– Den katolske kirke vil endres, men det tar tid

– Fattigdom er ikke noe som kun finnes i u-land. Bare i Europa er det mer enn 8 millioner fattige. Det viser at fattigdom har forskjellige årsaker.

Kardinal Oscar Rodriguez Maradiaga fra Honduras har tatt plass på det lille møterommet ved KS Agenda Konferansesenter i Oslo sentrum. Han er her i kraft av sin rolle som president i Caritas Internationalis, en katolsk hjelpeorganisasjon med medarbeidere over hele verden.

Det er 50 år siden organisasjonen etablerte seg i Norge, og kardinalen skal bruke begynnelsen av intervjuet til å snakke om betydningen landet han nå besøker for første gang har hatt i bekjempelsen av global fattigdom.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Samarbeidet med Bono

– Norge er et av de beste landene når vi tenker på sosial rettferdighet. I 1975 ble verdens land enige om årlig gi 0,7 prosent av landets inntekter til å bekjempe fattigdom. Norge ga 1 prosent. Det er en stor forskjell.

Kardinalen er ingen hvem som helst. Både I 2005 og I fjor var han blant favorittene til å overta som den katolske kirkes øverste leder. Han snakker seks språk og har blant annet samarbeidet med rockeartisten Bono i kampen for å få slettet u-landsgjelden i verden. I 1999 samlet de 17 millioner underskrifter til dette formålet.

– Jeg husker da Bono og pave Johannes Paul møttes. Paven ble så fascinert av de oransje solbrillene Bono hadde, at han fikk dem. Ja, og beholdt dem, ler Maradiaga, som har fått tilnavnet Rock n’ Roll-kardinalen.

• Les: Følg paven på Twitter – reduser tiden i skjærsilden

– Religion promoterer ikke krig

Selv om fattigdomsbekjempelse er det som står Maradiagas hjerte nærmest, er han også opptatt av å få stoppet kriger med religiøst utgangspunkt.

– Krigene skyldes ikke religion, men dårlig tolkning av religioner. Koranen, for eksempel, promoterer ikke krig. Når det står om hellig krig mot synd i koranen, så er det krig mot ens egen synd. Ikke andres, sier han engasjert.

Han var blant annet uttalt motstander av krigen i Irak, og sa i flere intervjuer at det var økonomiske interesser bak USAs invasjon.

• Les: Overtok en kirke i krise - hyllet av verden
  

– Paven sniker ikke ut for å snakke med fattige

Pave Frans har vist seg annerledes fra andre paver. Han har bosatt seg i en enkel leilighet i Vatikanet og inviterer daglig til messe for å møte mennesker.

– Det har gått rykter om at han sniker seg ut om natten for å hjelpe de fattige i Roma?

– Ja, men det stemmer ikke. Paven har et tett program hele dagen, med messer og bønn. Han er oppe klokken halv fem om morgenen og går til sengs klokken ti om kvelden. Men det er viktig for Paven å møte mennesker på forskjellige arenaer.

Jorge Mario Bergoglio, som pave Frans het, fram til han ble pave anså seg selv ikke som kandidat. Det fortalte han nemlig sin venn, kardinal Maradiaga på vei inn til konklavet. Han sa at han hadde sagt opp jobben som erkebiskop i Buenos Aires for å pensjonere seg. I stedet skulle han bli en av verdens mest kjente personer.

– Det fine med Paven er at han ser bort fra alle protokoller. Det er ikke uvanlig at han tar opp telefonen og ringer direkte til meg.

– Hva sier han da? Hei, det er paven?

– Nei, han spør hvordan det går. Vi kjenner jo alle igjen stemmen hans, sier kardinalen leende.

• Les: Paven poserte for selfier

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Støtter ikke prevensjon

Da Pave Frans ble valgt 13. mars i fjor krevde mange, særlig unge katolikker at kirken måtte ta en mer liberal retning. Og stridsspørsmålene i Vatikanet er mange. Men så langt har kirken avslått å støtte utdeling av prevensjon for å forhindre spredning av hiv.

– Det er et ikke-menneskelig perspektiv. Man bruker personer som instrumenter. Man må forstå at sex er en gave fra gud. Det skal ikke ses på som et tidsfordriv. Det er å redusere seksualiteten til noe banalt. Sex skal ha verdighet. Dette er ikke riktig tilnærming.

– Og du tror ikke kirken vil endre synet på dette?

– Når det handler om hiv så er 27 prosent av ofrene katolikker. Et av programmene til Caritas er å forhindre spredning gjennom utdannelse. Uganda var på randen til undergang på grunn av hiv, men med utdannelse har vi snudd den tendensen.

Homofili og kirken

Men kardinalen er også klar på at kirken må endre seg i en mer liberal vei.

– Ja. Men alt som innebærer forandring møter motstand. Det er logisk. Ting kan ikke endres umiddelbart, men jeg tror. På sikt. Så vil paven få folket med seg på en ny vei for kirken, sier Maradiaga, og vet at et av de store stridsspørsmålene er kirkens holdning til homofile.

– Det kommer jo an på hva man mener med liberalisering. Homofile er mennesker som skal ses på med respekt og behandles som vanlige mennesker. Men det er problemer knyttet til for eksempel ekteskap, fordi ekteskap ifølge bibelen er mellom mann og kvinne og det går ikke å forandre Guds plan.

Det har vært usikkerhet rundt den katolske kirkes syn på homofile, etter at paven i et intervju gikk langt i å antyde at han ikke hadde rett til å støte homofile fra seg.

– At de ikke kan inngå ekteskap betyr ikke at de ikke skal ha en plass i kirken. Vi skal ikke skyve homofile fra oss. Vi skal akseptere dem og ta imot dem og prøve å hjelpe dem.

– Det er jo et helt annet perspektiv enn for 100 år siden. Hva tror du vil skje de neste 100 år?

– Jeg håper at den hellige ånd vil fortsette å inspirere oss på den beste måte. Om hundre år vil det være forskjellig fra i dag, men jeg håper den hellige ånd vil inspirere oss til å behandle mennesker på den beste måte.

• Les: Homsemagasin: Pave Frans er årets person