Movement for Azawad (MAA) og National Movement for the Liberation of Azawad (MNLA).

– Situasjonen er ganske uoversiktlig, men jeg vil tippe at de fleste er MNLA, en mer sekulær separatistbevegelse. Noen er kanskje fra mindre islamistgrupper, sier Bøås.

Grupperinger har lenge kjempet for uavhengighet, men det er foreløpig ikke kjent hva som ligger bak angrepene denne uken.

– Mange tuareger føler at de er marginalisert i Mali, og vil derfor ha selvstendighet, sier professor Mats Utas ved Det nordiske Afrika-instituttet i Uppsala.

Misnøye mot staten

I det som er et av verdens fattigste land, er levekårene harde for mange, og dermed også fristelsen større til å la seg rekruttere til opprørsgrupper, mener han.

– De fleste opprørerne er nok bare vanlige menn med lite militær trening, men med stor misnøye mot staten. Tidligere har man sett eksempler på at regjeringen i Bamako har kjøpt opp opprøre og gitt dem posisjoner i militæret, så for noen kan det å være med i slike grupper være en form for karriere, fortsetter Utas.

Både han og Bøås tror at tuareg-opprørerne har forholdsvis god støtte hos innbyggerne i Kidal, som stort sett består av tuareger og arabere. De har nok også en del støtte i andre byer nord i Mali, men det slett ikke er alle disse som er interessert i å fortsette konflikten.

Enkelte opprørsledere har uttalt at de ønsker seg en islamistisk stat basert på sharia, og ifølge regjeringen i Mali får opprørerne støtte fra Al Qaida i det Islamske Maghreb. Det har imidlertid opprørerne selv avvist.

– Mer lokalpolitikk enn religion

– Alliansene er veldig skiftende, og det endrer seg raskt, så det er vanskelig å si med sikkerhet. Men jeg tror nok at det handler mer om lokalpolitikk enn religion, sier Utas.

– Enkelte av lederne er nok mer ekstreme religiøse enn sine tilhengere. For de fleste av tilhengerne er religion noe som finnes, men det er hverdagen og levekårene som opptar dem mest, fortsetter Utas.

Han ser imidlertid ikke bort fra at en del ledere bruker religion i propagandaen, og at enkelte lar seg radikalisere.

– Frustrerte mennesker kan la seg rekruttere, men det er ikke først og fremst det de kjemper for. Det er selvstendighet, sier Utas.

Forhandlinger i stampe

Etter forrige opprør i 2012 har forhandlingene gått tregt, og NUPI-forsker Morten Bøås tror at opprørerne nå ønsker å vise at de fortsatt er sterke.

– Akkurat nå var det nok statsministerbesøket forrige lørdag som var utløsende faktor, men jeg er ikke overrasket over at det kommer nå, for situasjonen var så låst, sier Bøås.

Han tror tuaregene vil bruke situasjonen til å forhandle med regjeringen.

– Jeg vet ikke om det var planlagt eller spontant, men uansett tviler jeg på at de vil forsøke å holde på disse områdene over tid. Forhandlingene har stått i stampe, og regjeringen mener at tuaregene har satt for høye krav, men har ikke selv vært villig til å gi noe som helst. Dette kan være et forsøk fra tuaregenes side på å vise at de fortsatt kan gi regjeringssoldatene juling, sier Bøås.