– Guantanamo er en skam USA aldri blir kvitt

• Se mer om Guantanamo i URIX onsdag, NRK2 kl 22.10.

– Jeg er bare en av mange fanger. De fleste forsøker å gjenoppbygge livene sine, jeg kjemper for rettighetene deres, og mot dårlige antiterrorlover. Det handler ikke bare om Guantánamo lenger, smiler Moazzam Begg trett.

Da Begg slapp ut fra Guantánamo-leiren i 2005 startet han den muslimske menneskerettighetsorganisasjonen «Cageprisoners» eller «burfanger». Han mener det som USAs president George Bush jr. i sin tid døpte «Krigen mot terror» i stor grad har handlet om krigen mot islam, og mot muslimer.

– Hvis dette virkelig var en krig mot terror, så ville de vel også gått etter terrorister i Sri Lanka, Nord-Irland og ellers i Europa? Hjemlige terrorister, folk som står bak skoleskytinger osv.? Men på Guantánamo handler det om hvorvidt du er muslim, alle som er der er muslimer. Det er en krig mot dem ikke ønsker å bli styrt av en vestlig agenda.

– Kan ikke unnskyldes

NRK møter Moazzam Begg i hovedkvarteret til organisasjonen. Det er plassert i Whitechapel, øst i London, rett bak den enorme Øst-London moskeen som er en av Europas største. 7.000 mennesker møtes til bønn her på det meste.

Selv bor Begg i Birmingham, en to timers togtur nordvest for London, men reiser til hovedstaden hver uke for å være med på møter.

Maleriene på kontoret omhandler alle på en eller annen måte fangenskap eller Guantánamo-leiren. Et ser en mann i oransje kjeledress knele under en stekende sol, et annet er av en svær knyttneve.

President Barack Obama lovet tidlig å stenge den omstridte fangeleiren da han tiltrådte som president i 2009, men fortsatt er den åpen. NRK spør om han faktisk tror på at den blir stengt.

– Hvis den forblir åpen, er det en skam som USA aldri vil klare å fri seg fra. Blir den med til en tredje president, blir den også en del av hva USA står for historisk. Den vil ikke kunne sees på som en feil eller noe de kan angre på. De kan ikke lenger be om unnskyldning fordi for mange valgte presidenter har vært en del av den.

Ble nylig fratatt passet

Da Moazzam Begg ble arrestert og fengslet av amerikanerne i februar 2002, bodde han i foreldrenes hjemland, Pakistan. Amerikanerne mente han tilhørte Al Qaida fordi han hadde besøkt to treningsleirer i Afghanistan.

Han ble først sendt til fangeleiren Bagram i Afghanistan, hvor Begg sier han ble mishandlet. Pentagon har benektet dette. Begg sier også at han opplevde at to medfanger ble slått til døde der. En etterforskning fra 2005 konkluderte med at det var amerikanske soldater som drepte dem.

2005 var også året da Moazzam Begg slapp fri fra Guantanmo, og dro hjem til Storbritannia, mot viljen til FBI, CIA og Pentagon som mente han var en farlig mann. Han har siden gitt intervjuer, skrevet bok og turnert rundt med sin historie som amerikansk krigsfange.

Likevel ble han før jul fratatt passet sitt da han hadde vært på reise i Syria.

– Jeg vet at britiske myndigheter ikke lenger ser på meg som en terrorist. Likevel ser de på det som en trussel når en muslim reiser til Syria. Jeg ville kanskje forstått det hvis jeg dro til Afghanistan eller Irak, men ikke med Syria. Så vidt jeg har forstått har Syria støttet opprørere der med penger.

– Kom seg unna med lovbrudd

Når vi spør ham om han føler seg renvasket, stopper han opp noen sekunder, tenker seg om og svarer.

– Det er litt vanskelig når jeg aldri ble dømt for noe, man er jo uskyldig inntil det motsatte er bevist. Jeg ble ikke dømt etter å ha blitt forhørt av verdens mektigste organisasjoner. De er heller ikke dømt for noe. Tortur er lovbrudd, kidnapping også. Hadde jeg gjort noe av dette, hadde det vært straffbart. Når en regjering gjør det, burde det vært gransket skikkelig. Det at de kommer unna med det, er et trist faktum.

Etter så mange år ønsker Moazzam Begg seg mer dialog enn militære strategier, og mener verden er tatt et steg tilbake, snarere enn frem.

Han peker på de mange droneangrepene fra USAs side, og at muslimer i Europa blir forfulgt av myndighetene.

Mange land, Storbritannia inkludert, har vedtatt antiterror lover som gir politiet mulighet til å slå ned på utsagn, forhøre og overvåke folk dersom det kan forhindre terror.

– Disse tiltakene skaper frykt. I stedet for å bli en del av samfunnet, trekker folk sammen. Muslimer føler seg truet, de snur ryggen til og trekker seg unna og støtter hverandre. Integrering blir umulig på den måten, vi må representere oss selv, sier Begg.

Den 25. januar i år er det nøyaktig ni år siden han slapp ut fra Guantanmo-leiren. Denne måneden er det også tolv år siden den åpnet, det tilsvarer tre presidentperioder.

Fortsatt løslates det fanger fra leiren, men noen dato for stengning lar vente på seg. President Barack Obama har fortsatt tid på seg før hans andre og siste periode er over, men i London sitter en fange og har liten tro på det.