– Afghanistan hær må leve på NATO-penger

– Den afghanske hæren er avhengig av å motta i støtte noe av det NATO sparer ved å trekke seg ut, sier Afghanistans forsvarsminister, Abdul Rahim Wardak til NRK.

Og NATO-landene kommer til å gi 4,1 milliarder dollar, eller 23,5 milliarder kroner årlig med dagens kurs. Det er penger som skal gå til alt fra lønninger til ammunisjon, uniformer og fly. USA vil ta vel halvparten av regningen, resten må de andre NATO-landene fordele mellom seg.

Vennlig og ydmyk

Jeg møter general Abdul Rahim Wardak på kontoret bak endeløse barrikader og piggtrådsperringer i hovedstaden Kabul.

Han er vennlig og tilsynelatende langt mer ydmyk enn pondusen og antall medaljer tyder på.

Men det med ydmykheten er situasjonsavhengig, for denne mannen har gjort seg fortjent til stillingen via en fortid som mujahedinkommandant i krigen mot de sovjetiske okkupantene.

Han har høyere forsvarsutdannelse fra USA og snakker utmerket engelsk.

Jeg lurer på hvordan den afghanske forsvarsledelsen tenkte da de så sent som for ett år siden snakket om en sikkerhetsstyrke på hele 400.000 soldater og politi.

Landet har selv ikke råd til en slik styrke, og det er finanskrise i USA og Europa.

– Vel, vi visste det, men vi regnet med at NATO-landene var villige til å bruke 5 prosent av det som i dag går til krigen i Afghanistan til å støtte afghanske styrker. Det blir jo tross alt mye billigere for dem når vi overtar ansvaret selv, sier general Wardak.

• Les: Poserer smilende sammen med døde afghanere
• Les: Tror radikale elementer står bak
  

NATO bestemmer antall soldater

I dag teller Afghanistans nasjonale sikkerhetsstyrker 330.000 mann, men det er også for mange. Innen 2017 skal hær og politi slankes, slik at samlet styrke teller 228.000.

– Hvem har bestemt det tallet?

– De internasjonale.

– Så det er ikke du, som landets forsvarsminister, som har bestemt det?

– Nei, det er ikke afghanerne, svarer general Wardak.

I praksis vil det si at beslutningen er tatt i Pentagon, det amerikanske forsvarsdepartementet. Det er da også USA som må betale mesteparten av de 4,1 milliarder dollarene NATO–landene må bidra med hvert år for at afghanerne skal ha råd til å holde seg med selv et slanket forsvar.

Bekymret forsvarsminister

Forsvarsminister Wardak er bekymret over de varslede nedskjæringene.

– Vi må være forsiktige med kuttene. Vi kan ikke fjerne oss fra virkeligheten på bakken, der det skal skje flere ting samtidig. ISAF-styrkene skal trekkes ut og Afghanistans nasjonale sikkerhetsstyrker overta.

– Med mindre sikkerheten blir betydelig bedre, trusselnivået senkes, forsoningen lykkes og Talibans tilfluktssteder tas hånd om, ja – så går det ikke opp hvis vi samtidig skal kutte antallet soldater og politi.

På kort sikt er forsvarsminister Wardak bekymret for konsekvensene for krigen mot Taliban. Men det kan også bli utfordrende å integrere de demobiliserte soldatene, selv om en del nok forlater hæren av egen vilje før 2017.

Trodde våroffensiven kunne stanses

Intervjuet med forsvarsministeren ble gjort før påske, altså før Taliban åpnet det de kaller «våroffensiven» med angrep på en rekke fronter samtidig sist søndag.

Til NRK sa general Wardak at han trodde de ville klare å stanse den såkalte våroffensiven, slik de gjorde det i fjor. Så skjer altså et av de mest spektakulære angrepene i 4–5 ulike provinser samtidig.

• Les: Afghanistan rystet etter Taliban-angrep

President Hamid Karzai har rettet pekefingeren mot NATO for dårlig etterretning. Riktignok har NATO ansvaret for mesteparten av signaletterretningen, det vil si den som krever avansert teknologi. Men afghanerne selv hevder ofte at deres metoder er vel så effektive, nemlig den type informasjon som samles inn via kontakter i felten.

I hovedstaden Kabul er det afghanerne som nå formelt har ansvaret for sikkerheten. Likevel har flere grupper med selvmordsaksjonister og skarpskyttere klart å ta seg inn i byen.

Forsvarsminister Wardak innrømmer at de afghanske soldatene har for lite trening og at det skorter en del på profesjonalitet.

– Men samtidig har vi offiserer helt i toppsjiktet, sier han med referanse til øverstkommanderende for ISAF-styrkene, amerikaneren John Allen.

Hærens framtid

Forsvarsminister Wardak er overbevist om at mange av dem som kjemper for Taliban i dag er morgendagen soldater i Afghanistans nasjonale hær.

– Det er alle de som ikke kjemper av ideologiske grunner. Dem kan vi demobilisere og integrere. VI har gjort det før, like etter Talibans fall.

Han ønsker samtidig at USA forlenger sitt nærvær i Afghanistan, først og fremst for å hjelpe til å gjøre den afghanske hæren bedre.

Det arbeides nå hardt for å få en rammeavtale for strategisk samarbeid mellom Afghanistan og USA på plass før NATO-toppmøtet 20.–21. mai.

– Deretter starter samtalene om amerikanske baserettigheter fram til 2024 for alvor, fortalte president Karzai NRK under et intervju nylig.

Afghanerne har et sterkt ønske om å bli suverene herrer i eget hus så fort og så tydelig som mulig. NATO-landene har en sterk egeninteresse i at de skal lykkes. Det har også Taliban, men det er et stykke igjen før enighet om premissene.