– En helt ny Putin som står frem

Putin signerte fredag loven som gjør Krim og byen Sevastopol til russisk territorium. Dermed er Russlands annektering av halvøya, som for få dager siden var en del av Ukraina, fullført.

Pål Kolstø, professor og russlandsekspert ved Universitetet i Oslo, fulgte nøye med på talen Putin holdt om Krim for den russiske nasjonalforsamlingen på tirsdag. Kolstø mener det er spesielt interessant å forstå hvordan Putin tenker og handler.

– Putin er kanskje den mest eneveldige politiske lederen vi har i verden for tiden. Han kan fatte avgjørelser i større grad enn alle de andre, kanskje bortsett fra i enkelte småstater. Putin er derfor den politiske lederen i verden det er mest interessant å forsøke å tolke, sier professoren.

• LES OGSÅ: – Dette er en ren annektering
  
• LES OGSÅ: Krim er nå et russisk distrikt

Han tar Putins Krim-tale på alvor som et uttrykk for hvordan Putin og den russiske makteliten tenker.

– Det er en følelse av harme, en følelse av at «ikke f*, nå skal de ikke få hundse med oss lenger». Når Vesten går inn og støtter det russerne mener er et kuppregime med fascistiske undertoner i Kiev, da er begeret fullt, forklarer Kolstø.

– At vestlige medier og politikere har underspilt aspektet med fascistiske undertoner, mens russerne har blåst det opp utover alle proporsjoner, er en annen sak, legger han til.

• Følg situasjonen i Ukraina fortløpende i NRKs nyhetssenter

Har følt seg lurt

Kolstø trekker frem skuffelsen mange russere følte over at Mikhail Gorbatsjov lot Øst-Europa løsrive seg uten kamp, og at Sovjetunionen ble oppløst. Dette ble etterfulgt av en svært vestvennlig linje av president Boris Jeltsin på 1990-tallet, samtidig som NATO og USA økte innflytelsen østover.

– Mye av det som ligger under det Putin sier, er en følelse av at Vesten har tatt Russland for gitt helt siden Gorbatsjovs tid som Sovjetunionens siste leder, sier Kolstø.

(Saken fortsetter under bildet)

Et russisk perspektiv er at de har forsøkt å være imøtekommende, mens Vesten likevel har gjort som de ville under hendelser som bombingen av Serbia, Kosovos løsrivelse og luftangrepet på Libya.

– Russland har følt seg lurt hele tiden. De mener at hvis de gir Vesten lillefingeren, tar Vesten hele hånden, forklarer Kolstø.

Etter terrorangrepene 11. september var Russland et av de aller første landene som støttet USA. Putin motsatte seg ikke amerikanske baser i Sentral-Asia, lot amerikanske fly bruke russisk luftrom for å komme til Afghanistan, og la seg tett opp mot amerikansk utenrikspolitikk.

– Putin hadde sine grunner til å gjøre alt dette, siden han selv ville ha støtte til å kalle tsjetsjenerne terrorister. Det fikk han av USAs daværende president George W. Bush, men det var også det eneste han fikk. Som «takk» for alt fikk han senere det amerikanske rakettskjoldet, som skulle utplasseres i Tsjekkia og Polen.

• LES OGSÅ: Isfront uten kald krig

(Saken fortsetter under bildet)

– En helt ny Putin

Sveriges utenriksminister Carl Bildt sa fredag at Putin ikke kommer til å nøye seg med å ta over Krim-halvøya, og at resten av Ukraina også står i fare for å bli overtatt.

Kolstø mener annekteringen av Krim ikke nødvendigvis er en del av en større plan.

– Jeg er ganske sikker på at de som ser en langsiktig strategi fra Putins side nå, tar helt feil. Jeg ser ikke det han gjør nå som et ledd i en langsiktig plan, sier han.

– Det er en helt ny Putin som står frem. Han har begynt å tenke veldig kortsiktig, og virker drevet mer av følelser enn av langsiktig planlegging, beregning og resonnementer, sier Kolstø.

Han viser til at de første russiske soldatene, riktignok uten russiske flagg og emblemer, dukket opp på Krim kort tid etter at Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj flyktet fra Kiev.

– Denne planen kunne ikke ha vært klekket ut før Janukovitsj flyktet. Russerne reagerte uhyre raskt, og dette er ikke gjennomtenkt, tror Kolstø.

– Den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnij trodde ikke at Putin ville ta Krim. Kanskje hadde ikke Putin tenkt det selv en gang. Men det ene tok det andre, og plutselig ble det et faktum. En rasjonell, grundig analyse i Moskva kunne ha fortalt Putin at dette ikke var lurt, mener professoren.

