– Frustrerende å se mennesker dø av sykdommer som lett kan behandles

– Frustrasjonen min går på det å se mennesker som er i bunnløs fattigdom, som er utsatt for alvorlige sykdommer som kan behandles med enkle midler, men som ikke har tilgang til det. Det er svært frustrerende å stå i en situasjon i felt hvor man ser at befolkningen ikke har tilgang på de medisinene som enkelt kunne ha reddet liv, sier Dina Midttun.

Hun har vært i felt med Leger Uten Grenser i blant annet Den demokratiske republikken Kongo.

Kvinnen i trillebår

– Jeg så at både manglende kunnskap om sykdommene, og også et dårlig utrustet helsevesen i landet, gjorde at folk kom så sent til undersøkelse og behandling at de rett og slett var blitt for syke til at behandlingen kunne virke. De døde fordi de kom altfor sent til hjelpen, sier Midttun til NRK.

Særlig én episode har brent seg fast.

– Da jeg jobbet på sykehuset i Kinshasa, fikk vi inn en kvinne som ble trillet inn i en trillebår av de pårørende. Hun hadde ligget på et offentlig sykehus i over en måned uten egentlig å ha fått gode undersøkelser eller fått startet noen behandling, forteller Midttun.

– Kvinnen så ut som personer man ellers forbinder med bilder fra konsentrasjonsleirer. Hun var helt avmagret og nærmest bevisstløs. Hun døde dessverre uten at vi klarte å snu tilstanden hennes. Hadde hun kommet til behandling tidligere, hadde vi kanskje kunnet redde livet hennes.

– Millioner av dødsfall kunne vært unngått

Sykdommer som enkelt kunne ha vært behandlet, tar livet av flere millioner mennesker.

– Hvert år dør 13 millioner mennesker av smittsomme sykdommer, fødselskomplikasjoner og underernæring. De fleste dødsfallene kunne vært unngått med tilgang på helsehjelp, sier Morten Rostrup i Leger Uten Grenser.

Hjelpeorganisasjonen la i dag frem sin oversikt over det de mener er de ti glemte krisene. Ifølge Rostrup er listen en dom over media, som i stor grad har unnlatt å fortelle om disse katastrofene, men også en oppfordring til både folk flest og til politikere spesielt.

– Hva hadde skjedd dersom disse krisene hadde vært dekket fra dag til dag?

– Da tror jeg våre politikere ville ta mye mer grep enn de gjør i dag. Jeg tenker ikke da bare på å gi økonomisk hjelp, men vi må også se på de politiske årsakene til krisene. Det er svært mye politikk i dette. Også når det gjelder for eksempel naturkatastrofer, er det myndigheters prioriteringer i forkant som kan påvirke konsekvensene av en slik katastrofe, sier Rostrup til NRK.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

– Lider i stillhet

Dette er de ti krisene Leger Uten Grenser mener verden har glemt:

Tsjad

Sykdommer som enkelt kunne ha vært behandlet, dreper hundretusener i Tsjad. De fleste innbyggerne lever uten leger, medisiner og helsehjelp.

– 12 millioner mennesker bor i Tsjad, mens det kun er 500 leger som skal dekke alles behov. I Norge er det til sammenligning rundt 30.000 leger på 5 millioner innbyggere, sier Morten Rostrup i Leger Uten Grenser.

– Det er en forventet levealder på 51 år, og hvert sjette barn dør før sin femårsdag. Ett av tre barn mellom 1 og 2 år blir ikke vaksinert mot barnesykdommer, 25 prosent av alle dødsfallene i landet skyldes malaria, og færre enn 1 av 5 kvinner får kvalifisert hjelp under fødselen.

Mødredødelighet

– 1 av 3 kvinner i verden føder uten kvalifisert helsehjelp. Hver dag dør 800 kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel, sier gynekolog Cathrine Reimers.

– 99 prosent av alle fødselsrelaterte dødsfall skjer i lavinntektsland. Mest utsatt er kvinner på landsbygda og yngre kvinner. De aller fleste dødsfallene kunne ha vært unngått. Hovedproblemet er mangler på kvalifisert helsepersonell, mangel på klinikker og riktig utstyr got å unngå fødselskomplikasjoner.

