– Bør ikke behandle Sverigedemokraterna som spedalske

Sverigedemokraterna gjorde et brakvalg og mer enn doblet oppslutningen sin sammenlignet med forrige valg for fire år siden.

Da stemmene etter det svenske riksdagsvalget var talt opp, hadde Sverigedemokraterna, som vil stanse 90 prosent av innvandringen til Sverige, fått 12,9 prosent av velgernes støtte.

Det gir dem 49 av de til sammen 349 plassene i Riksdagen.

Det innvandringskritiske partiet var det partiet som hadde klart størst fremgang sammenlignet med forrige valg.

De fleste partiene mistet mandater i Riksdagen etter gårsdagens valg, og det var bare tre partier som gikk frem.

Men mens Socialdemokraterna og Vänsterpartiet økte antallet riksdagsrepresentanter med henholdsvis én og to, fikk Sverigedemokraterna hele 29 flere mandater.

– Har behandlet partiet som selve sykdommen

– Jeg tror dette har å gjøre med måten svensk innvandringsdebatt har blitt ført på, eller rettere sagt ikke blitt ført på. De øvrige svenske partiene har valgt å møte utfordringene med innvandringen med en konkurranse om å fremstå mest mulig innvandringsliberale og feid problemene under teppet, sier Jan Arild Snoen, skribent i det konservative tidsskriftet Minerva.

Han peker på gettotendenser i storbyene, kriminalitet og høy arbeidsledighet som noen av problemene.

Snoen mener de øvrige partiene derfor har seg selv å takke for Sverigedemokraternas veldige fremgang.

– I stedet for å behandle Sverigedemokraterna som et symptom på et problem, har de behandlet partiet som selve sykdommen og satt dem i isolat, sier han.

– Et parti på 5,7 prosent, som Sverigedemokraterna fikk etter forrige valg, kan man på en måte overse, men nå er de oppe i nesten 13 prosent, og det trenger ikke engang å bli den øvre oppslutningsgrensen, påpeker Snoen.

– Mange føler seg ikke representert

Forsiden på den svenske avisen Expressen var helsvart dagen derpå, og de andre partilederne har vært raskt ute med å understreke at de ikke vil ha noe med Sverigedemokraterna å gjøre.

«Selv om Sverigedemokraterna nå har fått en høyere oppslutning, kommer det ikke til å bli noe samarbeid med dem,» sa kommende statsminister Stefan Löfven i sin tale sent i går, samtidig som han rakte ut en hånd til de andre partiene.

• Les også: Löfven: – Jeg er klar til å danne en ny regjering

– Er det et demokratisk problem?

– Det er i hvert fall et problem i den forstand at det er en stor del av det svenske folket som da ikke føler seg representert. Jeg tror ikke Sverigedemokraterna er klare for noe formelt samarbeid, men de andre partiene bør nå normalisere forholdet til dem og akseptere at dette er et parti som sitter i Riksdagen og deltar i det parlamentariske arbeidet, sier Snoen.

– Vil man helst redusere størrelsen deres, er det en bedre strategi å behandle dem som et normalt parti enn å behandle dem som en spedalsk, legger han til.

• Les også: – Det er ikke slik at 13 prosent av svenskene er rasister

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alternative stemmer

Også sosiolog Jan-Paul Brekke tror noe av årsaken til den økte oppslutningen til Sverigedemokraterna er at de er «blitt holdt utenfor det gode selskap i nasjonalpolitikken».

– Det er helt åpenbart at det er snakk om protester mot at et parti er satt på siden, og at ingen vil snakke med dem. Det er en skummel strategi å lage et oss-mot-dem-skille på nasjonalt nivå i Sverige. Det kan slå tilbake, for det vil alltid være en del av folket som holder med outsiderne som ingen vil snakke med, sier Brekke til NRK.

Sverigedemokraterna har flere ganger vært i hardt vær. Like før valget måtte 12 av partiets lokalpolitikere trekke seg da det ble avslørt at de under dekknavn på nett hadde beskrevet innvandrere som «utøy» og «parasitter».

• Les også: Åkesson ble buet ut og kalt nazisvin

– Når et såpass ferskt parti blåses opp i volum, er det mange personer som kanskje ikke har noen fremtid i politikken, som kommer til syne, sier Brekke.

– Men den økte oppslutningen handler om en bred motstand mot den offentlige samtalen rundt innvandring, og behov for alternative stemmer til de andre etablerte partiene.

• Les også: – Sverigedemokraterna presser fram mer innvandring

Et «humanitært prosjekt»

Brekke, som har forsket på asyl- og innvandringsfeltet i Skandinavia, mener det har vokst frem av at man i rikspolitikken i Sverige tradisjonelt sett har fokusert på fordelene med innvandring.

– Svenskene har snakket om de overordnede positive sidene ved integrering på nasjonalt nivå. Den humanitære retorikken har vært den dominerende, og de har unngått å fokusere på utfordringene som naturlig vil følge av at det kommer mange nykommere til landet. Jeg tror de har gjort det i et forsøk på å styrke integreringen ved å unngå å stigmatisere på nasjonalt nivå og heller jobbe med problemene lokalt, sier Brekke.

– Hvis det blir en utbredt oppfatning i befolkningen om at det er mange utfordringer som politikerne ikke snakker om, kan det skape en uro som kan gi utslag i at man slutter opp om det partiet som man føler taler med renere ord.

– Må ta signalet på alvor

Marja Lemne ved den Statsvetenskapliga institutionen ved Stockholms universitet tror det er flere saker enn innvandringsdebatten som har brakt stemmer til Sverigedemokraterna.

– Vi har en høyere arbeidsledighet enn noensinne. Folk føler seg usikre og truet, så det er nok ikke bare innvandringssaken som er årsaken. Vi har en arbeidsledighet på 7–8 prosent, og det er innstramminger i velferdspolitikken, sier Lemne.

Ifølge Lemne er Sverigedemokraterna blitt et mer stuerent parti nå enn ved forrige valg. Hun advarer de etablerte partiene mot å unngå å ta Sverigedemokraternas økte oppslutning på alvor.

– Man trenger ikke å være enig med eller akseptere det partiet står for, men man må ta signalet fra de 13 prosentene som stemte på dem, på alvor.

• Les også: Löfven får vrien jobb med å danne regjering