Hopp til innhold

– De sosiale skillene i Spania blir større

Tirsdag la spanske myndigheter fram nye tall for arbeidsledigheten i landet. Statssekretær Torgeir Larsen mener at finanskrisen har gått over til å bli en alvorlig sosial krise.

Spania i generalstreik

Spania har hatt flere store streiker de siste ukene på grunn av den høye arbeidsledigheten og innføring av en ny arbeidsreform.

Foto: DANI POZO / Afp

Spanias statsminister Mariano Rajoy

Mariano Rajoy lover å gi spanjolene gode nyheter. Men de kommer ikke på en stund ennå.

Foto: FRANCISCO BONILLA / Reuters

Tirsdag la spanske myndigheter fram ny arbeidsledighetsstatistikk. Den viser at antallet arbeidsløse i Spania har steget med 0,82 prosent fra forrige måned, og at 4,75 millioner spanjoler nå er uten jobb, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Jeg kan ikke gi spanjolene gode nyheter i dag, dessverre. Men jeg kan fortelle dere at jeg skal gi spanjolene gode nyheter. Dette året vil ikke bli godt, men vi legger grunnlaget for Spanias gjenoppbygging, sa statsminister Mariano Rajoy mandag.

Han sa at dette ikke er tiden for å bygge motorveier eller flyplasser, men at det er tiden for å få økonomien på rett kjøl.

– Større sosiale skiller

Torgeir Larsen

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Torgeir Larsen, sier at vi så vidt har begynt å se konsekvensene av en sosial krise i Europa.

Foto: Utenriksdepartementet

Torgeir Larsen var fram til 2011 ambassadør på den norske ambassaden i Madrid. Nå er han statssekretær i Utenriksdepartementet. Han er bekymret for de sosiale virkningene av arbeidsledigheten.

– Situasjonen Spania er i, og flere andre land i Sør-Europa, er relativt ekstrem. Vi ser nå de sosiale virkningene av det som begynte som en finanskrise, og endte som en massearbeidsledighets-krise. Halvparten av den unge befolkningen er uten arbeid, sier han til NRK.

– Krisen har i økende grad gått over til å bli en sosial krise. Vi ser tegn til at finanskrisen er i ferd med å stabilisere seg, men det betyr ikke at den realøkonomiske krisen er løst. Det betyr heller ikke at de sosiale konsekvensene ikke kommer. De har vi bare så vidt begynt å se, sier Larsen.

Dårlige skoletilbud

Et av problemene er at de offentlige skolene får mindre budsjett, og dermed dårligere kvalitet.

– I Spania er skolevesenet i stor grad privatisert. De som har råd vil fortsette å sende barna sine på pivate skoler. Men mange har ikke lenger råd, og må sende barna til offentlige skoler. Når regjeringen nå må kutte i skolebudsjettene, blir de offentlige skolene dårligere, sier han.

Dette er en av faktorene Larsen frykter at vil føre til større klasseskille.

Offentlig skole i Madrid

En lærer underviser elever på en offentlig skole i Madrid. Når regjeringen kutter i budsjettene vil de offentlige skolene bli dårligere, sier Torgeir Larsen.

Foto: PAUL HANNA / Reuters

Tror det vil vare i fire-fem år

Spanias statistiske sentralbyrå har også utarbeidet en statistikk over arbeidsledigheten i landet. De bruker en annen innsamlingsmetode i sin statistikk, og de publiserte i januar statistikk som viste 22,85 prosent arbeidsledighet. Det tilsier at 5,27 millioner i Spania er arbeidsløse.

Larsen tror at arbeidsløheten vil være høy de neste fire-fem årene, og at de sosiale skillene vil øke kraftig, også i andre land i Europa. Han tror at det derfor vil bli flere markante demonstrasjoner i mange land framover.

Omstridt ny arbeidsreform

Eurosonen har en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 10,8, noe som også er den største arbeidsledigheten som har vært i Europa de siste 15 årene.

Aller størst ledighet er det i Spania, som har eurosonens fjerde største økonomi.

Spanias konservative regjering innførte nylig en ny arbeidsreform som gjør det enklere og billigere for bedrifter å si opp ansatte og kutte i lønninger.

Reformendringen fikk mye kritikk, men regjeringen mente at det vil føre til en jobbøkning på lang sikt, selv om det vil bli høyere arbeidsledighet i første omgang.

Generalstreik i Spania

Spanjolene samlet seg på Puerta del Sol Square. Forrige torsdag var det generalstreik i Spania som reaksjon på nye reformendringer.

Foto: PEDRO ARMESTRE / Afp

SISTE NYTT

Siste nytt