Yang Jianli var en av aktivistene på Tiananmen plassen i 1989, men bor nå i Washington D.C.
Han tror på en demokratisk revolusjon i Kina i løpet av de neste 5–10 årene.
– Det er stor uenighet innad i regimet, med en del krefter som er åpne for å lytte til folket, sier Yang Jianli til NRK.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Maktkamp i vente
Om tre år tilsier protokollen i Kinas kommunistparti at tre av de sju nærmeste medarbeiderne til generalsekretær og president Xi Jinping skiftes ut.
– Det kommer til å utløse en voldsom maktkamp som kan ende med at Kinas ledelse beveger seg i demokratisk retning, sier en optimistisk Jianli.
Om det ikke skjer da, tror han det vil skje innen ti år, rett og slett fordi en stor del av folket krever endring.
Demokrati har mye større støtte i befolkningen nå enn i 1989.
– Husk på at over 500 millioner kinesere har Internett. I de fleste landsbyer finnes det folk med adgang til webben, og selv om myndighetene forsøker seg med nettsensur, finnes det måter å komme seg rundt på, sier demokratiaktivisten.
Kinas Gorbatsjov eller Jeltsin?
Tror han Kina kan få sin parallell til maktkampen mellom Gorbatsjov og Jeltsin, som i årene fra 1987 til 1991 var en viktig medvirkende årsak til at Kommunistpartiets makt smuldret og Sovjetunionen gikk i oppløsning?
– Noen sier at Xi Jinping absolutt ikke er noen Gorbatsjov, men jeg vil vente og se. Kanskje har vi allerede våre utgaver av de to russiske politikerne, vi bare ser det ikke klart, sier Yang Jianli.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
Opposisjonen – en koalisjon av ideer og interesser
– Opposisjonen i Kina består ikke lenger bare av idé-orienterte dissidenter fra intelligentsiaen. Flere og flere grupper som har rene interesser å forsvare slutter seg til regimekritikerne, sier Yang Jianli.
– For eksempel er det mange i regionene som er sterkt imot myndighetenes ekspropriasjon av land til ulike formål. Miljøbevegelsen er i ferd med å bli sterk, og andre kjemper for reformer når det gjelder pensjon, utdanning og familieplanlegging.
Hovedregelen er at grupper i opposisjon til myndighetene oppstår i regionene, og de har ofte ganske kort levetid.
– Vi har lært, det er ingen fordel om en opposisjonsbevegelse blir landsomfattende. Da er den mye lettere å angripe.
(Artikkelen fortsetter under videoene.)
Nyheter om Liu Xiaobo sensureres
Yang Jianli var mannen som i 2010 var utpekt av nobelprisvinner Liu Xiaobos kone til å representere den fengslede dissidenten under prisutdelingen. Har han kontakt med dem i dag?
– Bare indirekte, og bare med kona, Liu Xia, sier Jianli.
Liu Xia har forbud mot å fortelle utenverdenen noe som helst om mannens hverdag i fengselet. Liu Xia selv har vært mye syk, både fysisk og mentalt. Dels har hun hatt hjerteproblemer, men i tillegg sliter hun med angst og depresjon, har felles venner formidlet til ham.
Den siste måneden har også hun hatt forbud mot å vise seg på en del offentlige steder, blant annet i parker, forteller han. Myndighetene vil ha full kontroll foran 25-årsdagen for studentopprøret.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Redd for å reise tilbake
Yang Jianli selv har forsøkt å reise inn i Hong Kong fire ganger de siste to årene, men er blitt stoppet hver gang.
Han vet det vil være risikabelt å besøke Kina.
Da han lånte et pass av en venn og dro inn i 2002, ble han arrestert og slapp ikke ut igjen før fem år senere. I dag driver han en organisasjon her i USA som heter «Borgermakt for Kina».
Jeg treffer ham i et enkelt utstyrt møtelokale i en prestisjefylt del av byen. Møtet begynner med at han avslutter en lang samtale med et medlem av den amerikanske Kongressen mens jeg hører på.
Innsamling av penger til fengslede dissidenter og deres familier er en del av jobben.
– Hvordan i all verden får dere pengene inn i Kina, spør jeg.
– Vel, vi har våre metoder, de er gjerne forskjellige fra gang til gang, svarer Yang Jianli, men vil ikke utdype akkurat den saken.
– Det hender pengene blir konfiskert. Det er en del av kostnadene, legger han til.
Han arrangerer også dialogmøter her i USA, mellom folk fra ulike nasjonaliteter og religiøse konfesjoner i Kina.
Han vil heller ikke gå i detalj om hvordan de ordner det så deltakerne får tillatelse til å reise ut av Kina og tilbake igjen.
Skuffet over Norge
Yang Jianli er skuffet over den norske regjeringen, som nektet å møte Dalai Lama da han besøkte Norge tidligere i vår.
– Det sender beskjed om at demokratiet Norge gir etter for diktaturet i Kina, sier han.
– Det skader Norges image ute, og Norge er et land jeg egentlig setter stor pris på, sier mannen som representerte nobelprisvinner Liu Xiaobo for fire år siden.
Han tror ikke Kinas kalde skulder overfor norske økonomiske interesser vil vare evig, og viser til at et kinesisk oljeselskap inngikk en kontrakt i Norge bare få dager etter nobelprisutdelingen.
Han mener for øvrig at USA kunne gjort mer for opposisjonen i Kina, sagt klarere fra om menneskerettighetene. Men de tok imot juristen og menneskerettighetsaktivisten Chen Guangcheng da han søkte tilflukt i den amerikanske ambassaden i Beijing i 2012.
Det skapte diplomatiske problemer, men Chen Guancheng og familien fikk til slutt utreisetillatelse til USA.
– Det har ikke påvirket handelsforbindelsene, sier Yang Jianli.
Men han medgir at USA er i en litt annen forhandlingsposisjon overfor Kina enn lille Norge.