• LES OGSÅ: Ønsker et demilitarisert Krim
  
• LES OGSÅ: NATO: – Krim-situasjonen er den største trusselen siden Den kalde krigen

(Saken fortsetter under bildet)

– Krig hvis de går inn i Øst-Ukraina

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) er enig i at Russland har «satt ned foten» ved å annektere Krim. Han tror Putin vil unngå å havne i krig på fastlandet.

– Hvis de går inn i Øst-Ukraina, blir det krig. Det er en uendelig mye større operasjon. Krim er en halvøy som er mye enklere å holde, det vil være vanskelig å vite hvor man skal stoppe på fastlandet. Selv om Russland vil vinne en eventuell krig, vil det koste ganske mye, sier Bukkvoll.

– Det haster mest med en militær avklaring på Krim. En soldat er skutt, og det kan bli flere. Det er spent stemning, og det er farlig. Russland kjører bare på for å tvinge Ukraina ut. Vi kan ikke utelukke en invasjon i Øst-Ukraina, men det er en mye større og mer risikofylt ting å gjøre, sier han.

Bukkvoll mener annekteringen av Krim ble utløst av avgangen til Viktor Janukovitsj, men utelukker ikke at Russland hadde planene klare. Jobben ble gjort enklere av å sende inn anonyme soldater, mener han.

– Det er et ganske smart taktisk trekk. Det skaper betydelig usikkerhet. I alle militæroperasjoner er overraskelse det absolutt mest effektive. Her klarte de å skape det ved å sende inn soldater uten insignia, og mange, inkludert meg, kjøpte den russiske forklaringen de første dagene. Det var en smart, militærtaktisk manøver, sier Bukkvoll.

• BAKGRUNN: Derfor er Krim så viktig
• BAKGRUNN: Ukraina og det historiske hatet

(Saken fortsetter under bildet)

Mer etnisk retorikk

Kolstø forteller at Putins store prosjekt frem til uroen i Ukraina var å bygge opp Den eurasiatiske unionen.

– Dette skulle bli et miniimperium med utvidet samarbeid med de tidligere Sovjetrepublikkene i Sentral-Asia, samt Hviterussland og Ukraina. Denne visjonen betød utrolig mye for Putin, og han forsto at unionen ikke ville bli til noe hvis ikke Ukraina ble med. Derfor begynte han å legge et voldsomt press på Janukovitsj da han forsto at det var fare for at Ukraina i stedet vendte seg mot EU, forklarer Kolstø.

Janukovitsj valgte til slutt å følge Russland og Putin, selv etter at avtalen med EU var fremforhandlet. Det var nettopp dette som la grunnlaget for de voldsomme protestene mot den tidligere presidenten.

Kolstø mener Putin har endret måten han snakker om Russland og nabolandene på etter situasjonen i Ukraina og på Krim.

– I argumentene Putin bruker, blir retorikken mer og mer etnisk. Tidligere har han forsøkt å bygge en regional stormakt og snakket om samarbeid med Hviterussland, Ukraina og sentralasiatiske land. I talen om Krim dukket det plutselig opp etno-nasjonalistiske argumenter om at russerne er verdens største delte folk, som han ikke har brukt før, påpeker professoren.

Uansett mener Kolstø at tanken om at Russlands innflytelse over nabolandene skal kunne bli like sterk som i Sovjettiden er helt utdatert.

– Putin kan ikke komme tilbake til den gamle Sovjetunionen, fordi landene er integrert i verdensøkonomien på en helt annen måte, fastslår han.

• LES OGSÅ: USA truer med sanksjoner mot russisk økonomi

(Saken fortsetter under bildet)

– Krim blir et pengesluk

Kolstø minner om at verden har anerkjent hvor mektig Putin er. Så sent som i fjor kåret det amerikanske magasinet Forbes presidenten til verdens mektigste mann.

– Putin ble hyllet for sin geniale politikk i Syria, hvor Obama satt igjen med skammen. Selv om forholdet til Vesten langsomt har blitt undergravd i tiden den russiske presidenten har sittet ved makten, var det mye igjen – spesielt i forholdet til vesteuropeiske land, sier Kolstø.

– Nå har han kastet vrak på alt dette. Selv om han kan være en helt på hjemmebane, regner mange i utlandet ham som en skurk eller smådjevel, legger han til.

Professoren mener det er helt opplagt at annekteringen av Krim strider mot Russlands nasjonale interesser.

– Det undergraver landets økonomi og posisjon i verden. Før eller siden vil russerne merke det på lommeboken. Før eller senere vil Putin merke det på sin egen popularitet, tror han.

Kolstø minner om at Putin allerede har stukket hånden dypt ned i statskassen for å finansiere OL i Sotsji, og at Russland fra før subsidierer områder som Tsjetsjenia og Sør-Ossetia med milliarder.

– Nå blir Krim trolig et nytt, stort pengesluk for russerne, konstaterer professoren.

• LES OGSÅ: Utfordringer i kø for Krim