Reimers påpeker at av alle FNs tusenårsmål, er målet om å redusere dødeligheten blant gravide og fødende med tre firedeler i forhold til 1990-nivået innen 2015, det som er lengst unna å bli oppfylt.

Pakistan

– Nordvest i Pakistan er 1,5 millioner mennesker tvunget på flukt i eget land på grunn av vold, konflikt og naturkatastrofer. Mange kommer seg ikke hjem igjen, for de har ikke noe hjem å dra tilbake til. De prøver å klore seg fast til et liv i slumområder, sier sosialantropolog Mari Utheim.

– Vi hører mye om Pakistan, om droneangrep og Taliban, men av 1,5 millioner lever på flukt uten helsehjelp, er det få som vet. Denne gruppen lider i stillhet.

Vaksinemangel

– I akutte humanitære kriser er det ikke vold og skader som tar flest liv, men smittsomme sykdommer som meslinger, lungebetennelse og diaré. Dette er sykdommer som kan forebygges med vaksiner, men står likevel i noen tilfeller for opp til sju av ti dødsfall i humanitære katastrofer, sier sykepleier Johanne Sekkenes.

– Vaksinering er det mest kostnadseffektive folkehelsetiltaket vi kjenner. Likevel går hvert år rundt 20 millioner barn uten vaksinene de trenger. Prisene på vaksinene må ned, og vaksinene må tilpasses de forholdene de skal gis under.

Mauritania

– Over 60.000 maliere har flyktet fra vold og konflikt til nabolandet Mauritania. Der lever de under forferdelige forhold i ørkenen. Det er mangel på mat og vann, og helsehjelpen og skikkelige leveforhold blir på ingen måte dekket, sier sykepleier Johanne Sekkenes.

Multiresistent tuberkulose

– Hvert år rammes en halv million mennesker av multiresistent tuberkulose (MDR-TB) – 1400 mennesker blir smittet hver dag. Bare én av fem får den behandlingen de trenger, sier lege Dina Midttun.

– Det siste tiåret har 5 millioner mennesker utviklet medisinresistent tuberkulose. Kun én prosent av dem har hatt tilgang til behandling. 1,5 millioner mennesker har mistet livet, Alle som trenger det, må få tilgang til testing og behandling, og det må produseres effektive medisiner med færre bivirkninger.

Guinea

– Det er en kronisk og en bunnløs helsekrise i Guinea. Helsevesenet er så godt som ikke-eksisterende, og myndighetene bruker under 200 kroner på helse per innbygger per år, sier lege Dina Midttun.

– 55 prosent av befolkningen på 11 millioner lever under fattigdomsgrensen på 7 kroner dagen, og forventet levealder er 58 år. Hvert tredje barn er rammet av kronisk underernæring, og det oppstår jevnlig epidemier, nå sist en ebolaepidemi.

Lassa

– Lassafeber dreper hvert år 5000 mennesker i Vest-Afrika. Det er en sykdom som er veldig vanskelig å diagnostisere, det finnes ingen vaksiner, og dagens medisiner er altfor dyre for de fattige som rammes, sier sykepleier Anders Fjellner.

Kala azar

– Det er en dødelig sykdom som først og fremst rammer fattige, og som har utdaterte medisiner og en smertefull behandling, sier sykepleier Anders Fjellner.

– Kala azar er verdens nest dødeligste parasittsykdom, etter malaria, og rammer mellom 200.000 og 400.000 mennesker hvert år. Mange av dem som rammes, er barn, og de må gjennom en svært smertefull behandling. Man ser panikken bre seg i øynene deres når man setter injeksjonene med medisiner. Det finnes en medisin som er mindre vond å gi, men den er svært dyr og må dessuten oppbevares under 25 grader.

Legemangel

– I verden i dag mangler vi 2,3 millioner leger, sykepleiere og jordmødre. På verdensbasis finnes det 35 helsearbeidere per 10.000 innbyggere. I Norge har vi til sammenligning 185 leger og sykepleiere per 10.000 innbyggere, sier Morten Rostrup.

– Millioner av liv kunne ha vært reddet, og mange mennesker ville unngått lidelse, dersom de hadde hatt en lege eller sykepleier å gå til.