Hopp til innhold

– Eritrea er et moderne slaveri

Oljefondet må passe på at vi ikke bygger norsk pensjon på eritreisk slavehandel, advarer generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs.

John Peder Egenæs

Amnestys John Peder Egenæs er svært kritisk til oljefondets investeringer i et kanadisk selskap som driver i Eritrea.

Foto: NRK

Som NRK tidligere har skrevet har Oljefondet investert 74 millioner kroner i det kanadiske selskapet Nevsun som driver en gullgruve i Bisha i Eritrea.

Der har tidligere arbeidere nå stått frem og fortalt om 16-timers arbeidsdager, uten nødvendig sikkerhetsutstyr og luselønninger.

Tvangsarbeid

Dette er slett ikke uvanlig i Eritrea, sier Amnestysjefen.

– I Eritrea er det et organisert system av tvangsarbeid som skapes under dekke av verneplikt der rundt 6 måneder er militær og 12 måneder er sivilt, men folk blir bare værende.

– Noen mener at majoriteten av den eritreiske befolkningen jobber innenfor dette systemet, og vi kjenner til lønninger så lave som tre dollar måneden. Så man har dermed ingen mulighet til å forsørge seg selv, ennå mindre en familie. Dette er rett og slett en form for moderne slaveri som er satt i system, forteller Egenæs.

Abadi Gebremeskel ved Bisha-gruven i Eritrea

Abadi Gebremeskel jobbet ved Bisha-gruven fra 2006 til 2010, da gruven ble bygget.

Foto: Privat

NRK har vært i kontakt med flere arbeidere som har jobbet i gruven i Bisha, der oljefondet har investert millioner av kroner. Alle forteller om lange arbeidsdager og minimalt med betaling.

– Vi måtte jobbe 16 timer om dagen, og fikk en dagslønn på 26 kroner, sier Abadi Gebremeskel, som jobbet i gruva fra 2006 til 2010.

– Eritrea er det nærmeste vi kommer Nord-Korea i verden i dag. Det er totalt lukket samfunn. Vi kjenner til tusenvis av samvittighets fanger som enten har feil tro eller politisk oppfattning eller har kritisert regimet, sier Egenæs.

Bindens og legges ut i sola

FN har så sent som i desember i fjor advart utenlandske selskaper mot å investere i eritreiske gruveselskaper. Nettopp fordi at dette kan bidra til økte inntekter for regimet, noe som igjen kan føre til økte spenninger på Afrikas horn.

Etter at den tidligere italienske kolonien kjempet en blodig selvstendighetskamp mot nabolandet Etiopia i 1993, har den tidligere opprørslederen Isaias Afewerki styrt landet i en mer og mer diktatorisk retning.

Landet er nå en autoritær ettpartistat der all makt er konsentrert rundt landets president, som kontrollerer alle samfunnsfunksjoner og nekter all opposisjon.
Flere tusen eritreere sitter blant annet fengslet uten lov og dom, og under svært vanskelige forhold, for sine politiske overbevisninger.

– Vi kjenner til grufulle torturmetoder. En av de mest vanlige metodene er å binde mennesker på hender og føtter og la dem ligge ute i den brennende solen i en til to uker.

– Dette regimet har kuttet all kontakt med resten av verdenssamfunnet når det gjelder lover og regler, men vi ser nå at de til en viss grad har invitert noen internasjonale selskaper inn for samme å tjene store penger. Da er det tvingende nødvendig å være overvåken og ikke blindt stole på hva regimet sier. Og i dette tilfellet må Oljefondet passe på at ikke norske pensjoner blir bygget på eritreisk slavehandel, sier Egenæs.

SISTE NYTT

Siste nytt